Egypts militære må stoppe torturen
Personer som ble internert under de siste dagene før president Mubarak gikk av har fortalt Amnesty at de ble utsatt for pisking, elektrosjokk og annen grov tortur av Egypts militære.
Publisert:
17. Feb 2011, kl. 16:16
|
Sist oppdatert:
21. Feb 2011, kl. 15:32
Egypts militære, som etter sigende skal lose landet trygt gjennom en kritisk overgangsperiode, har selv offentlig erklært at de etter mange år med statlig undertrykking nå ønsker å skape et klima for frihet og demokrati.
- Det er på tide at militæret lar handling følge ord og beviser at de mener alvor med dette, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Klare instruksjoner påkrevet
På bakgrunn av ferske meldinger om bruk av tortur, ber Amnesty International de militære myndighetene om å gripe inn for å stanse den torturen og mishandlingen som finner sted i militære fengsler.
- De må umiddelbart komme med klare instruksjoner til alle sikkerhetstyrker og militærpersonell om at tortur og mishandling av internerte ikke vil bli tolerert, og at de som blir funnet skyldig i slike overgrep vil bli stilt til ansvar for sine handlinger, sier Egenæs.
Amnesty International ber om at myndighetene umiddelbart bekjentgjør navnene på alle internerte og at de enten løslater dem eller reiser tiltale i henhold til straffeloven. Ofre for tortur må få full erstatning.
Torturerte for å skremme
Nylig løslatte har avslørt overfor Amnestys etterforskere i Egypt at medlemmer av de væpnede styrkene benyttet slag, pisking og andre former for tortur og mishandling under interneringen av demonstranter, både for å skremme dem og for å få opplysninger om planlagte protestdemonstrasjoner.
En av de løslatte, en 29 år gammel dekoratør fra Gharbiya-provinsen nord for Kairo, fortalte at han den 3. februar ble torturert av soldater i sidebygningen til Egypts historiske museum.
- De kalte meg forræder og sa jeg var agent for en fremmed stat, tvang meg til å kle av meg til undertøyet og legge meg på magen på gulvet. De sparket meg og slo meg med en pisk og tråkket med støvler på ryggen og hendene mine. Dette skjedde med mange andre internerte også, sa han.
Etter å ha blitt avhørt av en sivilkledd mann, ble 29-åringen - som av sikkerhetsgrunner ikke vil røpe navnet sitt - slått i hodet med en stol av en soldat og forlatt bevisstløs. Han har videre fortalt Amnesty at han ble flyttet til et annet sted 4. februar. Der ble han også banket opp, utsatt for elektrosjokk og truet med voldtekt. Deretter ble han tatt med til et militærfengsel i El Heikstep, nord for Kairo. Han ble jevnlig banket opp helt til han ble løslatt den 10. februar.
Torturert i syv dager
En 18 år gammel skoleelev fra Kairo ble arrestert ved 15-tiden den 3. februar i nærheten av Tahrir-plassen. Her gjengis hans vitneutsagn:
- Jeg var på vei mot plassen sammen med en venn, og vi ble stoppet av soldater som ba om å få se id-kortene våre. De virket svært mistenksomme overfor min venn fordi han har britisk oppholdstillatelse. De dro oss bort til den delen av museumsområdet som var under militærkontroll. Etter noen tid fikk vi bind for øynene og påsatt håndjern. Jeg kunne ikke se hva som skjedde med vennen min, men jeg kunne høre ham skrike, og jeg tror han ble alvorlig banket opp. Selv fikk jeg bare noen lettere slag i ansiktet, men ble ikke banket opp mens vi var på museumsområdet.
Om kvelden ble vi brakt til et annet sted, ca. 30 minutter unna Tahrir-plassen. Da vi kom dit, måtte vi legge oss på gulvet og så ble vi banket opp. Deretter ble jeg tatt inn til avhør, og de fornærmet meg og familien min. De sa ting som ingen bør si. De tok av meg håndjernene fordi de beordret meg til å ta av meg alle klærne, bortsett for undertøyet, men jeg hadde fremdeles bind for øynene. Så satte de håndjernene på igjen og bandt sammen bena mine. Deretter bandt de et tau eller en lenke rundt bena mine og løftet meg opp slik at jeg ble hengende med hodet ned. Med jevne mellomrom firte de meg ned i en tønne fylt med vann. De ba meg tilstå at jeg var trent opp av Israel eller Iran. De ga meg elektrosjokk, og jeg besvimte. Sånn holdt de på i mange timer, og etter torturen var jeg så utslitt at jeg sov i mange timer.
Dagen etter ble jeg sammen med ca. 30 andre personer flyttet til et annet sted. Jeg har senere forstått at dette var Sign al-Harbi (et militærfengsel i El Heikstep, nord for Kairo). Da vi kom ut av bilene, fjernet de bindene for øynene, og soldatene begynte å slå løs på oss med pisker og stokker. Jeg har fremdeles merker på ryggen etter disse slagene. Etter dette ble vi ført til cellene våre der jeg sovnet ganske raskt av utmattelse. De fortsatte å banke oss opp, også når vi gikk på toalettet. Under de siste dagene av fangenskapet nektet jeg å spise i protest mot behandlingen. Til slutt ble vi løslatt. De dumpet oss på veien til Kairo og sa at vi kunne gå tilbake.
Den 11. februar ble 18-åringen løslatt sammen med hundrevis av andre internerte fra det militære fengselet. Da representanter fra Amnesty International intervjuet ham flere dager senere, var merkene etter stokkeslagene fremdeles synlige på ryggen hans.
- Det er på tide at militæret lar handling følge ord og beviser at de mener alvor med dette, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International.
Klare instruksjoner påkrevet
På bakgrunn av ferske meldinger om bruk av tortur, ber Amnesty International de militære myndighetene om å gripe inn for å stanse den torturen og mishandlingen som finner sted i militære fengsler.
- De må umiddelbart komme med klare instruksjoner til alle sikkerhetstyrker og militærpersonell om at tortur og mishandling av internerte ikke vil bli tolerert, og at de som blir funnet skyldig i slike overgrep vil bli stilt til ansvar for sine handlinger, sier Egenæs.
Amnesty International ber om at myndighetene umiddelbart bekjentgjør navnene på alle internerte og at de enten løslater dem eller reiser tiltale i henhold til straffeloven. Ofre for tortur må få full erstatning.
Torturerte for å skremme
Nylig løslatte har avslørt overfor Amnestys etterforskere i Egypt at medlemmer av de væpnede styrkene benyttet slag, pisking og andre former for tortur og mishandling under interneringen av demonstranter, både for å skremme dem og for å få opplysninger om planlagte protestdemonstrasjoner.
En av de løslatte, en 29 år gammel dekoratør fra Gharbiya-provinsen nord for Kairo, fortalte at han den 3. februar ble torturert av soldater i sidebygningen til Egypts historiske museum.
- De kalte meg forræder og sa jeg var agent for en fremmed stat, tvang meg til å kle av meg til undertøyet og legge meg på magen på gulvet. De sparket meg og slo meg med en pisk og tråkket med støvler på ryggen og hendene mine. Dette skjedde med mange andre internerte også, sa han.
Etter å ha blitt avhørt av en sivilkledd mann, ble 29-åringen - som av sikkerhetsgrunner ikke vil røpe navnet sitt - slått i hodet med en stol av en soldat og forlatt bevisstløs. Han har videre fortalt Amnesty at han ble flyttet til et annet sted 4. februar. Der ble han også banket opp, utsatt for elektrosjokk og truet med voldtekt. Deretter ble han tatt med til et militærfengsel i El Heikstep, nord for Kairo. Han ble jevnlig banket opp helt til han ble løslatt den 10. februar.
Torturert i syv dager
En 18 år gammel skoleelev fra Kairo ble arrestert ved 15-tiden den 3. februar i nærheten av Tahrir-plassen. Her gjengis hans vitneutsagn:
- Jeg var på vei mot plassen sammen med en venn, og vi ble stoppet av soldater som ba om å få se id-kortene våre. De virket svært mistenksomme overfor min venn fordi han har britisk oppholdstillatelse. De dro oss bort til den delen av museumsområdet som var under militærkontroll. Etter noen tid fikk vi bind for øynene og påsatt håndjern. Jeg kunne ikke se hva som skjedde med vennen min, men jeg kunne høre ham skrike, og jeg tror han ble alvorlig banket opp. Selv fikk jeg bare noen lettere slag i ansiktet, men ble ikke banket opp mens vi var på museumsområdet.
Om kvelden ble vi brakt til et annet sted, ca. 30 minutter unna Tahrir-plassen. Da vi kom dit, måtte vi legge oss på gulvet og så ble vi banket opp. Deretter ble jeg tatt inn til avhør, og de fornærmet meg og familien min. De sa ting som ingen bør si. De tok av meg håndjernene fordi de beordret meg til å ta av meg alle klærne, bortsett for undertøyet, men jeg hadde fremdeles bind for øynene. Så satte de håndjernene på igjen og bandt sammen bena mine. Deretter bandt de et tau eller en lenke rundt bena mine og løftet meg opp slik at jeg ble hengende med hodet ned. Med jevne mellomrom firte de meg ned i en tønne fylt med vann. De ba meg tilstå at jeg var trent opp av Israel eller Iran. De ga meg elektrosjokk, og jeg besvimte. Sånn holdt de på i mange timer, og etter torturen var jeg så utslitt at jeg sov i mange timer.
Dagen etter ble jeg sammen med ca. 30 andre personer flyttet til et annet sted. Jeg har senere forstått at dette var Sign al-Harbi (et militærfengsel i El Heikstep, nord for Kairo). Da vi kom ut av bilene, fjernet de bindene for øynene, og soldatene begynte å slå løs på oss med pisker og stokker. Jeg har fremdeles merker på ryggen etter disse slagene. Etter dette ble vi ført til cellene våre der jeg sovnet ganske raskt av utmattelse. De fortsatte å banke oss opp, også når vi gikk på toalettet. Under de siste dagene av fangenskapet nektet jeg å spise i protest mot behandlingen. Til slutt ble vi løslatt. De dumpet oss på veien til Kairo og sa at vi kunne gå tilbake.
Den 11. februar ble 18-åringen løslatt sammen med hundrevis av andre internerte fra det militære fengselet. Da representanter fra Amnesty International intervjuet ham flere dager senere, var merkene etter stokkeslagene fremdeles synlige på ryggen hans.