Dømt til livstid for å stå opp for minoriteter

Den uigurske akademikeren og forfatteren Ilham Tohti er kanskje Kinas mest kjente samvittighetsfange.

Han dokumenterte diskriminering av uigurer og andre etniske minoriteter i Kina og laget et internettforum til meningsutveksling mellom uigurer og medlemmer av Kinas han-kinesiske flertallsbefolkning. For dette ble han dømt til livstid i fengsel for «separatisme».

Uigurer i Xinjiang

Ingen annen menneskerettighetssak utsetter Kinas styresmakter for så mye internasjonal kritikk som den systematiske forfølgelsen av uigurer og andre hovedsakelig muslimske etniske minoritetsgrupper i provinsen Xinjiang-Uigur. Uigurer i Xinjiang har lenge vært utsatt for diskriminering basert på sin kultur som har sine røtter i Sentral-Asia og ikke i Kina. I tillegg er regionen Xinjiang, som grenser mot India, Pakistan, Afghanistan, Russland, Mongolia og flere sentralasiatiske land, strategisk viktig og rik på naturressurser.

I 2017 satte kinesiske myndigheter i gang en kampanje mot «separatisme» og «ekstremisme» i Xinjiang. Som resultat ble kanskje en million mennesker tvangsinternert i det som først ble omtalt som «politiske omskoleringsleire», senere som «arbeidstreningsleire». Det er lokale myndigheter som bestemmer hvem som skal sperres inne i en slik leir, uten tiltale, rettergang eller ankemulighet. På jakt etter personer med farlige ekstremistiske holdninger ser politiet blant annet etter personer som har «unaturlig skjegg», nekter å drikke alkohol, tildekker hodet, ber eller har med seg koran. I tillegg risikerer muslimer som har familie eller venner i utlandet å bli stemplet som ekstremister som må omskoleres.

Kinesiske myndigheter nekter at mennesker interneres i leirer mot sin vilje eller at det foregår noen brudd på menneskerettigheter der. Samtidig gjør de alt de kan for å hindre at konkret informasjon om leirene skal komme ut. Flere FN-institusjoner har uttalt seg svært bekymret om situasjonen for etniske minoriteter i Xinjiang, men Kinas makthavere har hittil avvist alle forespørsler fra FN om adgang til regionen for å gjennomføre en uavhengig gransking.

Allikevel er diskriminering og andre overgrep i Xinjiang godt dokumentert. Allerede i 2017 la Amnesty frem en rapport om Kinas omfattende bruk av interneringsleire til vilkårlig frihetsberøvelse av muslimer, basert på satellittbilder, vitnefortellinger og byggekontrakter som myndighetene selv hadde lagt ut og som viser tydelig et system for å sperre inn mange hundretusen mennesker under streng bevoktning. I de siste årene har også stadig flere personer stått frem som har kommet seg ut av leirene og fortalt historier om trakassering, hjernevasking, tvangsarbeid og tortur.

Interneringsleirene er imidlertid ikke det eneste virkemiddelet Kinas myndigheter bruker for å knuse de hovedsakelig muslimske minoritetene i Xinjiang.

Mange tusen soner lange fengselsstraffer for «separatisme», «oppvigleri» eller «terrorisme», basert på urettferdige rettssaker uten reell mulighet til å forsvare seg. Mange andre er rett og slett forsvunnet etter at de er blitt arrestert, mens familiene deres ikke våger å spørre etter dem fordi de vet at det kan være nok for å havne i en interneringsleir.

I tillegg er spesielt uigurene i regionen under konstant overvåkning gjennom et system av ansiktsgjenkjenning, kartlegging av andre biometriske data og hyppige politikontroller. Det rapporteres også at representanter for det kinesiske kommunistpartiet blir innkvartert hos mange uigurske familier for å følge med på familiemedlemmenes familiens atferd døgn rundt og rapportere om «ukinesisk» oppførsel.