20 år siden Tiananmen-massakren
Fra 15. april til 4. juni 1989 protesterte studenter og arbeidere for demokrati og frihet i Kina på den berømte plassen i Beijing. Den 3. og 4. juni gikk sikkerhetsstyrker inn for å rydde plassen for demonstranter. Resultatet var flere hundre døde. Etter massakren fulgte en massiv arrestasjonsbølge av aktivistene og deres støttespillere. 20 år senere kaster massakren fortsatt skygger.
– Fortsatt havner mennesker i fengsel eller omskoleringsleirer hvert eneste år, fordi de kritiserer myndighetenes fremgangsmåte da de knuste demonstrasjonene, eller fordi de krever et oppgjør med massakren, forteller Gerald Folkvord, Kina-ansvarlig i Amnesty International Norge.
Det er aldri vært noen objektiv gransking av hendelsene i 1989.
– Kinesiske myndigheter definerer demokratibevegelsen som et forsøk på å styrte regjeringen, forklarer Folkvord.
I det siste har flere høytstående kinesiske tjenestemenn uttalt at massakren på demonstrantene var nødvendig for å bevare sosial fred i Kina og sikre landets økonomiske fremgang.
– Personer som ble lemlestet, skadet for livet, har forgjeves prøvd å få oppreisning, eller i det minste nødvendig medisinsk behandling. Flere er blitt utsatt for ny forfølgelse fordi de har prøvd å få erstatning, sier Folkvord.
Derfor fortsetter kampen for Tiananmen-ofrene. 20 år senere.
Ding Zilin, en pensjonert universitetsprofessor, mistet sin 17 år gamle sønn da han ble skutt av soldater på Den himmelske freds plass i 1989. Ding har grunnlagt Tiananmen-mødrene, en gruppe på rundt 130 menneskerettighetsaktivister, hovedsakelig kvinner, hvis barn og nære familiemedlemmer ble drept eller skadet under massakren. Gruppen har samlet inn navn på mer enn 180 personer som ble drept og minst 70 som ble skadet, men man regner med at det reelle tallet er flere hundre drepte og skadde.
Gruppen ber jevnlig kinesiske myndigheter om å la de pårørende få lov til å vise sin sorg offentlig, at de stopper trakasseringen av ofre og pårørende, løslater alle som fortsatt sitter fengslet i forbindelse med demonstrasjonene i 1989 og gjennomfører en fullstendig og åpen etterforskning. Som følge av dette har medlemmer av gruppen blitt utsatt for trakassering, diskriminering og vilkårlige arrestasjoner. I fjor fikk gruppen for første gang tillatelse til å markere årsdagen for massakren på Den himmelske freds plass.