Bilde
Dødsstraff
Hver dag blir folk henrettet og dømt til døden - ofte etter urettferdige rettssaker eller for handlinger som ikke er forbrytelser.
Om dødsstraff
Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for én eller flere forbrytelser.
Situasjonen i dag
Som en sentral del av vårt arbeid mot dødsstraff, fører Amnesty global statistikk over bruken av det.
Vår siste rapport viser følgende tall i slutten av 2024:
- Fullstendig avskaffet: 113 land
- Avskaffet for «vanlige forbrytelser»: 9 land
- De facto avskaffet: 23 land
- Praktiserer fortsatt dødsstraff: 54 land
Metoder for henrettelser i 2024
Én ting til du må vite om dødsstraff…
Arbeidet med å få land til å forby dødsstraff krever penger. Vi har etterforskere i land som USA og Kina, jobber med å påvirke myndigheter og dokumenterer dødsdommer og henrettelser. Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet.
- Henging (Egypt, Iran, Irak, Kuwait, Singapore, Syria)
- Halshugging (Saudi-Arabia)
- Skyting (Afghanistan, Jemen, Kina, Nord-Korea, Oman, Somalia)
- Giftsprøyte (Kina, USA, Vietnam)
- Kvelning med gass (USA)
Taliban-makthaverne i Afghanistan kunngjorde at død ved steining kunne bli brukt som straff for forhold mellom voksne som ikke er gift, men Amnesty har ikke kunnet bringe på det rene om henrettelser ved steining faktisk ble gjennomført.
Noen land gjennomfører utenomrettslige henrettelser, som ikke må forveksles med dødsstraff. De er alltid ulovlige, og kan eksempelvis være at et menneske blir henrettet uten rettssak.
Problemet
Dødsstraff bryter både med forbudet mot grusom, umenneskelig og nedverdigende straff og med retten til liv. I noen tilfeller blir dessuten personer henrettet for handlinger som ikke burde vært ulovlige.
Enkelte stater henretter mennesker som var under 18 år da forbrytelsen ble begått, i strid med FNs barnekonvensjon. Andre bruker dødsstraffen mot mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Mange blir sittende i fengsel i flere år mens de venter på å dø - i USA, Japan og Nigeria kan personer vente på henrettelsen fra 10 til over 30 år.
Vi skal få slutt på bruken av dødsstraff
Amnesty International er imot dødsstraff i alle tilfeller, under enhver omstendighet, uavhengig av skyldspørsmål. Siden 1977 har vi arbeidet for at:
Land som fortsatt bruker dødsstraff stanser alle henrettelser umiddelbart.
Ingen skal dømmes til døden for en handling begått som barn, dvs. før han eller hun fylte 18.
Dødsstraff avskaffes i alle land, både i lov og praksis.
Alle dødsdommer blir omgjort.
Slik gjør vi det:
Avslører antall henrettelser og dødsdommer verden over:
Våre etterforskere samler tall og statistikk fra hele verden om bruk av dødsstraff. Amnestys årlige dødsstraff-rapport blir brukt hyppig av pressen.
Påvirker enkelte land:
Amnesty tar opp dødsstraff med enkelte land og prøver å få dem til å slutte å bruke denne straffen. Da Amnesty begynte dette arbeidet i 1977, var dødsstraffen formelt avskaffet i 16 land. I dag er det over hundre.
Øker internasjonal motstand mot dødsstraff:
Amnesty engasjerer seg i FN og andre internasjonale organisasjoner for at landene skal ta avstand fra dødsstraff. I det siste tiåret har FNs generalforsamling flere ganger vedtatt resolusjoner som fordømmer dødsstraff og oppfordrer alle medlemsland til å slutte å bruke den.
Krever at Norge tar ansvar:
Vi går i dialog med norske myndigheter for å få dem til å ta opp spørsmålet om dødsstraff både overfor enkelte land og i internasjonale fora. Norge har en lang tradisjon med sterkt engasjement mot dødsstraff internasjonalt.
Aksjonerer for å stoppe henrettelser:
Medlemmene i dødsstraffnettverket til Amnesty i Norge deltar fem til seks ganger i året i appellaksjoner mot forestående henrettelser. I tillegg bruker Amnesty i Norge også andre virkemidler, som f.eks. sms-aksjoner eller aksjoner i sosiale medier, for å redde enkeltpersoner fra henrettelse.
Dødsstraffnettverket
- Motta Amnestys hasteaksjoner for å stanse henrettelser på e-post.
- Få tilsendt nyhetsbrev fire ganger i året med informasjon om dødsstraff.
...og det nytter:
Siden Amnestys kampanje startet på slutten av 70-tallet, har det vært en positiv utvikling i bruken av dødsstraff over hele verden. I 2020 registrerte Amnesty 483 henrettelser fordelt på 18 land. Det er det laveste tallet siden 1979, da vi begynte å føre statistikk.
Vi har fortsatt en lang vei å gå
55 land praktiserer fortsatt dødsstraff, og Kina alene henretter hvert år flere tusen fanger - flere enn resten av verden til sammen. Blant de andre verstingene finner vi Iran, Egypt, Saudi-Arabia og antakeligvis også Vietnam og Nord-Korea.
Nå trenger vi din hjelp til å fortsette arbeidet. Bli med å stoppe bruk av dødsstraff verden over i dag:
Bidra med din signatur
Disse menneskene risikerer dødsstraff. Sammen kan vi stoppe henrettelsene!
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Dødsstraffen strider mot retten til liv, og er en grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling av mennesker. Dødsstraffen gjør vår verden mer umenneskelig ved å fokusere på gjengjeldelse og hevn.
Det blir ofte fremhevet at dødsstraff virker avskrekkende. Her har det blitt utført en lang rekke vitenskapelige undersøkelser over dette temaet. Konklusjonene peker i samme retning; Drapstallene går ikke ned hvis en stat innfører dødsstraff, og det blir heller ikke flere drap hvis en stat avskaffer dødsstraffen.
Alle undersøkelser tyder på at dødsstraff ikke virker mer avskrekkende enn fengselstraff. Noe av grunnen til dette er nok at de fleste drap foregår i ukontrollert raseri eller sjalusi. Ofte er drapsmannen eller drapskvinnen under sterk påvirkning av alkohol eller andre rusmidler. I slike tilfeller tenkes det lite på konsekvensene av en handling.
I 2024 registrerte Amnesty 2087 dødsdommer, som er 14% færre enn i 2023.
Vi må imidlertid frykte at det reelle tallet er mye høyere, siden vi har svært lite tilgang til informasjon om dødsdommer i bl.a. Kina, Nord-Korea og Vietnam.
I 2024 registrerte Amnesty 1518 henrettelser. Det er det høyeste tallet på et tiår. Samtidig var antallet på 15 land som gjennomførte henrettelser det laveste noen sinne.
Som i tidligere år må vi ta forbehold om at antall henrettelser fra Kina, Vietnam, Nord-Korea og Afghanistan ikke er kjent. Amnesty går ut ifra at Kina alene henretter flere mennesker hvert år enn resten av verden til sammen.
145 land har avskaffet dødsstraffen i lovverket eller i praksis. Det siste betyr at landet ikke har henrettet noen de siste 10 år, og har tatt grep for å slutte å bruke dødsstraff. 54 land praktiserer fremdeles dødsstraffen.
Verstingslandet i 2024 var Kina med trolig flere tusen henrettelser, fulgt av Iran (minst 972), Saudi-Arabia (minst 345) og Irak (minst 63). I tillegg må vi frykte at mange ble henrettet i Nord-Korea, Vietnam og Afghanistan.
1.Skyting
Blir brukt mange steder i verden. Kan foregå ved eksekusjonspelotong. Fangen blir bundet til en loddrett stokk eller vegg. Noen personer skyter så på fangen. En eller flere av dem har ofte bare en løspatron i magasinet. Døden kan inntre raskt hvis skytterne treffer riktig.
I Kina kan henrettelser utføres som et enkelt nakkeskudd. Det har hendt at fangen i første omgang har overlevd.
2.Hengning
Blir brukt mange steder i verden. Fangen får en løkke om halsen mens han står på en fall-lem. Denne lemmen utløses, fangen faller ned og knekker vanligvis nakken. Hvis nakken ikke knekker, inntreffer døden ved kvelning.
I Iran får enkelte fanger en løkke rundt halsen og blir så heist opp ved hjelp av en kran. Døden inntrer da ved kvelning.
3. Giftsprøyte
Dominerende metode i USA, Kina og Vietnam. Som oftest blir fangen bunnet fast på en seng og påført en injeksjon med én dødelig blanding av legemidler.
Metoden har vært utsatt for økende kritikk i USA etter en rekke henrettelser som medførte store og lidelser for den som ble henrettet. Flere amerikanske delstater derfor begynt å ta i bruk igjen tidligere metoder som skyting og giftgass.
4. Gass
Blir så vidt vi vet bare brukt i USA. I noen tilfeller blir den henrettete stengt inn i et gasskammer som blir fylt med gass som dreper ham. En nyere metode er at fangen blir bunnet fast på en seng og så påført kvelende nitrogengass gjennom en maske.
5.Elektrisk stol
Brukes nå meget sjelden i USA. Fangen blir spent fast i en stol med elektroder festet til hodet og til bena. Det blir så sendt elektrisk strøm gjennom kroppen til fangen. Indre organer blir brent, døden inntrer som følge av hjertestans eller lammelser av åndedrettet.
Det er rapportert om tilfeller der det har tatt flere minutter før fangen døde, en gang hele 17 minutter. En fange, 17 årige Willie Francis, ble satt i den elektriske stol i 1946. Han overlevde, men ble henrettet et år senere.
6. Halshugging
Blir brukt i Saudi Arabia. Fangens hode blir hugget av med et langt sverd.
7.Steining
Det er mange år siden Amnesty har fått vite om en steining utført av en statlig myndighet. Taliban-makthaverne i Afghanistan har kunngjort at steining kunne brukes for å straffe voksne som har et forhold uten å være gift, men vi vet ikke om slike henrettelser har blitt gjennomført.
En vanlig måte å gjennomføre steining på er at offeret blir bundet og plassert i et hull i jorda slik at bare overkroppen er fri. Overkroppen blir tildekket med et laken. En gruppe personer står i en en viss avstand og kaster stein på offeret. Steinene skal ikke være for store, fordi det skal ta tid til døden inntreffer.
Steining er en henrettelsesmetode som helt bevisst går ut på å forlenge dødsprosessen.
I tidsrommet 1977-2020 ble 1529 mennesker henrettet i USA.
I de senere år har nesten alle henrettelser blitt gjennomført med giftsprøyte. I noen delstater finnes fortsatt muligheten til å henrette ved elektrisk stol som en alternativ metode.
I tidsrommet 1977- 2019 ble 1512 henrettet i USA. Av dem var
- 843 hvite 56 %
- 516 afro-amerikanere 34 %
- 128 latin-amerikanere 8 %
- 25 indianere,asiater og andre 2 %
Personer med etnisk minoritetsbakgrunn er tydelig overrepresentert. For eksempel har rundt 13 % av USAs befolkning afro-amerikansk bakgrunn, mens det er 34 % av de henrettede som tilhørte denne etniske gruppen.
Det blir drept like mange hvite som svarte i USA, men 75 % av de dødsdømte har drept en hvit. En svart som dreper en hvit har 11 ganger større risiko for å bli dødsdømt enn en hvit som dreper en svart. Alt dette tyder på at rettsvesenet ikke behandler hvite og svarte likt.
Straffbare handlinger som kan gi dødsdom varierer fra land til land. Det kan for eksempel være drap, kidnapping, voldtekt, narkotikaforbrytelser, forræderi, økonomiske forbrytelser, det å skifte religion, utroskap, blasfemi eller homofile handlinger.
Vil du gjøre noe?
Bli med i bevegelsen!
Jo flere som står opp for menneskerettighetene, jo sterkere er vi. Se hvordan du kan engasjere deg her.