Lovbrudd 1: Jeg tror ikke på Gud
Religionsfrihet er en grunnleggende menneskerett som staten står ansvarlig for å garantere.
Publisert:
2. Mai 2014, kl. 11:32
|
Sist oppdatert:
2. Mai 2014, kl. 13:34
Dette innebærer også retten til ikke å tro. I Norge kan du melde deg inn og ut av kirken, uten å risikere statlige sanksjoner. Det offentlige legger seg ikke oppi hva slags religion du skal, eller ikke skal, bekjenne deg til.
Men mange steder i verden står menneskene ikke fritt til å tenke og tro hva de vil. Det å følge sin tro kan koste dem friheten, og i verste fall livet.
I mange land blir straffebestemmelser mot blasfemi eller «frafall fra den sanne troen» brukt for å forfølge mennesker som kritiserer makthavernes religiøse fortolkninger, som skifter religion eller som tilhører religiøse minoriteter.
Men mange steder i verden står menneskene ikke fritt til å tenke og tro hva de vil. Det å følge sin tro kan koste dem friheten, og i verste fall livet.
Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 18.
I mange land blir straffebestemmelser mot blasfemi eller «frafall fra den sanne troen» brukt for å forfølge mennesker som kritiserer makthavernes religiøse fortolkninger, som skifter religion eller som tilhører religiøse minoriteter.
I Pakistan er den kristne kvinnen Aasia Bibi dømt til døden for blasfemi. Etter en krangel med naboene, anklaget de Aasia for å ha snakket nedlatende om profeten Muhammad. I skrivende stund har nesten 30.000 i Norge signert aksjonen til støtte for Aasia. Amnesty krever at dødsdommen blir omgjort og at Aasia løslates umiddelbart.
I en rekke islamske land kan mistanken om at noen har sluttet å tro på Gud føre til lange fengselsstraffer eller til og med dødsstraff.
Ditt engasjement nytter!
I juni 2012 ble Alexander Aan dømt til to og et halvt års fengsel i Indonesia for å «spre informasjon med mål om å fyre oppunder religiøst hat eller fiendskap». Hva hadde Alexander egentlig gjort? Jo, han skal ha vært et aktivt medlem av en ateistisk Facebook-gruppe, og delt uttalelser og bilder som noen mente fornærmet islam og profeten Muhammad. Saken til Alexander fikk internasjonal oppmerksomhet, og Amnesty erklærte ham raskt som en samvittighetsfange. I januar 2014 ble Alexander løslatt.
I en rekke islamske land kan mistanken om at noen har sluttet å tro på Gud føre til lange fengselsstraffer eller til og med dødsstraff.
Ditt engasjement nytter!
I juni 2012 ble Alexander Aan dømt til to og et halvt års fengsel i Indonesia for å «spre informasjon med mål om å fyre oppunder religiøst hat eller fiendskap». Hva hadde Alexander egentlig gjort? Jo, han skal ha vært et aktivt medlem av en ateistisk Facebook-gruppe, og delt uttalelser og bilder som noen mente fornærmet islam og profeten Muhammad. Saken til Alexander fikk internasjonal oppmerksomhet, og Amnesty erklærte ham raskt som en samvittighetsfange. I januar 2014 ble Alexander løslatt.