AmnestyMagasinet 1, 2008: Konflikten i Kaukasus: Menneskerettighets- forkjempere i fare

Ingusjetia, natt til 24. november 2007:

©AI

Oleg Orlov, den nåværende lederen for Memorial, blir kidnappet fra et hotell sammen med tre journalister fra TV-kanalen REN TV. De får plastposer over hodet og blir kjørt til et ukjent sted, banket opp og truet med å bli henrettet. Etter to timer forlates de i ødemarken, tynnkledd og barbeint. Ifølge det russiske nyhetsbyrået Interfax er det militære som skal ha stått bak kidnappingen. Hendelsen skjer to uker før parlamentsvalget i Russland.

©Den norske helsingforskomité

- Dette var en ren maktdemonstrasjon fra myndighetene. Når bevæpnede menn kan bortføre en av Russlands ledende enneskerettighetsaktivister fra et bevoktet hotell og føre ham ut av hovedinngangen med en plastpose over hodet, uten at noen forhindrer at dette skjer, viser det at forkjempere for menneskerettighetene ikke har noen støtte hos lokale myndigheter, sier Elisa Musaeva i organisasjonen Memorial.

Menneskerettighetskrise

Menn fra den tsjetsjenske paramilitære styrken OMON ­arresterer en mann ved hans hjem på et ukjent sted sør i Tsjetsjenia.

©AP

Selv om nyhetsbildet viser et tilsynelatende fredelig Kaukasus, er konflikten langt fra løst. Angrep, trakassering og bortføring av sikkerhetsstyrkene i Tsjetsjenia er utbredt. Både flyktninger og opprørsgrupper har beveget seg over grensene til de andre russiske republikkene i Kaukasus.

Myndighetenes jakt på terrorister stopper heller ikke ved grensen, og i de siste årene har konflikten også spredd seg til naborepublikkene Dagestan, Nord-Ossetia, Kabardino-Balkaria og Ingusjetia. Ingusjetiske nettsider melder om opptil 20-25 eksplosjoner og skyteepisoder i måneden. I Dagestan har minst 20 mennesker forsvunnet i perioden mellom januar og august 2007.

Amnesty kaller situasjonen i nordkaukasus en menneskerettighetskrise. I rapporten Human Rights Defenders at Risk in the North Caucasus fra november 2007 skriver Amnesty om stadige «forsvinninger», utenomrettslige henrettelser, bruk av tortur og urettferdige rettssaker. Overgriperne er i stor grad statsansatte myndighetspersoner som nyter full ­straffrihet. Menneskerettighetsforkjempere forteller at det er blitt vanskeligere å anmelde brudd på menneskerettighetene i om­rådet, siden flere og flere velger å tie i frykt for represalier fra myndighetene.

- Advokater, journalister og andre menneskerettighetsforkjempere er spesielt utsatt. Vi ser et urovekkende mønster der menneskerettighetsaktivister bevisst utsettes for overgrep de selv prøver å bekjempe, sier Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty International Norge.

Med loven i hånd

Kampen mot terror er blitt et påskudd for å holde regimekritikere nede og stanse menneskerettighetsforkjemperes arbeid.

- I retorikken blir vi som kjemper for menneskerettighetene fiender. Vi blir kalt sjakaler, sier Svetlana Gannusjkina. Hun er en av veteranene blant russiske menneskerettighetsforkjempere og vant Den norske Helsingforskomités Sakharovs frihetspris i 2007.

Under prisutdelingen hadde hun følgende oppfordring:

- Norske og andre vestlige lands myndigheter må ikke akseptere at Russland setter menneskerettighetsbevegelsen i samme bås som terro­rister og undertrykker dem under dekket av kampen mot terror.

Organisasjoner stenges

I april 2006 trådte den omstridte NGO-loven i kraft. Loven pålegger blant annet alle avdelingene til utenlandske ikke-statlige organisasjoner i Russland til å registrere seg på nytt som russiske organisasjoner. Alle organisasjoner plikter å levere omfattende rapporter, og dette gir russiske myndigheter utstrakt kontroll og innsyn i organisasjonenes aktiviteter og finanser. Loven er sterkt ­kritisert av utenlandske organisasjoner fordi den pålegger de allerede belastede organisasjonene i Russland ekstra byråkratiske oppgaver. Dette, i tillegg til at muligheten for å motta penger fra utlandet er begrenset, har ført til at flere organisasjoner har blitt stengt de siste to årene. De som fortsatt eksisterer tynges ned i byråkratisk arbeid som hindrer dem i å utføre sitt kjernearbeid.

Ved å bruke en utvidet definisjon på ekstremisme er det også mulig å anvende russisk straffelovgivningen mot redaktører og menneskerettighetsforkjempere. Da Stanislav Dmitirevsky, lederen for Den russisk-tsjetsjenske vennskapsforeningen, trykket en artikkel av Tsjetsjenias tidligere president Aslan Mashkadov i foreningens tidsskrift, ble han dømt for å ha oppfordret til rasistisk hat. I oktober 2006 bestemte domstolen i Nizjnij Novgorod seg for å legge ned Den russisk-tsjetsjenske vennskapsforeningen, fordi en person som er dømt for «ekstremisme» ifølge den nye NGO-lovgivningen, ikke kan være leder. Stanislav Dmitirevsky anket dommen, men den ble opprettholdt av høyesterett.

Seier i Strasbourg

Stadig flere tortur- og forsvinningssaker finner veien til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Dommene er pinlige for russiske myndigheter.

Flere saker der russiske myndigheter skal ha torturert, drept og bortført enkeltmennesker i finner veien til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). I fjor ble Russland funnet skyldig i grove menneskerettighetsbrudd i åtte enkeltsaker.

- EMD har vist seg som det kanskje viktigste instrumentet for menneskerettighetsforkjempere i Russland. Årsaken er at Russland fremdeles forholder seg til domstolen, og delvis retter seg etter de mange alvorlige dommene Russland har fått mot seg de siste par årene, mener Aage Borchgrevink, rådgiver i Den norske Helsing­forskomité.

Det viser seg at etter at Putin utnevnte Ramzan Kadyrov til president i Tsjetsjenia i februar 2007, har forekomstene av kidnappinger og forsvinninger blitt redusert i republikken.

- Antagelig er dette fordi Putin ga Kadyrov beskjed om å begrense overgrepene, noe som sannsynligvis skyldes innflytelsen fra EMD. Dommene er pinlige for russiske myndigheter, fortsetter han.

De siste to årene har EMD valgt å prioritere saker fra Nord-Kaukasus på grunn av det store omfanget og alvorlighetsgraden av overgrepene. Det er også et voksende problem at klagere til EMD blir forfulgt av myndighetene. Familien til forsvunne kan gå i flere år i uvisshet om skjebnen til slektningene, uten at myndighetene tar ansvar for å oppklare sakene.

Menneskerettighetsdomstolen betrakter russiske myndighetenes fremgangsmåte som umenneskelig og nedverdigende.

Michael Kuliani er Russlandskoordinator for Amnesty International Norge.

Noen av rettssakene Russland har tapt i EMD:

• Chitayev og Chiteyev mot Russland (18.01.07)

- søkerne var to etniske russere som ble arrestert i 2000 på grunn av mistanke om at de hadde kontakt med tsjetsjenske geriljastyrker. De ble brutalt torturert til en tilståelse.

• Alikhadzhiyeva mot Russland (5.juli 2007)

- søkerens sønn, en fremtredende tsjetsjensk politiker, ble arrestert av russiske tjenestemenn i sitt eget hjem i mai 2000. Ingen har sett ham siden. Han er antatt død.

• Bitiyeva mot Russland (21.juni, 2007) - Zura Bitiyeva, en politisk aktivist, som sendte inn en klage til menneskrettighetsdomstolen i 2000 for en vilkårlig arrestasjon, ble drept i sitt hjem sammen med sin mann, sønn og bror. Datteren som sendte søknaden lever i asyl i Tyskland.

• Imakayeva mot Russland (9.november 2006)

- søkerens mann «forsvant» i et forsøk på å finne deres «forsvunne» sønn. Mannen ble senere ­funnet med klare tegn på en voldelig død. Søkeren, Marzet Imakayeva, søkte asyl i USA.

• Musayev og andre mot Russland (26.juli, 2007) - menneskerettighetsdomstolen fant Russland skyldig i drap på 11 sivile mennesker i Novye Aldy, i februar 2000.

I alle sakene ble russiske myndigheter dømt til å utbetale økonomiske kompensasjoner eller oppreisning.

Kilder: www.nhc.no, www.humanrightshouse.org, www.amnesty.org