De forente arabiske emirater

FAE er et monarki bestående av syv emirater som er en del av en felles føderalstat. Abu Dhabi er det mektigste og Dubai det mest kjente. Hvert av disse er representert i en slags felles regjering, hvor presidenten er Sjeik Mohamed bin Zayed al Nayhan (Abu Dhabi) og visepresidenten er Sjeik Mohammed bin Rashid al Maktoum (Dubai).

Landet har skyhøye inntekter fra olje og gass, og er et av verdens rikeste land per innbygger.

Nasjonale utviklingsplaner har gitt en pekepinn på hvordan myndighetene ønsker å investere i å styrke landets kulturarv og skape en konkurransedyktig økonomi. De ønsker å fremstå som et fremoverlent samfunn hvor harmoni, toleranse og generøsitet står høyt. Myndighetene har også vedtatt en myk-makt strategi som har til hensikt å styrke landets globale omdømme, gjennom blant annet humanitær bistand, økonomisk diplomati, mm. Slik skal emiratene, blant annet, bli et hovedsete for kultur, kunst og turisme.

Ved å tiltrekke turister, etablere luksuriøse flyselskaper, kjøpe fotballklubber, tiltrekke store idrettsarrangementer og være vertskap for store internasjonale konferanser som klimatoppmøtet COP28 lykkes myndighetene med sine mål.

Den andre siden av mynten

Til tross for ambisjonene om å fremstå progressivt og tolerant, så ser vi flere utfordringer for menneskerettighetene i landet:

• Myndighetene har stengt alt rom for frie ytringer og muligheter til å organisere seg.

• Aktivister og menneskerettighetsforkjempere arresteres, og i noen tilfeller tortureres de.

• Sofistikert overvåkningsteknologi brukes målrettet og skaper en nedkjølende effekt.

• Migrantarbeidere utnyttes systematisk.

• LHBTIQ+ personer og kvinner diskrimineres både i lov og i praksis.

• Menneskerettighetsbruddene foregår straffefritt.

• Internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner og FN hindres tilgang til å granske menneskerettighetssituasjonen i landet.

Ytrings- og forsamlingsfrihet

Siden 2011, har myndighetene innskrenket sivilsamfunnets handlingsrom ved å vedta lover som kriminaliserer frie ytringer og fredelige forsamlinger, samt arrestere lokale dissidenter og benytte utstrakt overvåkning.

Menneskerettighetsforkjempere, samfunnsdebattanter og andre straffeforfølges. Noen tortureres. Kort tid etter «den arabiske våren» signerte over 130 personer en appell til myndighetene med krav om demokratiske reformer. 94 personer ble senere stilt for retten i en masserettssak, hvorav 69 personer ble dømt til fengselsstraffer og styrene i to profesjonelle forbund (for henholdsvis jurister og lærere) mistet lisensen. Saken er kjent som «the UAE 94», og 36 av disse hadde signert den nevnte appellen.

En av dem som ble dømt var menneskerettsadvokaten og fembarnsfaren Mohammed Al-Roken, som ble dømt til 10 års fengsel. Han har fullført dommen sin, men har i likhet med 50 andre blitt holdt utover fengselsstraffen begrunnet i anti-terror lover. De kan ikke anke utfallet. Totalt satt 60 av «the UAE 94» fortsatt fengslet (sommeren 2023).

Ahmed Mansoor, lenge kjent som «den siste menneskerettighetsforkjemperen», ble også straffeforfulgt og overvåket i årene etter at den nevnte appellen ble sendt. I 2017 ble han igjen arrestert og året etter dømt til 10 års fengsel. Mansoor har siden stort sett sittet isolert, uten tilgang til bøker, tv eller radio, og han har i lange perioder blitt nektet seng, madrass eller pute, samt nødvendig hygieneprodukter. Behandlingen utgjør tortur.

Høsten 2023 var verdens øyne på Dubai, mens klimatoppmøtet COP28 ble avholdt i emiratet. Likevel ble det tatt ut ny tiltale mot 84 personer som var anklaget for terror og en ny masserettssak er på gang. Menneskerettighetsforkjemperne Mohammed al-Roken og Ahmed Mansoor er blant dem som på nytt er tiltalt. Ingen vet hvem alle de 84 er, da rettssaken, som startet våren 2024, er preget av hemmelighold og brudd på retten til rettferdig rettergang. Rettssaken er preget av manglende eller begrenset tilgang til rettsdokumenter og juridisk assistanse, anklager om bruk av tortur og en fare for at flere vil bli dømt for samme handling to ganger (brudd på det såkalte double jeopardy-prinsippet).

Sommeren 2023 var minst 62 av landets statsborgere som har blitt vilkårlig arrestert basert på urettferdige rettssaker og politisk motiverte anklager. Minst 26 ansees som samvittighetsfanger. Det er påfallende høye tall, gitt at kun 12% (1.2m) av landets er innbyggere er statsborgere av Emiratene.

Migrantarbeidere

Migrantarbeiderne og deres familier utgjorde, høsten 2023, 8.7m mennesker, og rundt 88% av befolkningen. Lovverket i Emiratene gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for disse menneskenes rettigheter.

Lovverket som angår migrantarbeidere er delt i ulike segmenter som gjelder; arbeid i offentlig sektor, i privat sektor og for «servicearbeidere».

Sistnevnte gjelder dem som arbeider i hjemmet (domestic workers), så vel som gartnere, privatsjåfører og landbruksarbeidere. Nye lover ble innført for både dette segmentet i 2017 og for privat sektor i 2022. Her finnes ikke minstelønn, muligheten til å fagorganisere seg eller streike. De fleste statsborgere av Emiratene (78,2%) arbeider i offentlig sektor, og disse er sikret minstelønn (5,300 dirhams/1,300 euro i 2023) og hever generelt en mye høyere lønn. Dersom statsborgere av Emiratene jobber i privat sektor blir de, til forskjell fra utenlandske statsborgere, også tilbudt lønnssupplement for seg og sine barn. Videre er det rom for lengre arbeidsdager, uten å måtte betale overtid i privat sektor.

«Servicearbeidere» er særskilt utsatt for utnyttelse og loven gir liten beskyttelse av deres rettigheter. De har ingen minstelønn. Lønnen stadfestes i avtale mellom arbeidsgiver og byrå for importering av arbeidskraft. Selv om diskriminering basert på nasjonalitet ikke er lov, så skjer dette i praksis likevel. Arbeidsgiver kan kreve arbeid i opptil 12 timer per dag, 6 dager i uka og kan, gitt at visse vilkår oppfylles, kreve at arbeideren jobber på sin fridag også.

Amnesty International har for øvrig dokumentert at minst 376 afrikanske migrantarbeidere, mellom juni og oktober 2021, ble vilkårlig fengslet og deportert. Aksjonene var målrettede og rasistisk motiverte, og de afrikanske migrantarbeiderne ble adskilt fra resten av arbeiderne. I det overfylte al-Wathba-fengslet ble de holdt under inhumane forhold, og ble nektet medisinsk hjelp, i tillegg til at de som protesterte fikk hender og føtter lenket. 11 av de 18 Amnesty intervjuet var fra den engelsktalende delen av Kamerun hvor det er borgerkrigslignende tilstander. Amnesty bekreftet også at alle disse befant seg i Emiratene, med lovlig opphold og arbeid.

Kvinners rettigheter

De forente arabiske emirater har tilsluttet seg den internasjonale konvensjonen for å avskaffe diskriminering mot kvinner, men undergraver sine egne forpliktelser ved å reservere seg mot områder av konvensjonen som er i konflikt med Islamsk lov. Særlig gjelder det arv, overføring av statsborgerskap til barn, verdien av kvinners vitnesbyrd i rettssaker og muligheten til å inngå kontrakter.

Når det gjelder ting som ekteskap, skilsmisse, arv og foreldrerett har utenlandske statsborgere kunnet operere under lovene i deres hjemland, mens emiratiske statsborgere som ikke er muslimer har kunnet følge egne religiøse lover.

Muslimske emiratiske kvinner er underkastet sin «ektemanns rett over sin hustru» og er blant annet forpliktet til å «passe på huset». De har ikke krav på finansiell støtte «hvis hun, uten grunnlag i Islamsk lov … nekter seg for sin ektemann». Dette kan åpne opp for ekteskapelig voldtekt. Kvinner må også ha godkjennelse fra mannlig verge for å kunne gifte seg. Og mens menn kan beslutte å skille seg fra kvinner, må kvinne søke retten for å skille seg.

I 2021, gjeninnførte man i straffeloven en kriminalisering av samtykkende utenomekteskapelig sex, som hadde blitt droppet i 2020. Ugifte kvinner møter utfordringer i å få helsehjelp før fødsel og registrering av barn.

Seksualrettigheter og LHBTIQ+ personer

Straffeloven fra 2021 kriminaliserer «sodomi» med voksne menn, og åpner for å arrestere og straffe mennesker for vagt definerte handlinger som «offentlige uttrykk for hengivenhet», det som ansees som utradisjonelle kjønnsuttrykk og kampanjer for å fremme rettighetene til LHBTIQ+ personer.

«Åpenbart usømmelige handlinger» er også forbudt, noe som kan bli brukt mot LHBTIQ+ personer. «Enhver mann som er forkledd i kvinneklær og som går inn, forkledd, i områder forbeholdt kvinner» kan straffeforfølges – noe som har blitt brukt til å straffeforfølge transpersoner.

Slik jobber Amnesty med menneskerettigheter i De forente arabiske emirater

Etterforsker, dokumenterer og informerer

Amnesty har et team som jobber med å etterforske og dokumentere menneskerettighetsbrudd i Emiratene, som dermed er i jevnlig kontakt med berørte grupper, menneskerettighetsforkjempere og eksperter med god oversikt og kompetanse.

Vi bruker informasjonen vi samler inn til å jobbe både individuelle saker og skape strukturelle endringer. I tillegg jobber vi aktivt for at hele virkeligheten, ikke bare glansbildet, skal komme frem i offentligheten. Dokumentasjonen vår deler vi med andre lands myndigheter, inkludert norske, for at de skal bidra til å legge press på Emiratene for å presse frem endringer. I tillegg jobber vi aktivt opp mot næringslivet og idretten skal at de skal gjøre gode aktsomhetsvurderinger og gjennomføre grep for å unngå at de bidrar til eller forårsaker menneskerettighetsbrudd.