Den himmelske freds plass 1989: - Det var David mot Goliat
Den verdenskjente fotografen Stuart Franklin trodde ikke sine egne øyne da han så mannen som trassig stilte seg foran tanksene morgenen etter massakren på Den himmelske freds plass.
Publisert:
29. Mai 2014, kl. 09:33
|
Sist oppdatert:
29. Mai 2014, kl. 09:51
I dag, 25 år etter den historiske hendelsen i 1989 er dette bildet blitt et ikon, selve symbolet på enkeltmenneskets makt mot en mektig stat.
Stuart kom til Beijing en uke før den kinesiske regjeringens skandaløse angrep på en gruppe fredlige studenter om kvelden den 3. juni 1989.
Sjefen hans i fotobyrået Magnum hadde hørt at noen studenter hadde startet en sultestreik på den sentrale plassen i Beijing i april det året og at dette nå var i ferd med å utvikle seg til noe som skulle få historisk betydning. Stuart ble sendt for å dekke hendelsene.
- Jeg hadde virkelig lyst til å reise. Jeg visste at det som skjedde var alvorlig fordi det å opponere mot staten i Kina var en ganske farlig ting å gjøre, sier Stuart fra sitt hjem i London.
Fotografen ankom den kinesiske hovedstaden kun med ryggsekken og kameraene sine. Han leide en sykkel og bega seg rundt i byen og forsøkte å sette seg inn i hva det var som skjedde rundt ham.
Fra «Woodstock» til angrep
- Det var noe helt uvanlig. Da jeg kom, opplevde jeg atmosfæren som en «kinesisk Woodstock». Selv om det var sultestreikende i teltene, var det det også taler og musikk. Det var en slags rockefestival-stemning, sa han.
Men stemningen skulle snart bli dyster. Da tanksene dukket opp, ble det klart for oss at de kinesiske myndighetene ville gå til aksjon for å få slutt på det hele.
- Alt forandret seg da de militære rykket inn på plassen den 1. og 2. juni. De begynte å skyte, folk ble drept, og sakte men sikkert begynte angrepet.
Tank man
Ingen vet nøyaktig hvor mange mennesker som ble drept da den kinesiske hæren slo til mot studenter, fagforeningsledere og innbyggere i byen som var med i protestene på Den himmelske freds plass 3. og 4. juni.
Og ingen hadde forventet det som skjedde etterpå.
Ved soloppgang mandag 5. juni 1989 skyndte Stuart seg opp på balkongen i Beijing Hotel som lå tvers over gaten for Den himmelske freds plass. Utenlandske korrespondenter hadde samlet seg der for å dekke begivenhetene på plassen under dem.
Det var da de så ham.
Dagen etterpå da ha forsøkte å reise fra Beijing med filmen smuglet inn i teboksen til en fransk TV-produset, fikk Stuart en telefon fra nyhetsredaktøren i Magnum i Paris. Det eneste han sa var: «Fikk du bildet av mannen foran tansken?»
Det var da Stuart forsto at bildet hans ville gå inn i historien som selve symbolet på det som hadde skjedd i de dagene.
- Vi hadde ikke TV i Beijing så vi visste ikke hvor stort dette bildet skulle bli. BBC og andre nyhetsbyråer viste hendelsen over hele verden. Folk fikk se hvordan denne mannen formelig danset foran stridsvognen, fikk den til å dra seg bakover og stoppe. Det var det som gjorde bildet til et ikon, forklarer Stuart.
- Hvis dette hadde skjedd i dag, ville alle ha twitret om det. Alle ville ha fått dette bildet. Det er bare ett ord som kan oppsummere bildet, og det er mot. Den lille mann som gjennom sitt usedvanlige mot står opp mot en rekke tanks, rede til å ofre sitt eget liv for den sosiale rettferdigheten han kjempet for.
Stuart kom til Beijing en uke før den kinesiske regjeringens skandaløse angrep på en gruppe fredlige studenter om kvelden den 3. juni 1989.
Sjefen hans i fotobyrået Magnum hadde hørt at noen studenter hadde startet en sultestreik på den sentrale plassen i Beijing i april det året og at dette nå var i ferd med å utvikle seg til noe som skulle få historisk betydning. Stuart ble sendt for å dekke hendelsene.
- Jeg hadde virkelig lyst til å reise. Jeg visste at det som skjedde var alvorlig fordi det å opponere mot staten i Kina var en ganske farlig ting å gjøre, sier Stuart fra sitt hjem i London.
Fotografen ankom den kinesiske hovedstaden kun med ryggsekken og kameraene sine. Han leide en sykkel og bega seg rundt i byen og forsøkte å sette seg inn i hva det var som skjedde rundt ham.
Fra «Woodstock» til angrep
- Det var noe helt uvanlig. Da jeg kom, opplevde jeg atmosfæren som en «kinesisk Woodstock». Selv om det var sultestreikende i teltene, var det det også taler og musikk. Det var en slags rockefestival-stemning, sa han.
Men stemningen skulle snart bli dyster. Da tanksene dukket opp, ble det klart for oss at de kinesiske myndighetene ville gå til aksjon for å få slutt på det hele.
- Alt forandret seg da de militære rykket inn på plassen den 1. og 2. juni. De begynte å skyte, folk ble drept, og sakte men sikkert begynte angrepet.
Tank man
Ingen vet nøyaktig hvor mange mennesker som ble drept da den kinesiske hæren slo til mot studenter, fagforeningsledere og innbyggere i byen som var med i protestene på Den himmelske freds plass 3. og 4. juni.
Og ingen hadde forventet det som skjedde etterpå.
Ved soloppgang mandag 5. juni 1989 skyndte Stuart seg opp på balkongen i Beijing Hotel som lå tvers over gaten for Den himmelske freds plass. Utenlandske korrespondenter hadde samlet seg der for å dekke begivenhetene på plassen under dem.
Det var da de så ham.
En mann i hvit skjorte og mørke bukser med to bæreposer i hendene gikk opp foran en rekke tanks i Chang’an-avenyen. Han gikk fra side til side for å hindre tanksen i å komme videre. Tanksen fulgte bevegelsene hans.
- Vi ble skikkelig forbauset. Jeg hadde forventet å se tanks som sakte med sikkert skulle bevege seg fremover. Men at tanksen i stedet begynte å bevege seg rundt og forhandle med mannen var helt spesielt, sier Stuart.
- Det var et David mot Goliat-øyeblikk. Han virket så liten der han sto foran den store tanksen, og han ga oss følelsen av hvordan en enkelt mann kunne kontrollere statens makt.
I stor spenning trykket Stuart kamerautløseren slik han hadde gjort mange ganger tidligere i forsøket på å fange opp den spesielle stemingen under protestene i Kina.
- Da jeg tok bildet, trodde jeg at jeg var altfor langt unna. Jeg skulle gjerne ha vært nærmere; jeg skulle ha stått nede på gaten. Gjennom hodet mitt fløy glimt av tidligere berømte fotos, som da tsjekkerne demonstrerte foran foran russiske stridsvogner som rykket inn i Prag i 1968. Jeg tenkte at jeg var altfor langt unna til at dette kunne bli interessant. Dette er rart å tenke på når jeg nå ser gjennom bildene jeg tok for 25 år siden.
Fikk du bildet?
- Vi ble skikkelig forbauset. Jeg hadde forventet å se tanks som sakte med sikkert skulle bevege seg fremover. Men at tanksen i stedet begynte å bevege seg rundt og forhandle med mannen var helt spesielt, sier Stuart.
- Det var et David mot Goliat-øyeblikk. Han virket så liten der han sto foran den store tanksen, og han ga oss følelsen av hvordan en enkelt mann kunne kontrollere statens makt.
I stor spenning trykket Stuart kamerautløseren slik han hadde gjort mange ganger tidligere i forsøket på å fange opp den spesielle stemingen under protestene i Kina.
- Da jeg tok bildet, trodde jeg at jeg var altfor langt unna. Jeg skulle gjerne ha vært nærmere; jeg skulle ha stått nede på gaten. Gjennom hodet mitt fløy glimt av tidligere berømte fotos, som da tsjekkerne demonstrerte foran foran russiske stridsvogner som rykket inn i Prag i 1968. Jeg tenkte at jeg var altfor langt unna til at dette kunne bli interessant. Dette er rart å tenke på når jeg nå ser gjennom bildene jeg tok for 25 år siden.
Fikk du bildet?
Dagen etterpå da ha forsøkte å reise fra Beijing med filmen smuglet inn i teboksen til en fransk TV-produset, fikk Stuart en telefon fra nyhetsredaktøren i Magnum i Paris. Det eneste han sa var: «Fikk du bildet av mannen foran tansken?»
Det var da Stuart forsto at bildet hans ville gå inn i historien som selve symbolet på det som hadde skjedd i de dagene.
- Vi hadde ikke TV i Beijing så vi visste ikke hvor stort dette bildet skulle bli. BBC og andre nyhetsbyråer viste hendelsen over hele verden. Folk fikk se hvordan denne mannen formelig danset foran stridsvognen, fikk den til å dra seg bakover og stoppe. Det var det som gjorde bildet til et ikon, forklarer Stuart.
- Hvis dette hadde skjedd i dag, ville alle ha twitret om det. Alle ville ha fått dette bildet. Det er bare ett ord som kan oppsummere bildet, og det er mot. Den lille mann som gjennom sitt usedvanlige mot står opp mot en rekke tanks, rede til å ofre sitt eget liv for den sosiale rettferdigheten han kjempet for.