Global Assembly 2021: Ny internasjonal strategi, sivil ulydighet, skatt og maktfordeling

Hva er Global Assembly?

Global Assembly begynte i starten av juli og ble avsluttet helgen 11.-12.september. Global Assembly er det høyeste organet i Amnesty International. Det er som et globalt landsmøte der representanter fra Amnestys avdelinger i land over hele verden deltar. I 2021 har møtet funnet sted digitalt.

Delegatene fra Norge var styreleder Thea Schjødt, nestleder Thomas Øvestad og generalsekretær John Peder Egenæs. Juni Emilie Baardvik, Gabriel Qvigstad og Henriette Nielsen fra styret var observatører.

Global Assembly er et stort arrangement med flere hundre deltakere fra alle verdensdeler, og simultantolking mellom engelsk, spansk og fransk. Det var noen tekniske utfordringer, blant annet knyttet til stemmegiving. Men alt i alt syntes jeg det gikk veldig bra og jeg er imponert over hva man kan få til ved bruk av teknologi og hvor godt arrangørene hadde tilrettelagt.

Elleve resolusjonsforslag (motions) ble diskutert gjennom to runder med møter i juli og august før de ble endelig vedtatt i september. Global Assembly vedtok alle de elleve resolusjonene, men teksten i dem ble til dels betydelig omarbeidet i løpet av prosessen med diskusjoner.

Hvilke saker ble behandlet?

Den viktigste saken som ble vedtatt på Global Assembly var en ny global strategi for Amnesty International. Det har vært en lang prosess med å utarbeide denne strategien, der Norge har hatt mange innspill og fått mye gjennomslag. Vår strategi i Amnesty International Norge som landsmøtet vedtok i april er basert på den internasjonale strategien. Endringene som ble gjort nå i siste runde før endelig vedtak, var særlig å løfte frem antirasisme enda tydeligere i strategien.

Av andre vedtak av interesse skal det på bakgrunn av et forslag fra Amnesty Norge og Amnesty Finland nå gjennomføres en evaluering av den globale styringsstrukturen og utredes hvordan det kan bli mer effektivt og klimavennlig, samtidig som demokratiet ivaretas.

Et annet vedtak som er særlig relevant for aktivister handler om en policy for Amnestys bruk av sivil ulydighet. Sivil ulydighet er jo i vinden nå, som et virkemiddel som brukes aktivt blant annet i deler av miljøbevegelsen, og som kan vekke stor oppmerksomhet. Det er imidlertid mange risikoer knyttet til sivil ulydighet. Personlig sikkerhet for aktivistene, bøter og Amnestys omdømme er noen av dem. Policyen inneholder retningslinjer for når sivil ulydighet kan brukes i kampen for menneskerettighetene og et rammeverk for å håndtere ulike risikoer.

Så ble det også bestemt at Amnesty skal utvikle en policy om skatt. Her gikk jeg selv gjennom en prosess underveis. Jeg var skeptisk til at Amnesty skulle ha en posisjon på skatt i utgangspunktet, fordi jeg var bekymret for at det fort kan oppfattes som partipolitisk/ideologisk. Vi fikk imidlertid høre fra andre land hvor viktig dette var for deres arbeid. Forslaget ble også omarbeidet, slik at det ikke forskutterer hva slags skattepraksis som strider mot menneskerettighetene før policyen er laget, og vi fikk flertall for vårt endringsforslag om å legge inn et krav om at policyen må være tydelig forankret i menneskerettigheter. Utviklingen av denne policyen er noe vi skal følge med på, og jeg er interessert i å få innspill fra medlemmer om hva vi bør være opptatt av i utformingen av en policy om skatt og menneskerettigheter.

Videre er det besluttet at det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal diskutere fordeling av ressurser innad i deg globale Amnesty-bevegelsen og legge frem forslag i 2023. I mellomtiden skal Resource Allocation Mechanism (RAM) styrkes. RAM er mekanismen for overføring av midler til seksjoner som ikke finansierer seg selv, det vil si de fleste seksjoner utenfor Nord-Europa og Nord-Amerika. Det er mye politikk i dette, og det skriver seg inn i en større trend hvor man forsøker å flytte noe av makten fra «nord» til «sør» i bevegelsen vår. Det er fremdeles slik at det er de rike landene i nord som har størst innflytelse i Amnesty, samtidig som de fleste menneskerettighetsbruddene skjer i andre deler av verden.

En helt åpenbar fordel for oss i Europa er at vår tidssone gjorde at det ikke var noe problem å delta i både formiddags- og ettermiddagsmøter. De som var fra Amerika eller Asia fikk stort sett med seg bare ett av møtene den dagen, fordi det andre møtet for dem fant sted midt på natten. «Digital divide» var et begrep som ble nevnt en del på møtet. Ikke alle har tilgang til stabilt nett og annen infrastruktur som er en forutsetning for meningsfylt deltakelse på digitale møter. Disse utfordringene er størst i land som også er marginalisert på andre måter.

Global Assembly inneholder også valg på personer til internasjonale posisjoner. En rekke personer hadde sittet ut tiden sin og gikk ut av internasjonalt styre og stell. Herunder tidligere styreleder i Amnesty Norge, Kristin Høgdahl, som har hatt en sentral posisjon i den internasjonale nominasjonskomiteen. Vi vil takke henne for arbeidet hun har gjort der, og bidraget hennes til en mer profesjonell prosess knyttet til rekruttering og valg av personer til internasjonale verv. Vi vil gjøre det vi kan for å bidra til at den positive utviklingen hun har satt i gang videreføres.

Vil du vite mer?

Se innholdet i den nye globale strategien i "Global Strategic Framework":