Du kan ha tjent penger på menneskerettsbrudd i Qatar

Scroll ned på siden for å lese/laste ned rapporten.

Organisasjonene har undersøkt investeringer i tilsammen 16 selskaper innenfor bygg- og hotellbransjen. Det er sektorer som har hatt voldsom vekst før fotball-VM, hvor bruken av migrantarbeidere er svært omfattende og hvor risikoen for menneskerettighetsbrudd er skyhøy.

- Investorene som forvalter våre sparepenger kan ikke gi betryggende svar når vi ber dem vise oss at pengene våre ikke finansierer menneskerettighetsbrudd i Qatar. Det skremmer meg, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Danske Bank, DNB, KLP, NBIM som forvalter Statens pensjonsfond utland, Nordea og Storebrand har tilsammen investert over 45 mrd kroner i bygg- og hotellbransjen i Qatar.

Organisasjonene har undersøkt om de seks investorene jobber godt nok med å sikre at nordmenns penger ikke investeres i selskaper som kan knyttes til menneskerettighetsbrudd i Qatar. De har spurt investorene om de gjennomfører såkalte aktsomhetsanalyser for å vurdere hvilke konsekvenser investeringene har for menneskerettighetene. Og om de, dersom det er fare for at selskap i porteføljen bryter menneskerettighetene, følger opp med tydelige krav i dialog med selskapene. Til slutt har de spurt investorene hvordan de måler effektiviteten av denne dialogen og hvordan de bruker sin innflytelse for å påvirke selskapene.

Alle investorene i Norge besvarte spørreundersøkelsen, men svarene var langt fra betryggende. Amnesty og Framtiden i våre hender mener derfor det er reell risiko for at nordmenns spare- og pensjonspenger har bidratt til brudd på menneskerettighetene i Qatar.

- Det siste tiåret har Amnesty og mange andre aktører dokumentert systematiske brudd på migrantarbeidernes menneskerettigheter i Qatar. I Norge har det ført til en utrolig intens offentlig debatt. Alarmklokker burde ha ringt hos investorene. De har ikke klart å dokumentere at de har gjort nok for å sikre at investeringene i Qatar er etisk forsvarlige. Vi kan faktisk ha tjent på migrantarbeideres elendighet i Qatar. Det er ikke slik vi vil ha det, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.

Samtlige finansinstitusjoner anerkjenner internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Alle utenom Storebrand og NBIM oppga at de hadde hatt dialog med minst ett selskap om menneskerettigheter, men oppga svært få detaljer om dialogen de har med selskapene de er investert i . De svarte ikke på hvilke temaer de tok opp i dialogen, hvilke målsettinger de hadde, hvorvidt det var noe fremdrift i arbeidet, eller hvorvidt de presset på for å kompensere menneskerettighetsbrudd dersom det var behov for det. Det forklarer i stor grad den lave poengsummen alle fikk.

DNB har i etterkant av spørreundersøkelsen valgt å selge seg ut av Accor, et av åtte profilerte hotellkjeder som rapporten har undersøkt. De opplyser til NRK at de selger seg ut da "selskapet har forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/eller arbeidertakerrettigheter”.

NBIM, som forvalter oljefondet, oppga ikke informasjon om selskapsdialog. Det gjør det vanskelig å bedømme verdien av fondets ansvarlige eierskap. Mangelen på konkret rapportering om oppfølgingen av selskaper innenfor sektorer og land med høy risiko for brudd på menneskerettighetene svekker Stortingets mulighet til å føre demokratisk kontroll med om forvaltningen av fondet er i tråd med det etiske rammeverket.

Storebrand skiller seg ut som investoren med svakest resultat. Det skyldes primært at de ikke fanget opp at investeringer i bygge- og hotellbransjen i Qatar innebærer risiko for å investere i selskaper som bryter menneskerettighetene. Storebrand har derfor heller ikke fulgt opp disse investeringene som en ansvarlig eier.

Fotball-VM i Qatar finansiert av europeiske finansinstitusjoner

Bygg- og hotellbransjen har vært helt sentrale for å levere det Qatar lovet FIFA før VM ble tildelt i 2010, nemlig ikoniske stadioner, utvidelse av flyplassen, transportinfrastruktur og flere titalls tusen hotellrom. Rapporten viser at 47% av finansieringen av disse to høyrisikosektorene kommer fra europeiske finansinstitusjoner, og tar for seg investeringer i 8 selskaper fra hver av de to sektorene.

I Qatar finnes det over to millioner migrantarbeidere, som er sårbare for systematisk diskriminering. Byggebransjen er gjennomsyret av lange og komplekse næringskjeder med underleverandører og innleie som gir dårlige forutsetninger for å beskytte migrantarbeidernes menneskerettigheter.

Alle de store hotellkjedene i verden, særlig luksushotellene, er til stede i Qatar og utvikler nye prosjekter. Migrantarbeidere bemanner arbeidsplasser som sikkerhetsvakter, rengjøringspersonell, kokker, gartnere, mm. Mange ansettes gjennom underleverandører.

Talspersoner:

Framtiden i våre hender: Anja Bakken Riise: 454 38 349 anja@framtiden.no

Amnesty International Norge: John Peder Egenæs: 911 00 676 jegenes@amnesty.no

Her kan du lese rapporten: