Amnestyprisen 2020 til Knut Bjarkeid
Knut Bjarkeid hovedfokus har vært på de mange innsatte i norske fengsler som er utsatt for grusom og umenneskelig behandling i form av langvarig isolasjon.
Langvarig isolasjon er et menneskerettighetsbrudd
Isolasjon, i tillegg til det å være berøvet sin frihet, er en alvorlig påkjenning. Ifølge menneskerettighetene er det bare lov å isolere personer som soner en fengselsdom i den grad det er helt nødvendig for å ivareta deres egen eller andres sikkerhet, og bare i et kort tidsrom. Langvarig isolasjon utgjør grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling som er aldri tillat, ifølge FNs torturkonvensjon. Ifølge FNs retningslinjer gjelder dette for all isolasjon av fengselsinnsatte som varer i mer enn 15 dager. Enkelte innsatte i norske fengsler er utsatt for dette i flere måneder, eller til og med år.
Dette skyldes ikke at fanger i norske fengsler er usedvanlig farlige, men rett og slett mangel på ressursene staten er villig til å bruke på fengselsinnsatte, og et system som ikke er godt nok tilrettelagt for å ta vare på fanger som har alvorlige psykiske lidelser. Norge har fått mye internasjonal kritikk for disse tilstandene over lang tid, men lite har blitt gjort for å forbedre situasjonen.
Fengselsdirektøren tar saken
Fengselsdirektøren Knut Bjarkeid er en av de tydeligste og viktigste talspersonene for de norske fengselsinnsattes sak. Modig og utrettelig har han vært på banen for å påpeke manglene og etterlyse ressurser og organisatoriske grep, slik at de menneskene han har ansvar for blir behandlet med verdighet og i tråd med menneskerettighetene. Han har mast på politikerne, men også vært frittalende i media.
Som direktøren for Ila fengsel er Knut Bjarkeid også ansvarlig for noen av Norges vanskeligste straffefanger. Ingen hadde bebreidet ham hvis han bare hadde gjort så godt han kunne innenfor de rammene politikerne tillater ham. Men da hadde også den offentlige debatten vært en helt annen, og mye svakere. Det er klart at menneskerettighetsorganisasjoner, Legeforeningen og FNs torturkomité alltid vil mase om fengselsforhold, og at det alltid vil være et dilemma for staten å måtte berøve folk sin frihet av hensyn til allmenn sikkerhet. Det er noe helt annet hvis en av landets mest profilerte fengselsdirektører sier det samme.
En varsler
Det at en høyt respektert fengselsdirektør går ut og sier, «dette må vi gjøre helt annerledes, og det er en skam at vi ikke fikser det» har skapt en bevissthet både i media og hos folk som hverken FN eller norske organisasjoner alene aldri kunne ha oppnådd. Det er ikke minst takket være Bjarkeid at stadig flere i Norge er rystet over isolasjon i norske fengsler og har forstått at dette er både unødvendig og helt uakseptabelt, og ikke bare et nødvendig onde. Når den nåværende regjeringen nå endelig har begynt å ta grep for å redusere isolasjon i norske fengsler, er det ikke minst Bjarkeids fortjeneste.
Innsatsen har ført til resultater
Bjarkeids innsats har ført til konkrete resultater. Den sittende regjeringen har stilt midler til rådighet for å forbedre soningsforholdene for psykisk syke fanger på Ila. Nå er det opprettet en egen «forsterket fellesskapsavdeling» for innsatte med psykiske lidelser. Bjarkeid mener allikevel at det viktigste grepet hadde vært å forandre systemet, slik at straffedømte med alvorlige psykiske lidelser ikke skal være i fengsel, men i psykiatrisk omsorg. Der er det fortsatt en vei å gå.
Bjarkeid har også gjort en innsats for å opprettholde en egen avdeling for innsatte med psykiske utviklingshemninger på Ila fengsel, til tross for budsjettinnstramninger. Personene det gjelder er ikke psykotiske og de havner ikke i isolasjon fordi de kan være farlige for seg selv og andre, men de sliter med å forstå hva det egentlig er som skjer med dem i fengsel. Dette var noe som ble opprettet på Ila allerede på 80-tallet, men for rundt 20 år siden ble budsjettmidlene for det kuttet. Bjarkeid klarte allikevel å opprettholde tiltaket i alle år gjennom noen organisatoriske grep og ikke minst engasjementet til teamet på Ila fengsel.
Lærer USA menneskeverdig behandling av fanger
En tredje ting som kan nevnes er at det under Bjarkeids ledelse har blitt til et samarbeid med fengselsmyndighetene i California, Oregon og Michigan, der fengselsansatte fra disse delstatene lærer om den norske modellen for å behandle straffefanger. Dette startet som et initiativ fra de amerikanske fengselsansatte som står overfor en spiral av stadig mer vold i fengslene og stadig tøffere soningsforhold, som igjen eskalerer volden ytterligere. De så til Norge, der volden er veldig lav og soningsforholdene mye mer menneskelige, og ønsket seg å lære mer om det. Bjarkeid så en stor mulighet for å fremme sine to hjertebarn, menneskeverdig behandling av fanger og verdige arbeidsforhold for fengselsansatte, og han satt i gang et konkret samarbeid. Nå eksporteres den norske fengselsmodellen som er basert på rehabilitering og respekt for menneskeverd til USA.
Amnestyprisen skal hedre Knut Bjarkeid som en mann som har satt en viktig menneskerettighetssak på dagsordenen, men også som en varsler – en som har stått opp og slått alarm om at systemet han selv er del av bryter menneskerettighetene og må fikses. Det krever mot, selv i Norge – allikevel viser Knut Bjarkeids innsats og hans suksess også hvor viktig det er å ha en kultur der det er lov å si ifra, og at vi må ta vare på den og styrke den.
Om Amnestyprisen
Amnestyprisen er Amnesty Norges menneskerettighetspris. Den deles ut annet hvert år til en person eller organisasjon bosatt i Norge «hvis arbeid har bidratt til å opplyse eller skape bred debatt om menneskerettighetsspørsmål, eller har gitt resultater i form av bedre beskyttelse og bedre rettigheter for enkeltpersoner eller en gruppe mennesker.»
Tidligere prisvinnere er Støttegruppen for Farida, Safia Abdi Haase, Arild Knutsen, Amal Aden, Helsesenteret for papirløse, Margreth Olin, Nora Sveaas, Vinje Kommune, Mahmood Amiry-Moghaddam, Tore Sandberg, Vibeke Omberg og Erlik Oslo, Liv Jessen og Pro-senteret