Vestlige våpen mot den arabiske våren
USA, Russland og flere europeiske land har levert store mengder våpen til undertrykkende regimer i Midt-Østen og Nord-Afrika før opprørene, viser en ny Amnesty-rapport. De samme våpnene ble og blir fortsatt brukt til å å drepe, såre og fengsle tusenvis av fredlige demonstranter.
Publisert:
21. okt 2011, kl. 11:04
|
Sist oppdatert:
24. Jan 2012, kl. 15:40
Dette fremkommer av en ny rapport fra Amnesty International som omhandler våpenoverføringer til Bahrain, Egypt, Libya, Syria og Jemen siden 2005 Arms Transfers To The Middle East and North Africa: Lessons For An Effective Arms Trade Treaty.
Våpeneksporten ble gjennomført til tross for at man visste at det var en stor risiko for at våpnene kunne bli brukt til å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd. Rapporten setter fokus på de alvorlige mangler i de eksisterende kontrollmekanismer for våpeneksport og understreker behovet for en effektiv global våpenhandelsavtale som ivaretar menneskerettighetene.
Vestlig dobbeltmoral
- Mange av de regjeringene som nå sier at de står solidarisk med befolkningen i Midt-Østen og Nord-Afrika er de samme som inntil nylig forsynte disse landene med våpen, ammunisjon og utstyr for militære og politi. De samme våpnene og utstyret er brukt til å drepe, såre og fengsle tusenvis av fredlige demonstranter i Tunis og Egypt og som i dag brukes av sikkerhetsstyrkene i Syria og Jemen, sier Helen Hughes, Amnestys etterforsker på våpenhandel.
Av rapporten fremgår det at hovedleverandøren av våpen til disse fem landene var Østerrike, Belgia, Bulgaria, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Storbritannia og USA.
Minst elleve land har levert militær assistanse eller tillatt eksport av våpenutstyr og ammunisjon til Jemen der over 200 demonstranter i år har mistet livet. Blant disse landene er Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Italia, Russland, Tyrkia, Ukraina, Storbritannia og USA.
Til tross for at myndighetene i Jemen fortsatt slår brutalt ned på demonstranter, har det internasjonale samfunn unnlatt å iverksette tiltak som kan demme opp for våpentilførselen til landet.
Mangelfull rapportering
Fordi svært få land offisielt rapporterer om våpenhandel med den syriske regjeringen, er det vanskelig å få tak i statistikk om dette. Det er imidlertid kjent at den største våpenleverandøren til Syria er Russland. Ifølge meldinger utgjør deres våpensalg til Syria omtrent 10% av landets våpeneksport. Russland offentliggjør ikke årlige rapporter om sitt våpensalg, og våpensalget til regionen kan derfor ikke kvantifiseres.
I årene mellom 2005 og 2009 ga India tillatelse til å forsyne Syria med væpnete kjøretøyer, og Frankrike solgte ammunisjon.
Europeisk lisensiert eksport til Gaddafi
Amnesty International har identifisert ti land hvis regjeringer etter 2005 har lisensiert forsyning av våpenutstyr, ammunisjon og tilleggsutstyr til oberst Mu’hammar al-Gaddafis regime. Blant disse landene er Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia. Under den pågående konflikten har Gaddafis styrker begått krigsforbrytelser og overgrep som kan betegnes som forbrytelser mot menneskeheten.
Spansk klasevåpenammunisjon og MAT-120 granatprosjektiler, lisensiert for salg i 2007, ble funnet i Misrata av Amnesty da byen ble utsatt for granatangrep fra Gaddafis styrker tidligere i år. Dette er utstyr som nå er forbudt i henhold til konvensjonen mot klasevåpen, og som Spania undertegnet mindre enn et år før de solgte det til Libya.
Tunge våpen fra Sovjet-tiden
Det meste av de tunge våpnene som Amnesty fant i Libya ser ut til å ha blitt fremstilt under Sovjet-tiden og er av russiske eller sovjetisk fabrikat. Dette gjelder spesielt Grad-rakettene som rammer vilkårlig og som er mye brukt av begge parter i konflikten. Noe av ammunisjonen som ble funnet, som for eksempel Type 72 antitank-miner, tennrør til raketter og 15 mm. artilleri, var av kinesisk, bulgarsk og italiensk fabrikat.
Til Egypt har minst tjue stater har solgt og levert lettere våpen, ammunisjon, tåregass og opprørskontrollutstyr. USA har vært den største leverandøren, med en årlig levering for 1.3 milliarder dollar. Av andre land kan nevnes Østerrike, Belgia, Bulgaria, Italia og Sveits.
Geværer ble mye brukt av sikkerhetsstyrkene både i Egypt og Bahrain, og mange av drapene skyldes utstrakt bruk av geværer.
-Eksportmekanismene er ikke effektive nok
Til tross for at det internasjonale samfunn i løpet av året har innført restriksjoner på våpenoverføringer til Bahrain, Egypt, Libya og Jemen, frykter Amnesty at de våpeneksportmekanismer vi har i dag ikke er effektive nok; de har ikke vært til hinder for tidligere overføringer.
– Når man står overfor en menneskerettighetskrise bærer våpenembargoer ofte preg av å være for puslete og altfor sene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge
- Det verden trenger er en klar ”sak til sak”-evaluering av hver eneste våpenoverføring. Dersom det foreligger en risiko for at våpnene vil bli brukt til å begå eller foranledige alvorlige menneskerettighetsbrudd, må overføringen stanses, sier han.
Denne pro-aktive ”gylne regel” finnes allerede i FNs utkast til en våpenhandelsavtale som skal behandles av FN i februar.
- Dersom de store våpeneksportørene ikke godtar denne gylne regel men samvittighetsløst fortsetter sin ”business as usual”-holdning og fortsetter å nøre opp under menneskerettighetskriser slik vi har vært vitne til i Midt-Østen og Nord-Afrika i år, vil dette føre til ytterligere unødvendig tap av liv og undergrave den globale sikkerheten, advarer Egenæs.
Les hele rapporten
Arms Transfers To The Middle East and North Africa: Lessons For An Effective Arms Trade Treaty
Våpeneksporten ble gjennomført til tross for at man visste at det var en stor risiko for at våpnene kunne bli brukt til å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd. Rapporten setter fokus på de alvorlige mangler i de eksisterende kontrollmekanismer for våpeneksport og understreker behovet for en effektiv global våpenhandelsavtale som ivaretar menneskerettighetene.
Vestlig dobbeltmoral
- Mange av de regjeringene som nå sier at de står solidarisk med befolkningen i Midt-Østen og Nord-Afrika er de samme som inntil nylig forsynte disse landene med våpen, ammunisjon og utstyr for militære og politi. De samme våpnene og utstyret er brukt til å drepe, såre og fengsle tusenvis av fredlige demonstranter i Tunis og Egypt og som i dag brukes av sikkerhetsstyrkene i Syria og Jemen, sier Helen Hughes, Amnestys etterforsker på våpenhandel.
Av rapporten fremgår det at hovedleverandøren av våpen til disse fem landene var Østerrike, Belgia, Bulgaria, Tsjekkia, Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Storbritannia og USA.
Minst elleve land har levert militær assistanse eller tillatt eksport av våpenutstyr og ammunisjon til Jemen der over 200 demonstranter i år har mistet livet. Blant disse landene er Bulgaria, Tsjekkia, Tyskland, Italia, Russland, Tyrkia, Ukraina, Storbritannia og USA.
Til tross for at myndighetene i Jemen fortsatt slår brutalt ned på demonstranter, har det internasjonale samfunn unnlatt å iverksette tiltak som kan demme opp for våpentilførselen til landet.
Mangelfull rapportering
Fordi svært få land offisielt rapporterer om våpenhandel med den syriske regjeringen, er det vanskelig å få tak i statistikk om dette. Det er imidlertid kjent at den største våpenleverandøren til Syria er Russland. Ifølge meldinger utgjør deres våpensalg til Syria omtrent 10% av landets våpeneksport. Russland offentliggjør ikke årlige rapporter om sitt våpensalg, og våpensalget til regionen kan derfor ikke kvantifiseres.
I årene mellom 2005 og 2009 ga India tillatelse til å forsyne Syria med væpnete kjøretøyer, og Frankrike solgte ammunisjon.
Europeisk lisensiert eksport til Gaddafi
Amnesty International har identifisert ti land hvis regjeringer etter 2005 har lisensiert forsyning av våpenutstyr, ammunisjon og tilleggsutstyr til oberst Mu’hammar al-Gaddafis regime. Blant disse landene er Belgia, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia. Under den pågående konflikten har Gaddafis styrker begått krigsforbrytelser og overgrep som kan betegnes som forbrytelser mot menneskeheten.
Spansk klasevåpenammunisjon og MAT-120 granatprosjektiler, lisensiert for salg i 2007, ble funnet i Misrata av Amnesty da byen ble utsatt for granatangrep fra Gaddafis styrker tidligere i år. Dette er utstyr som nå er forbudt i henhold til konvensjonen mot klasevåpen, og som Spania undertegnet mindre enn et år før de solgte det til Libya.
Tunge våpen fra Sovjet-tiden
Det meste av de tunge våpnene som Amnesty fant i Libya ser ut til å ha blitt fremstilt under Sovjet-tiden og er av russiske eller sovjetisk fabrikat. Dette gjelder spesielt Grad-rakettene som rammer vilkårlig og som er mye brukt av begge parter i konflikten. Noe av ammunisjonen som ble funnet, som for eksempel Type 72 antitank-miner, tennrør til raketter og 15 mm. artilleri, var av kinesisk, bulgarsk og italiensk fabrikat.
Til Egypt har minst tjue stater har solgt og levert lettere våpen, ammunisjon, tåregass og opprørskontrollutstyr. USA har vært den største leverandøren, med en årlig levering for 1.3 milliarder dollar. Av andre land kan nevnes Østerrike, Belgia, Bulgaria, Italia og Sveits.
Geværer ble mye brukt av sikkerhetsstyrkene både i Egypt og Bahrain, og mange av drapene skyldes utstrakt bruk av geværer.
-Eksportmekanismene er ikke effektive nok
Til tross for at det internasjonale samfunn i løpet av året har innført restriksjoner på våpenoverføringer til Bahrain, Egypt, Libya og Jemen, frykter Amnesty at de våpeneksportmekanismer vi har i dag ikke er effektive nok; de har ikke vært til hinder for tidligere overføringer.
– Når man står overfor en menneskerettighetskrise bærer våpenembargoer ofte preg av å være for puslete og altfor sene, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge
- Det verden trenger er en klar ”sak til sak”-evaluering av hver eneste våpenoverføring. Dersom det foreligger en risiko for at våpnene vil bli brukt til å begå eller foranledige alvorlige menneskerettighetsbrudd, må overføringen stanses, sier han.
Denne pro-aktive ”gylne regel” finnes allerede i FNs utkast til en våpenhandelsavtale som skal behandles av FN i februar.
- Dersom de store våpeneksportørene ikke godtar denne gylne regel men samvittighetsløst fortsetter sin ”business as usual”-holdning og fortsetter å nøre opp under menneskerettighetskriser slik vi har vært vitne til i Midt-Østen og Nord-Afrika i år, vil dette føre til ytterligere unødvendig tap av liv og undergrave den globale sikkerheten, advarer Egenæs.
Les hele rapporten
Arms Transfers To The Middle East and North Africa: Lessons For An Effective Arms Trade Treaty