- Kan bli beskrevet som etnisk rensing
Amnesty følger tett med på krisen i Myanmar og flyktningsituasjonen ved grensen til Bangladesh.
Publisert:
6. sep 2017, kl. 11:55
|
Sist oppdatert:
11. sep 2017, kl. 10:45
For tiden pågår en brutal og blodig militæroperasjon i staten Rakhine, som følge av et angrep på et titalls sikkerhetsposter 25. august. Den væpnede gruppen Arakan Rohingya Salvation Army har sagt at de står bak disse angrepene.
Amnesty har mottatt rapporter om hvordan de militære begår grusomme overgrep, i hovedsak mot rohingya-befolkningen. Titusenvis av mennesker har blitt tvunget på flukt de siste ukene siden volden begynte. Ifølge FN-anslag har om lag 270 000 rohingya-flyktnnger krysset grensen til Bangladesh. Myndighetene i Myanmar har evakuert over 11 000 mennesker fra andre etniske minoritetsgrupper som bor nord i Rakhine-staten.
Amnesty er på plass
Tirana Hassan, leder av krisehåndtering for Amnesty International, er nå ved grensen ved Bangladesh og Myanmar. Følg henne på Twitter @TiranaHassan.
- Det som skjer foran øynene våre kan bli beskrevet som etnisk rensing, rohingyaene blir utsatt på grunn av deres etnisitet og religion. I rettslige ordelag er dette forbrytelser mot menneskeheten som inkluderer drap og deportasjon eller tvungen forflytning av befolkning, sier Tirana Hassan.
Les mer: Hvem er rohingya-folket og hvorfor flykter de?
Mange har fortalt at de har vært vitne til at myanmarske sikkerhetsstyrker har drept folk som har forsøkt å flykte, og at hele landsbyer har blitt brent ned.
Amnesty følger og har fulgt situasjonen i Myanmar tett. Les mer her.
Desperat situasjon
Titusenvis sitter trolig fast i fjellene nord i Rakhine-staten. Hjelpearbeidere har fortalt Amnesty at den humanitære situasjonen blir stadig verre. Myndighetene gir heller ikke internasjonal nødhjelp fri tilgang, så FN og andre internasjonale ikke-statlige organisasjoner får ikke undersøkt hva folk trenger eller tilbytt dem husly, mat og beskyttelse.
- Rakhine-staten er på kanten av en humanitær katastrofe. Ingenting kan rettferdiggjøre å nekte livreddende nødhjelp til desperate mennesker. Ved å blokkere adgang for humanitære organisasjoner, så har myndighetene i Myanmar satt titusenvis av liv i fare og vist en ufølsom forakt for menneskeliv, sier Tirana Hassan.
- Disse restriksjonene vil påvirke alle lokalsamfunn i Rakhine-staten. Myndighetene må umiddelbart endre kurs og gi humanitære organisasjoner full og uhindret tilgang til alle deler av Rakhine for å hjelpe mennesker i nød.
Amnesty dokumenterer
Mot slutten av 2016 startet hæren i Myanmar en grusom kampanje i respons til et angrep fra militante rohingyaer. Den gang dokumenterte Amnesty omfattende overgrep fra hærens side, inkludert voldtekt, drap, tortur og nedbrenning av landsbyer. Dette kan ha utgjort forbrytelser mot menneskeheten.
- Militæret i Myanmar har respondert på militante angrep på en helt uproporsjonal måte. Hærens voldskampanje retter seg igjen mot vanlige rohingya-folk, på bakgrunn av deres etnisitet og religion. Dette må stanse umiddelbart, sier Tirana Hassan.
Les mer her.
Dette krever Amnesty:
For media:
Amnesty har mottatt rapporter om hvordan de militære begår grusomme overgrep, i hovedsak mot rohingya-befolkningen. Titusenvis av mennesker har blitt tvunget på flukt de siste ukene siden volden begynte. Ifølge FN-anslag har om lag 270 000 rohingya-flyktnnger krysset grensen til Bangladesh. Myndighetene i Myanmar har evakuert over 11 000 mennesker fra andre etniske minoritetsgrupper som bor nord i Rakhine-staten.
Amnesty er på plass
Tirana Hassan, leder av krisehåndtering for Amnesty International, er nå ved grensen ved Bangladesh og Myanmar. Følg henne på Twitter @TiranaHassan.
- Det som skjer foran øynene våre kan bli beskrevet som etnisk rensing, rohingyaene blir utsatt på grunn av deres etnisitet og religion. I rettslige ordelag er dette forbrytelser mot menneskeheten som inkluderer drap og deportasjon eller tvungen forflytning av befolkning, sier Tirana Hassan.
Les mer: Hvem er rohingya-folket og hvorfor flykter de?
Mange har fortalt at de har vært vitne til at myanmarske sikkerhetsstyrker har drept folk som har forsøkt å flykte, og at hele landsbyer har blitt brent ned.
Amnesty følger og har fulgt situasjonen i Myanmar tett. Les mer her.
Desperat situasjon
Titusenvis sitter trolig fast i fjellene nord i Rakhine-staten. Hjelpearbeidere har fortalt Amnesty at den humanitære situasjonen blir stadig verre. Myndighetene gir heller ikke internasjonal nødhjelp fri tilgang, så FN og andre internasjonale ikke-statlige organisasjoner får ikke undersøkt hva folk trenger eller tilbytt dem husly, mat og beskyttelse.
- Rakhine-staten er på kanten av en humanitær katastrofe. Ingenting kan rettferdiggjøre å nekte livreddende nødhjelp til desperate mennesker. Ved å blokkere adgang for humanitære organisasjoner, så har myndighetene i Myanmar satt titusenvis av liv i fare og vist en ufølsom forakt for menneskeliv, sier Tirana Hassan.
- Disse restriksjonene vil påvirke alle lokalsamfunn i Rakhine-staten. Myndighetene må umiddelbart endre kurs og gi humanitære organisasjoner full og uhindret tilgang til alle deler av Rakhine for å hjelpe mennesker i nød.
Amnesty dokumenterer
Mot slutten av 2016 startet hæren i Myanmar en grusom kampanje i respons til et angrep fra militante rohingyaer. Den gang dokumenterte Amnesty omfattende overgrep fra hærens side, inkludert voldtekt, drap, tortur og nedbrenning av landsbyer. Dette kan ha utgjort forbrytelser mot menneskeheten.
- Militæret i Myanmar har respondert på militante angrep på en helt uproporsjonal måte. Hærens voldskampanje retter seg igjen mot vanlige rohingya-folk, på bakgrunn av deres etnisitet og religion. Dette må stanse umiddelbart, sier Tirana Hassan.
Les mer her.
Dette krever Amnesty:
- Militæret i Myanmar må umiddelbart stanse volden og menneskerettighetsbruddene overfor rohingyaene, og gjøre alt de kan for å skille mellom medlemmer av den væpnede grupperingen i rohingya og vanlige folk.
- Myndighetene i Myanmar må sikre internasjonale aktører fri og uhindret tilgang til Rakhine-staten, inkludert nord-Rakhine. Dette inkluderer FN, uavhengige journalister, menneskerettighetsobservatører. Myndighetene må også særge for deres sikkerhet.
- Etterforskningen av angrepene må skje raskt, grundig og effektivt, og være i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder. Enhver tiltale må respektere retten til en rettferdig rettssak, og ikke resultere i dødsstraff.
- Myndighetene i Myanmar må gjøre sitt beste for å ta tak i den langvarige og systematiske diskrimineringen i rohingya-staten, som har ført til at folk har vært fanget i et nett av vold og nød.
- Den pågående volden understreker at Myanmar må samarbeide med og gi tilgang til FNs Fact-Finding Mission, som er etablert av FNs Menneskerettighetsråd.
- Myndighetene i Bangladesh må ikke stenge grensene for folk på flukt - de må holde grensen åpen for trygg gjennomgang, og de må tilby rohingyaene all den hjelpen de trenger.
- Internasjonale donorer bør gi umiddelbar støtte til myndighetene i Bangladesh for å sikre tilstrekkelig humanitær respons i situasjonen som nå har oppstått.
For media:
- Amnesty er på plass ved grensen mellom Bangladesh og Myanmar. Følg etterforsker Tirana Hassan for live oppdateringer på Twitter @TiranaHassan.
- For mer informasjon, kontakt kommunikasjonsleder Sindre Strand Tollefsen (926 30 315 - stollefsen@amnesty.no) eller kampanjeleder Gerald Kador Folkvord på 920 24 559 (gfolkvord@amnesty.no).