Teller ned til Amnestys TV-aksjon

De skal skaffe over 100.000 bøssebærere, toppe fjorårets rekordresultat og sikre gode bøssebærerruter.  
Publisert: 14. aug 2012, kl. 11:05 | Sist oppdatert: 14. aug 2012, kl. 11:06
For Lene, Alexander og Hilde startet nedtellingen til 21. oktober denne uka, da de ble kurset av Amnesty og TV-aksjonen om hvordan de sikrer mest penger i bøssa under årets tv-aksjon. Amnesty har møtt tre av høstens fylkes- og byaksjonsledere.
Aksjonslederne har ansvaret for å sikre at det er nok bøssebærere under tv-aksjonen, ta med lokalt næringsliv på laget og holde kontakten med lokallagene.
Lokalpatriotisme er et sikkert kort, råder innsamlingsleder Kathinka Kjellsen lederne.
- Det er viktig å trigge trøtte ordførere til å legge merke til nabokommunen og tenke: "Shit, de tar dette seriøst. Jeg kan ikke være bekjent av at de slår oss igjen".
Skal sikre Svalbard-rekord
- Jeg vil ikke være snobbete opp mot de andre komiteene, men TV-aksjonen er stort for oss på Svalbard. Etter de siste intense dagene med TV-aksjon ligger vi lavt i terrenget, da er folk ganske fed-up av TV-aksjonen, forteller Lene Villumsen, aksjonsleder på Svalbard.
Svalbard toppet fjorårets innsamlingsaksjon med 516 kroner per hver av de 2500 Svalbard-innbyggerne, fulgt av fastlands-Norge og Utsira, der folk gav 352 kroner per hode.
Det mangler ikke på originale ideer blant aksjonslederne i år.
- Noen auksjonerer bort en snekker for én dag, en to ukers forskningsreise, to glass plommesyltetøy eller auksjonariusens klær som vi har fått fra Moods of Norway. Det auksjoneres bort kokker som lager tiretters middag på hotell, som ikke auksjoneres bort billig, det blir en fest i seg selv, sier aksjonslederen.
Tette samfunn
Forskningsmiljøet på Svalbard deltar også aktivt, med auksjonering av isgrotteturer med professorer i is.
- Hvorfor er folk så aktive?
- Det er en tradisjon at folk er dedikerte, så handler det om at vi som kommer etterpå skal holde det hele i gang. Svalbard består av et tett, nært samfunn og det smitter lett over. For noen husholdninger er det snakk om å gi flere tusen kroner, samtidig som ingen må føle seg presset til å gi, sier Villumsen, som forteller om et lokalsamfunn der vaktmestere og andre bidrar med tjenester som det er vanskelig å omsette i penger.

Aksjonslederen fra Svalbards første minne fra TV-aksjonen er året da hun hadde flyttet til Norge fra Danmark.
- Jeg husker jeg gikk nede på Vålerenga og hadde så fryktelig lyst til å gå. Men jeg var høygravid og tok ikke sjansen på all trappegåingen. Sønnen min ble født noen uker etter TV-aksjonen, sier Villumsen.
Skal svi litt å gi
Svalbardstrategien er offensiv.
- Det skal svi litt å gi, sier Villumsen.
- Vi lar oss ikke stoppe av et nei. Vi er hjulpet av tradisjonene. Vi ringer og sier: "Synes du ikke at dere skal gi til TV-aksjonen?" Det arrangeres lotteri med scooter som premie, eller en bil og i år en 12 dagers forskningsreise til Grønland, sier Villumsen, som mener det er enklere å gi på Svalbard.
- Men giverglede opplever jeg uansett enten det er Oslo eller Svalbard. Men her er det enklere å få større overskudd, vi har lav arbeidsledighet. Det er lettere å rulle ballen.
Hårete mål
Mens Lene Villumsen på Svalbard trenger 24, maks 30 bøssebærere, må Alexander Huse, nå byaksjonskoordinator i Trondheim skaffe vel 1500. I fjor var han områdeleder for TV-aksjonen i Trondheim. Han fikk erfare hvor viktig det er å planlegge i god tid på forhånd. Synlighet og informasjon er kjernen for å lykkes, mener Alexander.
- To uker før var ikke opplegget klart. Det er viktig å tenke struktur hele veien, planlegging og en full bøssebærerdekning, sier han.
Men kan han bekrefte bøssemyten om at det er unge fedre med barn som bringer mest mynt i bøssa?
- Dersom strides de lærde, mener Alexander.
- Men fra i fjor så vi at foreldre med barn vekker giverglede, forteller han.
Bøsseløyper
Hun har gått med bøsse fra hun var liten: Hilde Rusten er nå byaksjonskoordinator i Bergen.
Dugnadsånden er viktig for Hilde, og som aksjonsleder er hun mest opptatt av å tilpasse bøsserutene til de forskjellige bøssebærerne.
Under fjorårets aksjon kom 114 av 219 millioner via bøssene. Halvparten av bøssebærerne i Norge går ut år etter år- i allslags vær.
- Det er viktig å få til overkommelige ruter for bøssebærerne. Nok informasjon om formålet er viktig. Det avgjørende er å få motiverte og riktige personer til riktige ruter. Rutene må være tilpasset ulike typer bøssebærere, slik som at funksjonshemmede kan ta noen ruter eller at mer rutinerte kan ta de vanskelige rutene, sier Rusten, som identifiserer seg med Amnesty.

- Når jeg tenker Amnesty, tenker jeg først og fremst på politiske fanger og det å skape et lys i mørke kroker, samtidig et engasjement som er vidt som mot vold mot kvinner. Jeg liker engasjementet i bunn: Jo mer man står på, jo mer kan man oppnå for utsatte mennesker som trenger hjelp, sier Rusten.
Romfolk-diskusjon
Rusten mener hun er forberedt på å bli bedt om å være konkret mot publikum på hva TV-aksjonspengene skal gå til.
- Men det kan bli mer målbart for folk ved at aksjonen kan gjøre at flere personer skal kunne arbeide med å endre lovverk i land som bryter menneskerettighetene, sier hun.
Romfolket, som også er tema i høstens kampanje, er også viktig for Rusten.
- Romfolket og diskrimineringen de blir utsatt for er viktig sak. Det er viktig å se den diskrimineringen de blir utsatt for i hjemlandet og ikke bare hvordan det påvirker vår hverdag i Norge, sier koordinatoren.


SKAL SIKRE NY SVALBARD-REKORD:
Lene Villumsen, aksjonsleder på Svalbard:
- Det er ingen som ikke engasjerer seg på Svalbard. Skolene, turnforeninger og barnehager er med. Thailenderne på Svalbard holder lysfest samtidig med TV-aksjonsdagen, og folk får nydelig thaimat. For oss på Svalbard fører det til at vi dras med inn i tradisjoner som blir med inn i TV-aksjonen.
HÅRETE MÅL: Alexander Huse, aksjonskoordinator i Trondheim:
- Det er viktig å satse langt inn i himmelen, ikke bare realistisk. Målene må være så hårete som man kan få dem. Da får man inn mer penger.
SJØLØVER OG MOTBAKKELØP: Heidi Rusten, aksjonskoordinator i Bergen:
- Bergen har mye å gå på opp mot næringslivet. Det er viktig å bruke nettverk og finne en god sak som vekker konkurransementaliteten. Det er muligens tidlig å si, men jeg har tenkt på et motbakkeløp mot Stoltzekleiven, der man tar i bruk byfjellene. I tillegg er det planlagt en sjøløveauksjon, der det blir auksjon for beste navn for sjøløvene i Akvariet.