Angrep på teateret i Mariupol utgjør krigsforbrytelser

I en ny rapport, «'Children': The Attack on the Donetsk Regional Academic Drama Theatre i Mariupol, Ukraina», dokumenterer Amnesty at det russiske militæret visste at hundrevis av sivile hadde søkt ly der, men likevel angrep teateret 16. mars.

Amnestys dokumentasjon bekrefter at angrepet er en krigsforbrytelse.

Amnesty Internationals kriseresponsteam har intervjuet en rekke overlevende og samlet inn omfattende digitale bevis. Vi konkluderer med at angrepet nesten helt sikkert ble utført av russiske jagerfly, som slapp to 500 kg bomber som traff hverandre og detonerte samtidig.

Må etterforskes som krigsforbrytelse

- Etter måneder med grundig etterforskning, analyse av satellittbilder og intervjuer med flere titalls vitner, konkluderer vi at angrepet var en klar krigsforbrytelse begått av russiske styrker," sier Agnès Callamard, Amnesty Internationals generalsekretær.

Hun fortsetter:

- Mange mennesker ble skadet og drept i dette nådeløse angrepet. Dødsfallene deres var sannsynligvis forårsaket av at russiske styrker bevisst rettet våpen mot ukrainske sivile.

Den internasjonale straffedomstolen, og alle andre med jurisdiksjon over forbrytelser begått i denne konflikten, må etterforske dette angrepet som en krigsforbrytelse. Alle gjerningspersoner må holdes ansvarlige for å ha forårsaket død og ødeleggelse.

"Jeg kunne ikke tro mine egne øyne"

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i slutten av februar 2022 begynte sivile å flykte fra hjemmene sine, da byer og tettsteder ble mål for militære angrep. I det beleirede Mariupol i Donetsk-regionen ble teateret en trygg havn for sivile som søkte ly fra de pågående kampene.

Teateret, i bydelen Tsentralnyi, var et knutepunkt for distribusjon av medisin, mat og vann, og et utpekt samlingspunkt for mennesker som håpet å bli evakuert via humanitære korridorer. Bygningen var tydelig gjenkjennelig som et sivilt objekt, kanskje mer enn noe annet sted i byen.

Lokalbefolkningen hadde også skrevet de gigantiske kyrilliske bokstavene "Дети" - russisk for "barn" – ved inngangspartiene på hver side av bygningen, som ville vært godt synlig for russiske piloter og på satellittbilder.

Likevel traff russiske bomber teateret like etter kl. 10.00 på morgenen den 16. mars. Bomben skapte en stor eksplosjon som fikk taket og store deler av to bærevegger til å kollapse. På tidspunktet for angrepet var hundrevis av sivile i og rundt teateret.

Minst 12 mennesker drept

Amnesty International mener at minst 12 mennesker ble drept av angrepet og sannsynligvis mange flere. I tillegg ble mange mennesker alvorlig skadet. Dette anslaget er lavere enn tidligere rapportert, noe som gjenspeiler det faktum at et stort antall mennesker hadde forlatt teateret i løpet av de to siste dagene før angrepet. De fleste av dem som var igjen befant seg i teaterets kjeller og andre områder som var beskyttet mot eksplosjonen.

Da bombene detonerte, ødela bombene de tilstøtende innerveggene langs sidene av hovedscenen, og brøt deretter gjennom de utvendige bæreveggene. Eksplosjonen skapte to felt med rester av bygningsmasse på den nordøstlige og sørvestlige siden av bygningen. Begge feltene er synlige på satellittbilder tatt bare minutter etter angrepet.

Igor Moroz, en 50 år gammel arkitekt, var i nærheten da teateret ble rammet. Han forteller dette til Amnesty International: «Det hele skjedde foran øynene våre. Vi var 200 eller 300 meter unna [da] eksplosjonen skjedde ... Jeg kunne høre et fly og lyden av bomber som falt. Så så vi taket [på teateret] reise seg.»

Gregory Golovniov, en 51 år gammel entreprenør, sier: "Jeg gikk nedover gaten som førte til teateret ... jeg kunne høre støyen fra et fly ... men på det tidspunktet tok jeg egentlig ikke hensyn fordi [fly] fløy hele tiden rundt... Jeg så taket på bygningen eksplodere... Det hoppet 20 meter og deretter kollapset... så så jeg mye røyk og steinsprut... Jeg trodde ikke mine egne øyne fordi teateret var et fristed. Det var to store «barn»-skilt.»

Vitaliy Kontarov, en 48 år gammel lastebilsjåfør, var også i nærheten av teateret på tidspunktet for angrepet. Han sa til Amnesty International: "Vi hørte fly ... jeg så to raketter avfyres fra ett fly mot teateret."

"På et sekund endret alt seg"

Totalt ga intervjuobjektene Amnesty International fullt navn på fire personer som ble drept: Mykhailo Hrebenstskii, Luba Sviridova, Yelena Kuznetsova og Igor Chystiakov. De ga også fornavnene til tre andre personer de tror ble drept. Flere overlevende og andre vitner rapporterte å ha sett døde kropper av mennesker de ikke kunne identifisere, og det er sannsynlig at mange omkomne forblir urapportert.

En kvinne i slutten av tenårene oppholdt seg i kjelleren sammen med kjæresten og moren da bombene slo ned. Hun sa til Amnesty International: «På et sekund endret alt seg. Alt spratt opp ... Folk begynte å skrike. Den var full av støv … jeg så folk blødde. Vi tok tak i dokumentene våre og dro ... Noen mennesker var ikke like heldige.»

Yehven Hrebenstskii fant liket av sin far Mykhailo inne i konsertsalen. Yehven sa til Amnesty International: «Det var mange skadde ... Politiet prøvde å trekke folk ut av ruinene ... Først så jeg armen hans [Mykhailos]. Først så jeg en kjent hånd. Du kjenner igjen hånden til dine kjære. Ansiktet hans var dekket av blod. Kroppen hans var dekket med murstein ... jeg ville ikke at mamma skulle se.»

Dmytro Symonenko var sammen med Luba Sviridova øyeblikk før hun døde av skadene. Han sa til Amnesty International: «Hun ble alvorlig skadet. Hun klarte å krype ut av ruinene ... hun ba oss huske navnet hennes, fordi hun følte at hun holdt på å dø."

Mange andre intervjuobjekter fortalte Amnesty International at de hadde sett blodige kropper og parterte kroppsdeler, inkludert bein og hender, i ruinene av den ødelagte bygningen etter streiken.

Bevisst målretting av sivile

Internasjonal humanitær rett er lovverket som i hovedsak styrer væpnet konflikt. Et kjerneprinsipp i humanitærretten er at parter i en væpnet konflikt til enhver tid må skille mellom sivile og sivile objekter, og medlemmer av militære og militære objekter. Militære objekter er legitime mål; det er ulovlig å sikte på sivile eller sivile objekter. Før ethvert angrep, er militært personell pålagt å sørge for at de er rimelig sikre på at de ikke retter seg mot sivile og sivile objekter.

Ingen av de 28 overlevende Amnesty International intervjuet, og heller ikke noen av de andre vitnene rundt teateret på dagen angrepet fant sted, ga noen informasjon som indikerer at det ukrainske militæret brukte teateret som en base for operasjoner, et sted å lagre våpen, eller et sted å starte angrep fra.

Må holdes ansvarlig

Teaterets sivile karakter og tilstedeværelsen av mange sivile var tydelig i ukene før angrepet. Angrepets natur – angrepets plassering inne i bygningen, så vel som det sannsynlige våpenet som ble brukt – og fraværet av et mulig legitimt militært mål i nærheten, viser svært tydelig tegn på at teateret var det tiltenkte målet. Som et resultat utgjør angrepet sannsynligvis et bevisst angrep på et sivilt objekt, og er en krigsforbrytelse.

- Fra luften og på bakken har russiske styrker begått godt dokumentert og forsettlig massedrap på sivile ukrainere, sa Agnès Callamard.

- Grundige undersøkelser er svært nødvendig for å holde gjerningsmenn ansvarlige. Både for de alvorlige skadene og tapet av sivile liv de forårsaket, samt for den omfattende skaden på sivil infrastruktur.

Metodikk

Mellom 16. mars og 21. juni samlet og analyserte Amnesty International tilgjengelig og troverdig bevis knyttet til angrepet på teateret.

Dette inkluderte:

• 52 førstehånds vitnesbyrd fra overlevende og vitner til angrepet og dets ettervirkninger, hvorav 28 var inne i eller ved teateret på angrepstidspunktet.
  
• Amnesty analyserte også satellittbilder og radardata fra rett før og kort tid etter angrepet.
  • Våre etterforskere har studert og verifisert foto- og videomateriale levert av overlevende og vitner, og studert to sett med plantegninger av teateret.

Dette ble støttet av en undersøkelse av åpent tilgjengelige kilder fra Amnesty Internationals Crisis Evidence Lab. Gruppen undersøkte og verifiserte 46 bilder og videoer av angrepet som ble delt på sosiale medier, samt ytterligere 143 bilder og videoer som ble delt privat med etterforskere.

Bygget modell av detonasjonen

Amnesty International ga en fysiker i oppdrag å bygge en matematisk modell av detonasjonen, for å bestemme netto eksplosivmengde til eksplosjonen som ville være nødvendig for å forårsake ødeleggelsene på teateret. Konklusjonen var at bombene hadde en netto eksplosivmengde på 400-800 kg.

Basert på tilgjengelige bevis angående luftbomber i Russlands arsenal, mener Amnesty International at våpnene mest sannsynlig var to 500 kg bomber av samme modell, som ville gi en total netto eksplosivmengde på 440-600 kg.

De russiske flyene som mest sannsynlig har gjennomført angrepet er jagerfly med flere roller - som Su-25, Su-30 eller Su-34 - som var basert på nærliggende russiske flyplasser, og ofte er sett i aksjon over Sør-Ukraina.

Amnesty International har undersøkt flere alternative teorier om hvem som var ansvarlig for angrepet, og hvilke våpen som kan ha blitt brukt. Basert på tilgjengelige og troverdige bevis, fant etterforskningen til slutt at et bevisst luftangrep rettet mot et sivilt objekt var den mest plausible forklaringen.

Her kan du lese hele rapporten: