MGP-festen over: Hva nå, Aserbajdsjan?
Glitteret børstes bort, journalistene pakker sakene sine og drar hjem. Men hvordan blir situasjonen for folket i Aserbajdsjan?
Publisert:
25. Mai 2012, kl. 14:18
|
Sist oppdatert:
29. Mai 2012, kl. 15:47
Etter en uke med musikkfest i Baku, er det tilbake til hverdagen for aserbajdsjanerne. Det store spørsmålet nå er om det internasjonale mediefokuset på menneskerettighetsbruddene i landet vil gjøre noen forskjell.
- På kort sikt er det ingenting som tyder på at MGP vil føre til forbedringer for annerledes tenkende i Aserbajdsjan, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
- Men vi kan håpe på at fokuset på menneskerettighetssituasjonen i landet har lært myndighetene en lekse om at det ikke nytter å "sminke" seg til internasjonal støtte. Hvis vi klarer å opprettholde et visst trykk på myndighetene skjønner de kanskje at virkelige endringer er det eneste som gir virkelig "good will". I tillegg tror jeg aktivistene har opplevd at deres stemmer har blitt hørt av alle som har fulgt nyhetene denne uken.
Skriv under på aksjon: Krev ytringsfrihet i Aserbajdsjan
Slo ned folk foran Amnesty
Amnestys kommunikasjonsrådgiver Kristina Høyer var i Baku hele denne uken, og var selv vitne til hvordan sikkerhetspoliti fjernet demonstranter med vold, rett foran en rekke journalister fra hele verden.
- Vi i Amnesty er overrasket over at myndighetene så åpenlyst fjerner aktivister og demonstranter, og at det ikke blir holdt mer skjult, sa Høyer i et intervju med nettutgaven til Drammens Tidende.
At myndighetene ikke gjorde mer for å skjule sitt brutale handlingsmønster, vekker stor bekymring for veien videre etter Eurovision-finalen. Amnesty-sjef John Peder Egenæs er sjokkert over måten regimet i Aserbajdsjan har opptrått hele denne uken.
- Myndighetene i Aserbajdsjan ønsket å framstille et glansbilde av seg selv, forsetter Egenæs.
- Men de klarte ikke å skjule sitt virkelige jeg når demonstranter tok til gatene. Dette viser at silkehanskene var trukket over den samme jernneven som slår ned på all form for opposisjon til hverdags. Når hverdagen vender tilbake har vi alle et ansvar for å fortsette å rette søkelyset mot det virkelige Aserbajdsjan der de som synger for demokrati blir kneblet og mishandlet.
Represalier i vente
Den aserbajdsjanske jurnalisten Khadija Ismayilova tror at mange aktivister vil måtte betale for sine ytringer i forbindelse med MGP.
- Straff vil vente, sa Ismayilova, som nylig var på besøk i Norge for å fortelle om menneskerettighetssituasjonen i hjemlandet.
Likevel oppfordrer hun medborgerne sine til å fortsette å si ifra om urettferdighet og overgrep, og benytte seg av at Serbajdsjan for en gangs skyld har vært i medienes søkelys.
- Det er viktig å gjøre dette mens man fortsatt har sjansen, mener Ismayilova.
Les saken: Journalist banket bevisstløs
Ismayilova får støtte av John Peder Egenæs, som også er meget bekymret for hva som kommer til å skje med menneskerettighetsforkjemperne i landet. Amnesty aksjonerer for tiden for 17 samvittighetsfanger, som sitter fengslet fordi de har protesert mot grov undertrykkelse og urettferdighet.
- Jeg er sikker på at de modige aktivistene og journalistene som avslører det aserbajdsjanske regimets brutalitet og korrupsjon kommer til å fortsette sin kamp i landet, sier Egenæs.
Han understreker at det er viktig at de fortsatt får støtte fra organisasjoner, medier og myndigheter som har gitt dem en viss beskyttelse under MGP.
- Når lampene slukkes og kameraene skrus av frykter jeg at myndighetene vender oppmerksomheten fra pr-sirkuset MGP var til å skulle straffe dem som de mener ville 'ødelegge' denne muligheten for dem. Da kan arenaene fort bli fengselsceller og ikke musikkpalass, sier Egenæs.
Rev folks hjem - bygget konserthall
Årets Eurovision-finale i Baku fremsto som en lekeplass for presidentfamilien. Presidentfruen Mehriban Alijev ledet forberedelsene til festen, og svigersønnen var pauseunderholdning under gårsdagens finale.
Men det var ikke bare sceneshowet som måtte forbedres.
En mendge familier har sett hjemmene sine bli jevnet med jorden for å gjøre plass til konserthallen Crystal Arena, kronjuvelen i Bakus Eurovision-feiring. Under en pressekonferanse holdt av menneskerettighetsforkjempere tidligere denne uken uttalte Leyla Yunus, leder i organisasjonen Peace and Democracy, at godt over 2000 hus har blitt revet i Baku alene.
Yunus fortalte VG at rundt 20 000 mennesker har blitt direkte berørt av myndighetenes tvangsforflyttinger i forbindelse med forberedelsene til Europas største fest. Avisen meldte videre at riving av hus ble gjennomført så sent som i april, for at det perfekte bildet skulle være klart til finalen.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har intervjuet 52 familier som har blitt tvangsflyttet. De melder om mangelfull informasjon om når tvangsflyttingen måtte finne sted. I noen tilfeller fikk ikke familiene offisiell beskjed på forhånd i det hele tatt. Rykter fra venner og naboer var det eneste de hadde å basere seg på.
FAKTA:
- På kort sikt er det ingenting som tyder på at MGP vil føre til forbedringer for annerledes tenkende i Aserbajdsjan, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty i Norge.
- Men vi kan håpe på at fokuset på menneskerettighetssituasjonen i landet har lært myndighetene en lekse om at det ikke nytter å "sminke" seg til internasjonal støtte. Hvis vi klarer å opprettholde et visst trykk på myndighetene skjønner de kanskje at virkelige endringer er det eneste som gir virkelig "good will". I tillegg tror jeg aktivistene har opplevd at deres stemmer har blitt hørt av alle som har fulgt nyhetene denne uken.
Skriv under på aksjon: Krev ytringsfrihet i Aserbajdsjan
Slo ned folk foran Amnesty
Amnestys kommunikasjonsrådgiver Kristina Høyer var i Baku hele denne uken, og var selv vitne til hvordan sikkerhetspoliti fjernet demonstranter med vold, rett foran en rekke journalister fra hele verden.
- Vi i Amnesty er overrasket over at myndighetene så åpenlyst fjerner aktivister og demonstranter, og at det ikke blir holdt mer skjult, sa Høyer i et intervju med nettutgaven til Drammens Tidende.
At myndighetene ikke gjorde mer for å skjule sitt brutale handlingsmønster, vekker stor bekymring for veien videre etter Eurovision-finalen. Amnesty-sjef John Peder Egenæs er sjokkert over måten regimet i Aserbajdsjan har opptrått hele denne uken.
- Myndighetene i Aserbajdsjan ønsket å framstille et glansbilde av seg selv, forsetter Egenæs.
- Men de klarte ikke å skjule sitt virkelige jeg når demonstranter tok til gatene. Dette viser at silkehanskene var trukket over den samme jernneven som slår ned på all form for opposisjon til hverdags. Når hverdagen vender tilbake har vi alle et ansvar for å fortsette å rette søkelyset mot det virkelige Aserbajdsjan der de som synger for demokrati blir kneblet og mishandlet.
Represalier i vente
Den aserbajdsjanske jurnalisten Khadija Ismayilova tror at mange aktivister vil måtte betale for sine ytringer i forbindelse med MGP.
- Straff vil vente, sa Ismayilova, som nylig var på besøk i Norge for å fortelle om menneskerettighetssituasjonen i hjemlandet.
Likevel oppfordrer hun medborgerne sine til å fortsette å si ifra om urettferdighet og overgrep, og benytte seg av at Serbajdsjan for en gangs skyld har vært i medienes søkelys.
- Det er viktig å gjøre dette mens man fortsatt har sjansen, mener Ismayilova.
Les saken: Journalist banket bevisstløs
Ismayilova får støtte av John Peder Egenæs, som også er meget bekymret for hva som kommer til å skje med menneskerettighetsforkjemperne i landet. Amnesty aksjonerer for tiden for 17 samvittighetsfanger, som sitter fengslet fordi de har protesert mot grov undertrykkelse og urettferdighet.
- Jeg er sikker på at de modige aktivistene og journalistene som avslører det aserbajdsjanske regimets brutalitet og korrupsjon kommer til å fortsette sin kamp i landet, sier Egenæs.
Han understreker at det er viktig at de fortsatt får støtte fra organisasjoner, medier og myndigheter som har gitt dem en viss beskyttelse under MGP.
- Når lampene slukkes og kameraene skrus av frykter jeg at myndighetene vender oppmerksomheten fra pr-sirkuset MGP var til å skulle straffe dem som de mener ville 'ødelegge' denne muligheten for dem. Da kan arenaene fort bli fengselsceller og ikke musikkpalass, sier Egenæs.
Rev folks hjem - bygget konserthall
Årets Eurovision-finale i Baku fremsto som en lekeplass for presidentfamilien. Presidentfruen Mehriban Alijev ledet forberedelsene til festen, og svigersønnen var pauseunderholdning under gårsdagens finale.
Men det var ikke bare sceneshowet som måtte forbedres.
En mendge familier har sett hjemmene sine bli jevnet med jorden for å gjøre plass til konserthallen Crystal Arena, kronjuvelen i Bakus Eurovision-feiring. Under en pressekonferanse holdt av menneskerettighetsforkjempere tidligere denne uken uttalte Leyla Yunus, leder i organisasjonen Peace and Democracy, at godt over 2000 hus har blitt revet i Baku alene.
Yunus fortalte VG at rundt 20 000 mennesker har blitt direkte berørt av myndighetenes tvangsforflyttinger i forbindelse med forberedelsene til Europas største fest. Avisen meldte videre at riving av hus ble gjennomført så sent som i april, for at det perfekte bildet skulle være klart til finalen.
Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har intervjuet 52 familier som har blitt tvangsflyttet. De melder om mangelfull informasjon om når tvangsflyttingen måtte finne sted. I noen tilfeller fikk ikke familiene offisiell beskjed på forhånd i det hele tatt. Rykter fra venner og naboer var det eneste de hadde å basere seg på.
FAKTA:
- Aserbajdsjan har store oljerikdommer. Rikdommer som i stor grad styres av én familie, nemlig presidentfamilien. President Ilham Alijev arvet rollen som landets øverste leder etter sin far i 1993, og familien har i stor grad kontroll over landets oljeformue.
- Korrupsjon er et kjempeproblem. Landet havnet i 2011 på 143. plass, av 180, på Corruption Perception Index’ oversikt over korrupsjon i verden.
- Både FN og Verdensbanken refererer til den internasjonale fattigdomsgrensen som 1.25 dollar om dagen. Den ble justert opp fra 1 dollar av Verdensbanken i 2008.
- Ifølge FN-tall fra 2006 lever 20 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Samtidig melder FN at 50 prosent av befolkningen bor i rurale områder, og disse har vanligvis en gjennomsnittinntekt i måneden som ligger under fattigdomsgrensen.