ASEIMPOME

Utsatt for gjentatt forfølgelse

Urfolkene som utgjør ASEIMPOME hører til i landlige områder i Meta-regionen, kjent som Colombias brødkurv på grunn av den enorme matproduksjonen i området.

De har blitt internt fordrevet gjentatte ganger. Sent på 1980-tallet ble samfunnet fordrevet på grunn av frykten for FARC-EP-aktiviteter i nærheten, mens de også ble offer for anklager fra paramilitære grupper som beskyldte ASEIMPOME-folket for å samarbeide med geriljaen. Samtidig begynte Victor Carranza, en forretningsmann som hadde slått seg opp i smaragdbransjen, på ulovlig vis å kjøpe opp dette- og andre landområder til å utvide produksjonen av storfe.

ASEIMPOME-folkene returnerte senere til området, men i 2000 ble de igjen tvunget til å flykte grunnet tilstedeværelsen av flere paramilitære grupper. Urfolkene har dermed levd på flukt i årevis.

I løpet av denne tiden tilegnet Carranza-familien seg større og større deler av landet på ulovlig vis. Men da Victor Carranza, døde i 2013 så ASEIMPOME-folkene en mulighet for at de endelig kunne returnere til området og gjenoppta sine tradisjoner. På denne tiden skal storfe-produksjonen ha blitt flyttet ifølge Mauro Chipiaje.

I 2015 returnerte samfunnet på nytt til sine tradisjonelle landområder. Siden da har de kjempet for en offisiell anerkjennelse av landrettighetene til området slik at de kan leve i tråd med sine kulturelle tradisjoner og leve av naturen i trygghet.

Truet på livet

Trusselen mot ASEIMPOME-folkene ble ikke mindre etter at de returnerte til landet deres. Samfunnet har vært offer for trusler fra væpnede grupper og okkupasjon av landområdet deres av fremmede grupper.

De siste årene har lederen av ASEIMPOME, Mauro Chipiaje, mottatt drapstrusler og forsøk på bestikkelser for å få gruppen til å forlate området. I tillegg har flere andre samfunnsledere mottatt trusler over telefon.

Flere familier har opplevd at hjemmene deres har blitt brent til grunnen av ukjente gjerningspersoner. Området preges dessuten av at det konstant oppholder seg væpnede menn i området. Flere ganger har medlemmer av urfolket hørt at det har blitt avfyrt skudd mot husene deres.

Likevel mottar urfolket ingen beskyttelse fra myndighetene. Den 9. juni i 2021 mottok en alliert organisasjon av Amnesty beskjed om at den lokale politistasjonen ble fjernet, som igjen betyr at ASEIMPOME ble enda mer utsatt.

Den 17. januar ble menneskerettighetsforkjemperen Luz Marina Arteaga Henao funnet død ved elven Meta. Hun hadde kjempet for landrettigheter til et område som ligger inntil ASEIMPOME-folkets territorier. Amnesty sendte krav til colombianske myndigheter om at Arteaga skulle få beskyttelse allerede i 2019, men det fikk hun ikke.

I februar 2023, opplevde de først tilstedeværelsen av væpnede menn med tildekkede ansikter, før militæret rykket inn i området med truende oppførsel dagen etter. Militæret gikk til og med inn i en bolig og oppførte seg truende mot dem som bodde der. I mars ble de på nytt angrepet av ukjente menn som hevdet de skulle utføre en «sosial rensing».

Risikerer å miste sine kulturelle tradisjoner

Som et urfolk er ASEIMPOME-folket avhengig av å kunne ivareta kultur, språk og tradisjoner i fellesskap. Dersom dette skal være mulig må de ha fullstendig og trygg tilgang til de tradisjonelle landområdene hvor de hører til.

ASEIMPOME har allerede opplevd hvordan det truer deres identitet som urfolk å bli tvangsfordrevet fra sine landområder. Amnesty har gjentatte ganger besøkt området, flere av medlemmene har fortalt om hvordan årene de levde på flukt påvirket samfunnet.

Disse årene var preget av store utfordringer, ettersom de ble tvunget til å leve i urbane områder. Dette var en situasjon de ikke var kjent med og hvor de opplevde konstant diskriminering.

Å bli fordrevet fra deres tradisjonelle landområder betød at de måtte gi slipp på tradisjoner som å dyrke egen mat, de fikk ikke tilgang til arbeid og barna fikk ikke utdannelse basert på deres egne tradisjoner, som igjen førte til at de ikke kunne snakke og ivareta deres eget språk.

Gradvis mistet de dermed sine tradisjoner og deres identitet som urfolk ble truet. Vi kan bidra til at det ikke skjer igjen.

Må få beskyttelse

I 2018 søkte samfunnet om kollektive beskyttelsestiltak fra den nasjonale beskyttelsesenheten (UNP) for ASEIMPOME-folket. Ingen tiltak har blitt satt i gang for å ivareta samfunnet som helhet grunnet administrative hindre. For å få kollektiv beskyttelse må en samfunnsgruppe være klassifisert som et urfolk. I 2018 forespurte UNP de lokale myndighetene om de kunne bekrefte gruppens status som urfolk. Det tok nesten to år før de fikk svar på henvendelsen. Gruppen ble først anerkjent som et urfolk i januar 2020. Fortsatt har ikke gruppen mottatt noe svar på sin forespørsel om beskyttelse.

Landrettigheter endelig anerkjent

En av hovedårsakene til at urfolket ASEIMPOME har vært utsatt for trusler skyldes striden om hvem som har krav på disse landområdene og at dette ikke er rettslig avklart. For at samfunnet skal kunne leve i trygghet og ha mulighet til å utøve sine kulturelle tradisjoner har det vært viktig at deres krav på deres forfedres landområder ble anerkjent.

Etter en utrettelig innsats fra urfolkene ved ASEIMPOME, deres lokale støttespillere og internasjonalt press, ble urfolksterritoriet ved ASEIMPOME formelt anerkjent i starten av oktober 2023. En enorm seier for disse menneskene.

Amnesty krever at:

• etablerer en kollektiv beskyttelsesplan, som tar hensyn til urfolkenes kulturelle identitet, samtidig som de også vurderer individuelle beskyttelsesbehov. Beskyttelsen som tilbys bør hensynta behov for å ivareta urfolkenes beskyttelse av sine tradisjonelle landområder.
• etablerer en oppfølgingsmekanisme, bestående av ulike deler av statsapparatet, som kan bidra til å hindre nye trusler og angrep.

I 2021 overleverte Amnesty International tusenvis av signaturer til colombianske myndigheter. 16.717 av disse var fra Norge.

I november 2021 deltok Amnesty International i en høring i den colombianske kongressen for å kreve at det opprettes en parlamentarisk kommisjon for å verifisere at menneskerettighetsforkjempere får den beskyttelsen de trenger.