En menneskerettighetslov for næringslivet – hvilken forskjell vil det gjøre?

Advokatfirmaet Hjort har skrevet et ferskt notat for Amnesty International Norge. I notatet har Hjort sett nærmere på om hva slags fordeler en menneskerettighetslov for næringslivet har. En rekke land har til nå innført slike lover. To av dem er Storbritannia og Frankrike.

Hjort har sett nærmere på den franske aktsomhetsloven og den britiske moderne slaveriloven, og sett det opp mot eksisterende norsk lovverk.

Konklusjon: en menneskerettighetslov for næringslivet vil kunne gjøre næringslivets plikter mer oversiktlige, og en lov etter fransk modell vil ha en større merverdi enn en britisk.

I tillegg til at en lov vil kunne forebygge menneskerettighetsbrudd, konkluderer Hjort med at en menneskerettighetslov for næringslivet vil kunne samle virksomheters forpliktelser og gjøre pliktene mer oversiktlige.

Hjort konkluderer også med at «en innføring av en lovpålagt plikt etter britisk modell i hovedsak vil medføre en utvidelse og spesifisering av den eksisterende redegjørelsesplikten i regnskapsloven. En innføring av en aktsomhetslov etter fransk/sveitsisk modell vil derimot innføre et krav om at virksomheter undersøker og vurderer risiko for brudd på menneskerettigheter og redegjør for hvilke aktsomhetsvurderinger de har foretatt for å avbøte risikoene.»

Les notatet her:

Scroll ned for å se sammendrag.

Om saken:

Amnesty International Norge jobber for en menneskerettighetslov for næringslivet. Målet med en slik lov er å forplikte norsk næringsliv til å ta menneskerettighetsansvar og gjøre aktsomhetsvurderinger i henhold til FNs veiledende prinsipper og OECDs retningslinjer. Amnesty står sammen med en rekke andre aktører i norsk sivilsamfunn for dette.

Om samarbeidet:

Notatet er resultat av Amnestys samarbeid med advokatfirmaet Hjort. Samarbeidet dreier seg i 2019 spesielt rundt Amnestys arbeid knyttet til menneskerettigheter og næringsliv og Hjort har i denne sammenheng utført arbeidet med notatet vederlagsfritt for Amnesty.

Rapportens sammendrag (skrevet av Hjort):

De siste årene har det kommet flere avsløringer om et uanstendig arbeidsliv i virksomheten til flere store selskaper. Forbrukere og investorer er i økende grad blitt opptatt av at næringslivet skal ta sitt menneskerettighetsansvar på alvor.

I Europa kan en spore en generell utvikling der flere land innfører lovgivning for næringslivets menneskerettighetsansvar. Storbritannia innførte i 2015 en lov som pålegger store selskaper å avgi en erklæring om virksomhetens oppfølging av moderne slaveri og menneskehandel. I 2017 innførte Frankrike en aktsomhetslov som pålegger store selskaper å utarbeide og gjennomføre aktsomhetsvurderinger vedrørende alvorlig brudd på menneskerettigheter, HMS, og miljøskader. I Sveits er det planlagt en folkeavstemming om en lovendring etter fransk modell.

Nå ønsker Amnesty International Norge at også Norge skal vedta en slik lov. Den eksisterende norske lovgivningen på området er fragmentarisk og lite oversiktlig. Krav til redegjørelse om samfunnsansvar etter regnskapsloven og kravet om å ha egnede rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter etter anskaffelsesloven er de mest sentrale reguleringene på feltet. For øvrig finnes en rekke spredte plikter for ulike pliktsubjekter i ulike bransjer. Fellesnevneren er mangelen på sanksjonsmuligheter.

En ny lov om næringslivets menneskerettighetsansvar vil kunne samle virksomheters forpliktelser og gjøre pliktene mer oversiktlige. Det er vår vurdering at en innføring av en lovpålagt plikt etter britisk modell i hovedsak vil medføre en utvidelse og spesifisering av den eksisterende redegjørelsesplikten i regnskapsloven. En innføring av en aktsomhetslov etter fransk/sveitsisk modell vil derimot innføre et krav om at virksomheter undersøker og vurderer risiko for brudd på menneskerettigheter og redegjør for hvilke aktsomhetsvurderinger de har foretatt for å avbøte risikoene.

De største fordelene ved å innføre en ny lovbestemmelse om virksomheters menneskerettighetsansvar kan oppsummeres med følgende punkter:

• Mulighet for å forebygge menneskerettighetsbrudd og styrke vernet om menneskerettighetene.
• Et eget lovfestet formål om at virksomheter må ta et menneskerettighetsansvar
• Mulighet for å samle forpliktelsene til virksomheters menneskerettighetsansvar i en lov og vurdere hvilke virksomheter det er hensiktsmessig at utgjør pliktsubjekter.
• Mulighet for å innføre forpliktelser som angår virksomhetens datterselskaper og underleverandører
• Mulighet for å innføre sanksjoner ved manglende gjennomføring
• Mulighet for å gi loven anvendelse på virksomheters aktivitet også utenfor Norges grenser (utenfor alminnelig norsk jurisdiksjon)