Psykisk helse i norske fengsler

I mer enn tjue år har Norge blitt kritisert av FNs tilsynsorganer og Europarådets torturkomite for omfattende bruk av isolasjon og situasjonen for psykisk syke innsatte i fengsel.

Psykisk syke innsatte får ikke nødvendig og adekvat behandling

Psykisk syke innsatte får ikke ivaretatt sine rettigheter, noe som fører til økte lidelser og i verste fall selvmord. De får ikke den nødvendige og adekvate behandlingen de trenger.

Hvilke menneskerettigheter handler dette om?

Ingen må utsettes for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Retten til å ha fellesskap med andre.

Dette er nedfelt i blant annet FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Støtt arbeidet

De fleste norske fengsler er ikke utrustet til å ta godt vare på psykisk syke innsatte, og til tross for at mange ansatte gjør en stor innsats for å forsøke å hjelpe de psykisk syke, så har de verken kompetansen eller de nødvendige virkemidler til å kunne gi de psykisk syke innsatte nødvendig hjelp. Noe som er grunnen til at mange av disse innsatte settes i isolasjon eller sikkerhetscelle og legges i belteseng. Dette gjøres for å hindre at psykisk syke begår selvmord eller skader seg selv, men fører til at mange av disse innsatte bare blir enda sykere og øker faren for selvmord og selvskading.

Slike forhold i fengsel er en stor belastning også for de andre innsatte, og for de ansatte i fengsel, og fører til uhelse.

Undersøkelser viser at det er en økning i antall innsatte som har psykisk uhelse. Det at det over tid har vært nedskjæringer i spesialisthelsetjenesten og dermed er knapphet på sengeplasser innenfor psykiatrien bidrar til at det ikke er enkelt for psykisk syke innsatte å få nødvendig behandling.

Bruken av isolasjon og manglende rettssikkerhetsgarantier

I perioden 2014-2018 besøkte Sivilombudsmannen 19 fengsler og fant at det var omfattende bruk av isolasjon i norske fengsler. De dokumenterer at innsatte med store psykiske helseutfordringer sitter isolert under kritikkverdige forhold i uker, måneder, og i noen tilfeller flere år.

Ifølge straffegjennomføringslovens § 17 heter det at innsatte så langt det er praktisk mulig skal ha adgang til fellesskap under arbeid, opplæring, program eller andre tiltak med andre. Det er imidlertid ingen lov- eller forskriftsfestet minstenorm for muligheten til å tilbringe tid utenfor cella.

FNs tilsynsorgan, Europarådets torturkomite (CPT), Sivilombudet og Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) er alle tydelige på at retten til minst 8 timer utenfor cella og meningsfulle aktiviteter bør bli en minstestandard som er rettslig bindende.

Enhver form for isolasjon bør være presist angitt i lovgivning, og det bør fremgå at isolasjon kun skal brukes i ekstraordinære tilfeller.

Rettssikkerhetsgarantier må sikre innsattes velferd, og at inngrepet er forholdsmessig. Etter Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) sin praksis må beslutninger om isolasjon begrunnes på en måte som viser at den innsattes omstendigheter, situasjon og atferd er tatt hensyn til, og det må fremgå av begrunnelsen at hensynene er grundig vurdert. Begrunnelsen bør bli mer detaljert og overbevisende jo lenger vedtaket varer.

En regulering basert på en slik minstestandard vil bidra til å sikre at det ikke skjer brudd på retten til privatliv og forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. Det vil innebære at det blir tydelig når det skal treffes et vedtak om utelukkelse fra fellesskapet med tilhørende rettssikkerhetsgarantier, noe som er uklart i dag.

Mangelfull statistikk og data

Kriminalomsorgen har i mange år hatt utfordringer med å føre korrekte registreringer av vedtak i sitt IKT-system. Endringer som ble gjennomført i 2015 skulle gjøre det mulig å få bedre oversikt over vedtak om utelukkelser. Våren 2018 ble det imidlertid avdekket nye feil i systemet som gjør at Kriminalomsorgsdirektoratet ikke lenger anser tidligere offentliggjorte tall om vedtak om utelukkelser fra fellesskap som pålitelige. I påvente av at feilene rettes opp skal alle fengslene, fra og med høsten 2018, manuelt innrapportere vedtak om hel utelukkelse til direktoratet.

Manglende ressurser

Til tross for at det er blitt overført mer økonomiske ressurser til Kriminalomsorgen står dette ikke i forhold til det som er behovene.

Dersom de innsatte skal få ivaretatt retten til å oppholde seg minst åtte timer utenfor cella og ha meningsfulle aktiviteter, så trengs det flere ansatte på jobb i fengsel og fengselsbygg som er tilrettelagt for dette.

Dette vil bidra til å forebygge uhelse både hos innsatte og ansatte, og gi en tryggere og mer meningsfull hverdag.

Amnesty krever 340 millioner til kriminalomsorg

Amnesty har utarbeidet en kunnskapsgjennomgang i samarbeid med konsulentselskapet Oslo Economics for å finne ut hvor mye det vil koste å sikre 8 timers utlåsing fra cella for innsatte. I notatet kommer det frem at norsk kriminalomsorg trenger investeringer i infrastruktur for 195 millioner kroner, og 145 millioner kroner årlig til økt bemanning for å kunne oppfylle målet om 8-timers utlåsing. Beregningene i notatet tar utgangspunkt i Kriminalomsorgsdirektoratets egne tall. Hele notatet kan lastes ned i bunn av denne artikkelen.

Hvorfor jobber Amnesty International med soningsforhold i fengsel?

Amnesty er opptatt av soningsforhold i norske fengsler fordi dette handler om menneskerettigheter.

Det er ikke slik at fordi man har begått en kriminell handling og idømmes fengselsstraff så mister man sine rettigheter.

I flere tiår har Amnesty rapportert om blant annet bruken av isolasjon og situasjonen for alvorlig psykisk syke innsatte til FNs tilsynsorganer som FNs torturkomite (CAT), FNs menneskerettighetskomite og Europarådets torturkomite (CPT). Og like lenge har disse tilsynsorganene kritisert Norge og anbefalt at Norge etterlever sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, og sørger for at psykisk syke innsatte får nødvendig og adekvat behandling.

Amnesty deltar i Genève når Norge er oppe til «eksaminering» i FNs tilsynsorganer, og har møter med CPT når de er i Norge for å besøke norske fengsler. Ifølge tentativ kjøreplan skal Norge opp til eksaminering i FNs torturkomite i 2024.

Vi har vært på fengselsbesøk og deltatt på høringer i justiskomiteen på Stortinget og kommer med innspill til de politiske partienes partiprogram og til statsbudsjettet for å bidra til bedre soningsforhold for innsatte i norske fengsel.

Amnesty International krever at:

• Psykisk syke innsatte må sikres retten til nødvendig og adekvat helsehjelp.

• Innsatte må få en lovfestet rett til minimum 8 timer utlåsing fra cella og meningsfullt aktivitetstilbud hver dag. Kriminalomsorgen må få tilstrekkelig finansiering og en organisasjonsmodell til å oppfylle denne rettigheten.

• Norske regler for isolasjon må ikke bryte med Mandela-reglene (at isolasjon må avbrytes etter 15 dager, ikke 3 mnd som justisdepartementet foreslår).

• En oppdatert, pålitelig og offentlig tilgjengelig nasjonal database med tall og statistikk over omfanget av isolasjon og hendelser i norsk kriminalomsorg.