Dødsstraff på retur
Amerikanerne stiller spørsmål ved systemet sitt. Det kan Troy Davis ta noe av æren for.
Publisert:
23. sep 2011, kl. 12:05
|
Sist oppdatert:
29. sep 2011, kl. 10:39
Da den 42 år gamle afroamerikaneren Troy Anthony Davis torsdag morgen ble spent fast til en briks og injisert med dødbringende gift, skjedde det til tross for voldsomme protester i hele verden.
– Støtten til dødsstraff er på et historisk lavnivå, uttalte Kathryn Hamoudah fra Southern Centre for Human Rights som var blant de mange som hadde samlet seg utenfor Georgia Diagnostic and Classification State Prison i morgentimene.
Rettferdig system?
Selv om undersøkelser viser at størsteparten av den amerikanske befolkningen de siste ti årene har vært for dødsstraff, spår ledende kommentatorer at drapet på Davis kan ha endret noe.
”Striden om dødsstraffen skjer nå i offentligheten, på grasrotnivå, og fornuften seierer over følelsen. I debatten er behovet for sikkerhet begynt å veie tyngre enn behovet for avslutning. Amerikanerne spør ikke så mye om hvorvidt en enkelt fange bør drepes, men om systemet med dødsstraff overhode er rettferdig”, skrev redaktøren for det politiske nyhetsmagasinet Slate, Dahlia Lithwick, kort tid før henrettelsen var et faktum.
Saken er en av de mest høyprofilerte i nyere amerikansk historie og har engasjert folk som ellers er for dødsstraffen. Tidligere leder for den amerikanske etterretningstjenesten FBI, William S. Sessions, og den tidligere guvernøren i Texas (historisk sett en av de mest aggressive statene når det kommer til praktisering av dødsstraff), Mark White, var blant de som ba Georgias parole board og USAs høyesterett om å benåde Davis.
Mange mener at saken er et eksempel på at systemet feiler og at man ikke lenger kan være sikker på at uskyldige ikke drepes.
Også på Twitter og Facebook var det en voldsom trafikk i løpet av natta: ”Kjære Georgia. Skal dere drepe en uskyldig mann for å ’bevise’ at mord er feil? Lykke til med det” og “Hva skjedde med prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist?” skrev noen. Mange siterte også filosofen Voltaire på at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig straffes. Hashtagene #TroyDavis og #TooMuchDoubt var blant de mest aktive i hele verden i Troy Davis’ siste timer.
På verdensbasis ble det samlet mer enn en million underskrifter og i Norge har mer enn 32.000 mennesker signert den seneste aksjonen. Aktivister samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo langt ut i de små timer natt til torsdag og fulgte den nervepirrende utviklingen.
Bare minutter før den planlagte henrettelsen besluttet Georgias parole board å se på saken igjen, men avslo, hvoretter USAs høyesterett grep inn og forlangte utsettelse. Resultatet kjenner vi, men det er svært uvanlig at føderale myndigheter forsøker å overstyre delstatsmyndighetene, noe som tyder på en endring i holdningen til dødsstraff, også på høyere politisk nivå.
Utviklingen snur
I mer enn 30 år har de fleste stater i USA praktisert dødsstraff, men nå snur utviklingen.
- De siste årene har det vært flere profilerte saker hvor man har fryktet at uskyldige har blitt dømt. Etter at DNA-testing de siste 15-20 årene har blitt mer utbredt, er det flere saker som har vist seg å være ubegrunnede. Det har ført til en følelse blant folk flest om at systemet vårt begår mange feil, forteller Brian Evans, som leder Amnestys amerikanske kampanje mot dødsstraff, til amnesty.no
Han trekker spesielt frem delstaten Illinois hvor tjue mennesker siden 1973 har blitt løslatt etter at det har fremkommet bevis om deres uskyld. I mars avskaffet guvernør Pat Quinn (Demokratene) dødsstraff og omgjorde dessuten dødsdommene for de 15 innsatte som satt på ”death row”.
Dermed skrev delstaten seg inn i rekken av stadig flere som går bort fra å henrette borgerne sine. De siste to årene har også New York, New Jersey og New Mexico avskaffet dødsstraff.
På store deler av 1980- og 1990-tallet har debatten om dødsstraff i et menneskerettslig og moralsk perspektiv nesten ligget død i USA. Mange mennesker har ment at det bare er rettferdig at de mest hardbarkede draps- og voldtektsmenn skal bøte med livet for uretten de har begått mot sine ofre og deres familier. Øye for øye, tann for tann.
Uskyldig dømt
Men så skjedde det noe. En gruppe journaliststudenter og en avis fikk utviklingen til å snu i Illinois. I 1999 ble Anthony Porter løslatt etter å ha sonet 15 år i fengsel. Han var uskyldig dømt for drapene på Marilun Green og Jerry Hillard. Det var på hengende håret. Hans henrettelse skulle ha funnet sted 48 timer senere.
Allerede i november 1998 avholdt Center on Wrongful Convictions fra Northwestern University i Chicago en konferanse hvor 29 innsatte på ”death row” deltok. Deres historier ga et ansikt til livet som innsatt og de prosedyremessige feilene som ligger latent i ethvert system som idømmer dødsstraff.
Da avisen Chicago Tribune senere samme år avslørte enda flere saker som skapte bekymring om justismord og at uskyldige kunne bli henrettet, var folks interesse og rettferdighetssans vakt. Med Porters løslatelse noen måneder senere hadde snart ikke myndighetene noe valg. Dødsstraff ble gjenstand for debatt, og dens fremtid er vaklende.
I tillegg til avskaffelsene i Illinois, New York, New Jersey og New Mexico viser tall fra Death Penalty Information Center at antallet nesten er halvert det siste tiåret. I 1999 ble 98 personer straffet med døden, mens tallet i 2010 hadde dykket til 46.
Omgjort til livstid
Daværende guvernør George Ryan skal åpent ha sagt at systemet ikke fungerte, blant annet på grunn av tvungne tilståelser, upålitelige vitner og inkompetente forsvarsadvokater.
Det har ikke vært noen henrettelser i Illinois siden 1999. Debatten om dødsstraff i Illinois har pågått siden, blant annet under ledelse av president Barack Obama som i sin tid som senator arbeidet iherdig for at avhør skulle videofilmes. Da Ryan gikk av i 2003 omgjorde han dødsdommer til livstid for 164 fanger.
- Det er en klar tendens til at denne utviklingen gjelder i hele landet. De fleste delstatene har nå innført ubetinget livstid, og det har ført til færre dødsdommer. Som organisasjon tar ikke Amnesty stilling til spørsmålet om hvorvidt livstid kan være en menneskerettighetskrenkelse, men vi er sterkt kritiske til at mindreårige idømmes dette, utdyper Evans.
Farmasøytindustrien slår tilbake
I tillegg til at flere dødsdommer omgjøres til livstid enn før, utsettes også flere. Noen spekulerer i at det skyldes at selve henrettelsene koster mye penger.
En dose gift koster litt under $400, og man må alltid ha en ekstraforsyning klar i tilfelle avlivningen ikke går som planlagt. Anslag viser at Florida kan spare hele $ 51 millioner dollar om man omgjør dødsdommer til livstid.
Andre årsaker til at dødsstraffen er på retur kan være at delstatene har lite giftforråd. I California måtte for eksempel den planlagte henrettelsen av Albert Greenwood Brown i fjor utsettes fordi leverandøren av ett av de tre giftstoffene som skulle brukes til sprøyteavlivningen ikke kunne skaffe forsyninger før etter nyttår.
Siden henrettelser i USA i større grad enn tidligere foregår ved hjelp av giftinjeksjon, kan problemene med forsyning bli større også i fremtiden. Dødsstrafftilhengere beskylder det farmasøytiske firmaet Hospira for med vilje å ha trenert produksjonen av barbiturater som brukes ved henrettelser.
Hospira har på sin side avvist denne beskyldningen, men har samtidig sagt at barbituratene de produserer skal brukes til å redde liv og må brukes i tråd med spesifikasjonene. «Vi støtter ikke bruken av preparatet til henrettelser», het det i et brev som firmaets direktør Kees Groenhout sendte til myndighetene i Ohio i fjor.
Folkemeningen snur
Selv om tendensen i stor grad har vært at motstanden mot dødsstraff har økt på grunn av bekymringen for justismord og manglende prosedyremessig rettssikkerhet – altså ikke at det prinsipielt er galt at staten skal slå folk ihjel – tyder likevel noe på at folkemeningen er i ferd med å snu, også her.
En undersøkelse blant befolkningen i California slo nylig fast at 63% av de spurte var for at de 712 personene som for tiden soner på ”death row” skal få omgjort sine dommer til ubetinget livstid og ilegges erstatningskrav til ofrenes familier.
Om delstaten følger folkekravet kan de spare 1 milliard dollar over en femårsperiode – noe som kommer godt med etter at finanskrisen og den økende arbeidsledigheten har forårsaket et budsjettunderskudd som for tiden beløper seg til ca. 13 milliarder dollar, ifølge Death Penalty Information Center.
Praktisering av dødsstraff er en kostbar affære. Appellprossesene krever høyt kvalifiserte advokater, forklarte Kathryn Hamoudah fra Southern Centre for Human Rights til tv-kanalen Democracy Now som kjørte livesending i forbindelse med henrettelsen av Troy Davis utafor fengslet i Jackson, Georgia.
Leder for Amnesty USA, Larry Cox, la til at dette ikke er et argument organisasjonen bruker i sitt arbeid mot dødsstraff, som alltid har vært en prinsippsak, men at det utvilsomt betyr mye for mange amerikanske skattebetalere.
Det var en tydelig berørt og trist Amnestyleder som delte sine tanker etter at Troy Davis ble erklært død torsdag morgen.
– Jeg skammer meg over landet mitt, men vi kommer til å stå på for å få et annet land. Folkets vilje vil seire og vi vil kjempe for at ingen skal gjennomgå det samme som Davis-familien gjennomgikk. På samme måte som slaveriet var nødt til å se sin avslutning, slik vil også dødsstraffen avskaffes en dag, sa Cox blant annet til Democracy Now.
USA OG DØDSSTRAFF
• 34 stater i USA har dødsstraff i dag. Hver delstat har sine egne lovgivninger. I unntakstilfeller kan USAs høyesterett omstøte dødsdommer.
• Stadig flere dødsstraffdommer omgjøres til livstid. Senest har Illinois, New York, New Jersey og New Mexico avskaffet dødsstraffen.
• På verdensplan har mer enn 65% av alle land avskaffet dødsstraffen.
• Troy Davis ble henrettet kl 05.08 natt til torsdag, norsk tid. Han er den 52. personen som har blitt henrettet i Georgia siden delstaten gjeninnførte dødsstraffen i 1983. Amnesty har aksjonert for Davis siden 2007.
LES OGSÅ:
Blogg: Dødens politikk er svart
Amnesty-aktivist Anne Bitsch om netter foran den amerikanske ambassaden.
Les mer om saken til Troy Davis.
Lær mer om Amnestys arbeid mot dødsstraff.
Bli med på Amnesty USAs "Not In My Name Pledge".
– Støtten til dødsstraff er på et historisk lavnivå, uttalte Kathryn Hamoudah fra Southern Centre for Human Rights som var blant de mange som hadde samlet seg utenfor Georgia Diagnostic and Classification State Prison i morgentimene.
Rettferdig system?
Selv om undersøkelser viser at størsteparten av den amerikanske befolkningen de siste ti årene har vært for dødsstraff, spår ledende kommentatorer at drapet på Davis kan ha endret noe.
”Striden om dødsstraffen skjer nå i offentligheten, på grasrotnivå, og fornuften seierer over følelsen. I debatten er behovet for sikkerhet begynt å veie tyngre enn behovet for avslutning. Amerikanerne spør ikke så mye om hvorvidt en enkelt fange bør drepes, men om systemet med dødsstraff overhode er rettferdig”, skrev redaktøren for det politiske nyhetsmagasinet Slate, Dahlia Lithwick, kort tid før henrettelsen var et faktum.
Saken er en av de mest høyprofilerte i nyere amerikansk historie og har engasjert folk som ellers er for dødsstraffen. Tidligere leder for den amerikanske etterretningstjenesten FBI, William S. Sessions, og den tidligere guvernøren i Texas (historisk sett en av de mest aggressive statene når det kommer til praktisering av dødsstraff), Mark White, var blant de som ba Georgias parole board og USAs høyesterett om å benåde Davis.
Mange mener at saken er et eksempel på at systemet feiler og at man ikke lenger kan være sikker på at uskyldige ikke drepes.
Også på Twitter og Facebook var det en voldsom trafikk i løpet av natta: ”Kjære Georgia. Skal dere drepe en uskyldig mann for å ’bevise’ at mord er feil? Lykke til med det” og “Hva skjedde med prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist?” skrev noen. Mange siterte også filosofen Voltaire på at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig straffes. Hashtagene #TroyDavis og #TooMuchDoubt var blant de mest aktive i hele verden i Troy Davis’ siste timer.
På verdensbasis ble det samlet mer enn en million underskrifter og i Norge har mer enn 32.000 mennesker signert den seneste aksjonen. Aktivister samlet seg utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo langt ut i de små timer natt til torsdag og fulgte den nervepirrende utviklingen.
Bare minutter før den planlagte henrettelsen besluttet Georgias parole board å se på saken igjen, men avslo, hvoretter USAs høyesterett grep inn og forlangte utsettelse. Resultatet kjenner vi, men det er svært uvanlig at føderale myndigheter forsøker å overstyre delstatsmyndighetene, noe som tyder på en endring i holdningen til dødsstraff, også på høyere politisk nivå.
Utviklingen snur
I mer enn 30 år har de fleste stater i USA praktisert dødsstraff, men nå snur utviklingen.
- De siste årene har det vært flere profilerte saker hvor man har fryktet at uskyldige har blitt dømt. Etter at DNA-testing de siste 15-20 årene har blitt mer utbredt, er det flere saker som har vist seg å være ubegrunnede. Det har ført til en følelse blant folk flest om at systemet vårt begår mange feil, forteller Brian Evans, som leder Amnestys amerikanske kampanje mot dødsstraff, til amnesty.no
Han trekker spesielt frem delstaten Illinois hvor tjue mennesker siden 1973 har blitt løslatt etter at det har fremkommet bevis om deres uskyld. I mars avskaffet guvernør Pat Quinn (Demokratene) dødsstraff og omgjorde dessuten dødsdommene for de 15 innsatte som satt på ”death row”.
Dermed skrev delstaten seg inn i rekken av stadig flere som går bort fra å henrette borgerne sine. De siste to årene har også New York, New Jersey og New Mexico avskaffet dødsstraff.
På store deler av 1980- og 1990-tallet har debatten om dødsstraff i et menneskerettslig og moralsk perspektiv nesten ligget død i USA. Mange mennesker har ment at det bare er rettferdig at de mest hardbarkede draps- og voldtektsmenn skal bøte med livet for uretten de har begått mot sine ofre og deres familier. Øye for øye, tann for tann.
Uskyldig dømt
Men så skjedde det noe. En gruppe journaliststudenter og en avis fikk utviklingen til å snu i Illinois. I 1999 ble Anthony Porter løslatt etter å ha sonet 15 år i fengsel. Han var uskyldig dømt for drapene på Marilun Green og Jerry Hillard. Det var på hengende håret. Hans henrettelse skulle ha funnet sted 48 timer senere.
Allerede i november 1998 avholdt Center on Wrongful Convictions fra Northwestern University i Chicago en konferanse hvor 29 innsatte på ”death row” deltok. Deres historier ga et ansikt til livet som innsatt og de prosedyremessige feilene som ligger latent i ethvert system som idømmer dødsstraff.
Da avisen Chicago Tribune senere samme år avslørte enda flere saker som skapte bekymring om justismord og at uskyldige kunne bli henrettet, var folks interesse og rettferdighetssans vakt. Med Porters løslatelse noen måneder senere hadde snart ikke myndighetene noe valg. Dødsstraff ble gjenstand for debatt, og dens fremtid er vaklende.
I tillegg til avskaffelsene i Illinois, New York, New Jersey og New Mexico viser tall fra Death Penalty Information Center at antallet nesten er halvert det siste tiåret. I 1999 ble 98 personer straffet med døden, mens tallet i 2010 hadde dykket til 46.
Omgjort til livstid
Daværende guvernør George Ryan skal åpent ha sagt at systemet ikke fungerte, blant annet på grunn av tvungne tilståelser, upålitelige vitner og inkompetente forsvarsadvokater.
Det har ikke vært noen henrettelser i Illinois siden 1999. Debatten om dødsstraff i Illinois har pågått siden, blant annet under ledelse av president Barack Obama som i sin tid som senator arbeidet iherdig for at avhør skulle videofilmes. Da Ryan gikk av i 2003 omgjorde han dødsdommer til livstid for 164 fanger.
- Det er en klar tendens til at denne utviklingen gjelder i hele landet. De fleste delstatene har nå innført ubetinget livstid, og det har ført til færre dødsdommer. Som organisasjon tar ikke Amnesty stilling til spørsmålet om hvorvidt livstid kan være en menneskerettighetskrenkelse, men vi er sterkt kritiske til at mindreårige idømmes dette, utdyper Evans.
Farmasøytindustrien slår tilbake
I tillegg til at flere dødsdommer omgjøres til livstid enn før, utsettes også flere. Noen spekulerer i at det skyldes at selve henrettelsene koster mye penger.
En dose gift koster litt under $400, og man må alltid ha en ekstraforsyning klar i tilfelle avlivningen ikke går som planlagt. Anslag viser at Florida kan spare hele $ 51 millioner dollar om man omgjør dødsdommer til livstid.
Andre årsaker til at dødsstraffen er på retur kan være at delstatene har lite giftforråd. I California måtte for eksempel den planlagte henrettelsen av Albert Greenwood Brown i fjor utsettes fordi leverandøren av ett av de tre giftstoffene som skulle brukes til sprøyteavlivningen ikke kunne skaffe forsyninger før etter nyttår.
Siden henrettelser i USA i større grad enn tidligere foregår ved hjelp av giftinjeksjon, kan problemene med forsyning bli større også i fremtiden. Dødsstrafftilhengere beskylder det farmasøytiske firmaet Hospira for med vilje å ha trenert produksjonen av barbiturater som brukes ved henrettelser.
Hospira har på sin side avvist denne beskyldningen, men har samtidig sagt at barbituratene de produserer skal brukes til å redde liv og må brukes i tråd med spesifikasjonene. «Vi støtter ikke bruken av preparatet til henrettelser», het det i et brev som firmaets direktør Kees Groenhout sendte til myndighetene i Ohio i fjor.
Folkemeningen snur
Selv om tendensen i stor grad har vært at motstanden mot dødsstraff har økt på grunn av bekymringen for justismord og manglende prosedyremessig rettssikkerhet – altså ikke at det prinsipielt er galt at staten skal slå folk ihjel – tyder likevel noe på at folkemeningen er i ferd med å snu, også her.
En undersøkelse blant befolkningen i California slo nylig fast at 63% av de spurte var for at de 712 personene som for tiden soner på ”death row” skal få omgjort sine dommer til ubetinget livstid og ilegges erstatningskrav til ofrenes familier.
Om delstaten følger folkekravet kan de spare 1 milliard dollar over en femårsperiode – noe som kommer godt med etter at finanskrisen og den økende arbeidsledigheten har forårsaket et budsjettunderskudd som for tiden beløper seg til ca. 13 milliarder dollar, ifølge Death Penalty Information Center.
Praktisering av dødsstraff er en kostbar affære. Appellprossesene krever høyt kvalifiserte advokater, forklarte Kathryn Hamoudah fra Southern Centre for Human Rights til tv-kanalen Democracy Now som kjørte livesending i forbindelse med henrettelsen av Troy Davis utafor fengslet i Jackson, Georgia.
Leder for Amnesty USA, Larry Cox, la til at dette ikke er et argument organisasjonen bruker i sitt arbeid mot dødsstraff, som alltid har vært en prinsippsak, men at det utvilsomt betyr mye for mange amerikanske skattebetalere.
Det var en tydelig berørt og trist Amnestyleder som delte sine tanker etter at Troy Davis ble erklært død torsdag morgen.
– Jeg skammer meg over landet mitt, men vi kommer til å stå på for å få et annet land. Folkets vilje vil seire og vi vil kjempe for at ingen skal gjennomgå det samme som Davis-familien gjennomgikk. På samme måte som slaveriet var nødt til å se sin avslutning, slik vil også dødsstraffen avskaffes en dag, sa Cox blant annet til Democracy Now.
USA OG DØDSSTRAFF
• 34 stater i USA har dødsstraff i dag. Hver delstat har sine egne lovgivninger. I unntakstilfeller kan USAs høyesterett omstøte dødsdommer.
• Stadig flere dødsstraffdommer omgjøres til livstid. Senest har Illinois, New York, New Jersey og New Mexico avskaffet dødsstraffen.
• På verdensplan har mer enn 65% av alle land avskaffet dødsstraffen.
• Troy Davis ble henrettet kl 05.08 natt til torsdag, norsk tid. Han er den 52. personen som har blitt henrettet i Georgia siden delstaten gjeninnførte dødsstraffen i 1983. Amnesty har aksjonert for Davis siden 2007.
LES OGSÅ:
Blogg: Dødens politikk er svart
Amnesty-aktivist Anne Bitsch om netter foran den amerikanske ambassaden.
Les mer om saken til Troy Davis.
Lær mer om Amnestys arbeid mot dødsstraff.
Bli med på Amnesty USAs "Not In My Name Pledge".