Kina: Advokaten som står opp mot myndighetenes urett

Å ta bladet fra munnen når det gjelder dødsstraffen kan være farlig i Kina. Det kan bli oppfattet som å utfordre statens autoritet.
Publisert: 10. Mai 2013, kl. 11:18 | Sist oppdatert: 1. jul 2013, kl. 15:52
I 2012 henrettet denne asiatiske gigantstaten flere mennesker enn i hele verden til sammen. Det eksakte antallet henrettelsen vil imidlertid aldri bli kjent fordi det forblir en statshemmelighet.

Ingen andre har vært mer frittalende når det gjelder denne irreversible og grusomme straffen enn Teng Biao, en 39 år gammel advokat og akademiker fra Beijing.

Han har dedikert de siste ti årene av sitt liv til kampen for menneskerettighetene i Kina. Hans kamp for politiske reformer og lovendringer har ført ham i fengsel, og han er blitt torturert og fratatt advokatbevilgningen. Trass i alt dette er han fast bestemt på å fortsette sin kamp.

For noen år siden var han med på å danne «China Against the Death Penalty» som er et nettverk av advokater som arbeider med dødsstraffsaker, spesielt saker der det er snakk om tortur, psykisk syke og gale domsavgjørelser.

Han skrev en gang «Det kinesiske folk er for blodtørstige til å oppgi statens favorittmetode for søt hevn - dødsdommen.»

- Det er en lang vei å gå når det gjelder å få slutt på dødsstraffen. Jeg vet ikke hvor lang, men vi må fortsette å prøve, sa han i et intervju i Hong Kong, der han er gjesteforeleser ved det kinesiske universitetet i Hong Kong.

Urettferdige rettssaker
Amnesty Internationals siste globale dødsstraffrapport beskriver hvordan dødsdommene i Kina fortsatt idømmes etter urettferdige rettssaker. For Teng Biao er dette det viktigste forholdet det haster å gjøre noe med.

Det viktigste er å få redusert antallet justismord. Domstolene er ikke uavhengige. Dommerne er under innflytelse av og ofte kontrollert av det lokale politiet eller av kommunistpartiet.

I mange av sakene hvor politiet har torturert den mistenkte bruker dommene dette som bevis, selv om de vet at tilståelsen er oppnådd på ulovlig måte. En dommer skal egentlig se bort fra bevis som er kommet frem under tortur, men fordi domstolene ikke er uavhengige hører de istedet på politiet og talsmenn for kommunistpartiet.

Begrenset utvikling
Utviklingen har gått sakte, men i løpet av de to siste årene har det allikevel kommet noen begrensede reformer. Antallet forbrytelser som straffes med dødsdom er for eksempel redusert og mer makt er gitt til Folkets Høyesterett, Kinas høyeste domstol, til å omgjøre alle dødsdommer. Teng Biao stiller seg imidlertid skeptisk til hvilke forandringer disse reformene vil utgjøre.

De nye lovene betyr utvikling, men i realiteten er det forskjell på hva som står i loven og hvordan den anvendes i praksis. Det er svært sjelden at en kjennelse i en lavere domstol blir omgjort ved anke. Hvis en sak blir omgjort, vil dette sette den lokale dommeren i et dårlig lys, og mange høyere domstoler er derfor uvillige til å gjøre det.

Forandringene kan kanskje føre til at antallet henrettelser går ned, men en juridisk reform av virkelig betydning er fortsatt vanskelig å få til.

I tillegg til å arbeide for endringer i Kinas juridiske system, tar også «Kina mot dødsstraffen» individuelle saker for folk som risikerer dødsstraff.

- Vi har en gruppe advokater som familiene kan kontakte og be om hjelp. Andre ganger kan det være vi som kontakter familien etter å ha lest rapporter. Vi kan bli involvert i saker helt fra arrestasjon og forsvare vedkommende helt fra den første rettssaken og hele veien gjennom rettssystemet. Andre ganger følger vi saken fra sidelinjen og gir en vurdering av prosedyren, sier Teng Biao.

Urettferdig straff
Gruppen sendte nylig en appell til kinesiske myndigheter om ikke å henrette Li Yan. Hun ble dømt til døden for å ha drept sin mann til tross for at det forelå bevis for at hun lenge hadde måtte leve med vold i ekteskapet.

Amnesty Internationals eksperter uttrykte bekymring over at dommeren ikke tok nok hensyn til bevisene for overgrepene og lidelsene hun hadde måttet holde ut med.

Li Yans sak vakte stor oppmerksomhet både i Kina og utenfor landets grenser. Titusener ba om at hun ikke skulle henrettes.

Det haster med saken hennes, for hun kan bli henrettet når som helst. Vi vil gjøre vårt ytterste for å hjelpe henne, fortsetter Teng Biao.

- Saken hennes er også et svært godt eksempel på hvorfor det er nødvendig å avskaffe dødsstraffen i Kina. Men de fleste av sakene våre er ikke som denne, majoriteten av de tiltalte er uskyldig.

Les mer og signer aksjonen for å stanse henrettelsen av Li Yan her

På spørsmålet om Kina vil komme til å avskaffe dødsstraffen i hans livstid svarer han ærlig:
- Jeg tror det blir vanskeligere å avskaffe dødsstraffen enn å utvikle et demokratisk system. Uten demokrati kan Kina ikke avskaffe dødsstraffen. Mange menneskerettighetsaktivister er imidlertid optimistiske når det gjelder veien mot demokrati.

Slik optimisme kan trenges når man står overfor verdens største bøddel. Teng Biaos mot og troen på det han gjør skinner gjennom når han snakker om sitt arbeid.

- Jeg kan ikke gi opp. Jeg har et ansvar. Det jeg gjør er rett, og jeg føler at jeg bidrar til en bedre politikk og et bedre Kina.


FAKTA OM DØDSSTRAFF I 2012:
  • Minst 682 mennesker ble henrettet i løpet av 2012. Henrettelsene var fordelt på 21 land. (Tallene for 2011 var minst 680 fordelt på samme antall land)
  • Landene som henrettet flest var Kina, Iran, Irak, Saudi-Arabia, USA og Yemen i den rekkefølgen.
  • Kina henrettet flere enn resten av verden til sammen. Denne statistikken sees på som en statshemmelighet i Kina og det er vanskelig å finne nøyaktige tall. Tallene fra Kina inngår ikke i det totale antall henrettelser i 2012 på 682.
  • Irak har hatt en drastisk oppgang i henrettelser fra 68 i 2011 til 129 i 2012.
  • Noen land som ikke har henrettet på flere år gjenopptok praksisen i 2012. Pakistan hadde sin første henrettelse på fire år, India den første på åtte år og Gambia gjennomførte sin første henrettelse på nesten 30 år.
  • Minst 23 286 mennesker satt på dødsceller i utgangen av 2012.
  • Minst 1722 mennesker ble dømt til døden i 2012, fordelt på 58 land.
  • Henrettelsesmetodene som brukes i verden er halshugging, henging, giftsprøyter og skyting.
  • Iran, Nord-Korea, Saudi-Arabia og Somalia benyttet seg av offentlige henrettelser.
  • Mennesker blir fortsatt dømt til døden verden over på andre grunnlag enn overlagt drap. Narkotikakriminalitet, utroskap, blasfemi, voldtekt og økonomisk kriminalitet er noen av lovbruddene mennesker har fått dødsdommer for i 2012.