Det nytter: Brev ble livredning
Mansur Rajih ble uskyldig dømt for mord og satt 15 år i fengsel i Jemen. Brev fra Amnestys aktivister ga ham styrke til å kjempe gjennom torturen.
Publisert:
27. Jan 2014, kl. 11:51
|
Sist oppdatert:
26. Mar 2014, kl. 11:00
Rajih ble adopert som samvittighetsfange av Amnesty for mer enn 20 år siden. Han kommer fra Jemen og har helt siden studietiden publisert dikt, der flere var kritiske til regjeringen.
25 år gammel giftet han seg med Afrah Ghalyoun, uvitende om at de bare to dager senere skulle skilles av en fengselsmur i 15 år.
Kun to dager etter sin egen bryllupsseremoni kom nasjonale sikkerhetsstyrker og arresterte ham. Rajih var president for den Jemenske studentunionen og var et sentralt medlem i Den Nasjonale Demokratiske Front, Jemens viktigste opposisjonsparti.
Rajih ble holdt uten lov og dom i seks måneder. I juni 1983 slapp han ut, men gleden var kortvarig. Åtte dager senere kom sikkerhetsstyrkene og frarøvet ham friheten igjen.
Uskyldig dømt til døden
De neste ni månedene ble tilbrakt på isolat. Der ble han torturert og presset for opplysninger om opposisjonspartiet han tilhørte. Etter ni måneder med slag, pisking, elektrisk støt og søvnmangel ble han dømt til døden for et mord han aldri hadde begått.
Rajih ble dømt for et mord på en mann fra landsbyen sin. Opplysningene i rettssaken vitnet om at han var uskyldig, og to vitner ga ham alibi på drapstidspunktet. Det ene vitnet ble truet til å endre vitneforklaring, og da han nektet ble han fengslet uten dom i seks måneder.
Også Rajihs far og onkel ble dømt til 15 års fengsel for drapet. De slapp ut syv år senere med store skader etter tortur. Rajih ble ikke løslatt, men fikk av fotlenken som han hadde båret i syv år.
Amnesty mente rettssaken ikke tilfredsstilte internasjonale standarder og konkluderte med at anklagene mot Mansur var oppkonstruerte og at beslutningen om å fengsle ham var forhåndsbestemt. Det var ikke uvanlig i det tidligere Nord-Jemen å kvitte seg med politiske motstandere på den måten.
Fikk styrke fra brev
For Rajih ble brevene fra Amnestys aktivister livsviktige.
For meg betydde brevene noe som er langt sterkere enn en nordmann vil kalle håp og glede. Å få vite i brevform at noen kjempet for meg når regjeringen i Jemen ville torturere og drepe meg. Det gav meg en følelse av uovervinnelig styrke. Jeg hevet meg over døden og torturen. Jeg var lukket inne, men jeg var ikke lenger isolert. Slik overlevde jeg 15 år i helvete.
Mens han satt fengslet fortsatte han å skrive dikt. Med hjelp fra venner ble diktene smuglet ut og publisert i flere arabiske aviser.
Løslatt etter internasjonalt press
Mansur Rajih ble løslatt etter et stort internasjonalt press. Amnesty adopterte han som samvittighetsfange, PEN-klubben var sterkt engasjert og delegasjoner reiste til Jemen for å tale hans sak. Både Norske PEN og Forfatterforeningen var aktive og tok opp saken hans.
En lørdag i februar 1998 fikk Rajih endelig friheten tilbake. Få dager senere reiste han og kona til Stavanger, som hadde lovet dem beskyttelse allerede før løslatelsen.
Å få et brev, som samvittighetsfange, betyr at ingen kan sette grenser mellom mennesker. Det betyr at man ikke er alene, og at diktatorer blir stilt til veggs. Mennesker fra hele verden er her for deg, har Rajih fortalt.
Rajih bor i Stavanger med familien og er fortsatt politisk aktiv skribent og poet og har gitt ut tre bøker i Norge. Han er et eksempel på hva en liten innsats fra oss som enkeltmennesker kan utrette.