Google fortsatt sensurert i Kina

Dette er den kronglete historien om den verdensledende søkemotoren Google i Kina: I 2006 inngikk Google en avtale med kinesiske myndigheter, for å få tilgang til det lukrative kinesiske markedet – som i dag har anslagsvis 400 millioner nettbrukere og et massivt vekstpotensial. Prisen de betalte var å bli del av det kinesiske sensurapparatet.

Google lovet å aktivt renske ut alle søkeresultater om forbudte temaer fra trefflistene. Søkte kinesiske brukere på ”Tiannanmen Square”, ”Dalai Lama” eller ”Falun Gong” på www.google.cn – fikk de opp en beskjed om at innholdet ikke var i tråd med kinesisk lov.

Google har måttet tåle mye kritikk for å gå inn i en avtale som gjør dem aktivt delaktige i internettsensur. Google har blant annet forsvart seg med at de i det minste sier fra når noe er sensurert. Den lokale søkemotoren Baidu, som forøvrig er markedsledende, sier ingenting om hva som filtreres bort.

Google ut av Kina?
I januar 2010 tok saken en overraskende vending. Da annonserte Google at de ikke lenger ville bidra til sensur og at de vurderte å legge ned den kinesiske søkemotoren. Et potensielt hardt slag for myndighetene i Beijing – som vet at nettadgang er viktig for den innovasjonen og utviklingen som kreves for å oppfylle de økonomiske vekstambisjonene. Det var også en risikabel manøver for Google – som i praksis ville snudd ryggen til verdens største internettmarked.

Årsaken til at Google truet med full retrett, var at de ble utsatt for hackerangrep rettet mot blant annet e-postkontoene til menneskerettighetsaktivister i og utenfor Kina.

– Det vi vet er at hackerne var godt organiserte, at angrepet kom fra Kina og at politiske dissidenter og folk interessert i menneskerettigheter var klare mål, sa David Drummond, Googles sjefsjurist, i et intervju på CNBC den gang, og indikerte tydelig at en grense var nådd for Google.

– Vi trodde vi ville evne å bidra til at Kina ble mer åpen, til bedre tilgang på informasjon. Men med det vi nå vet, samt hackerangrepet, kan vi ikke lenger fortsette å sensurere med god samvittighet, sa Drummond videre.

Han ville ikke spekulere i om kinesiske myndigheter lå bak, men 28. november 2010 viste dokumenter lekket av Wikileaks at en kilde informerte amerikanske myndigheter om at det kinesiske Politbyrået stod bak.

Fornyet, blendahvit samvittighet
Google sa de ville gå i dialog med kinesiske myndigheter om å få tilby en usensurert tjeneste – noe anlytikere umiddelbart avviste som urealistisk.

Først løste Google problemet ved å automatisk omdirigere kinesiske brukere til den usensurerte Hong-Kong-søkemotoren www.google.com.hk. Men i en blogg 28. juni 2010, to dager før Googles lisens gikk ut, skriver Drummond at kinesiske myndigheter ikke lenger godtok løsningen og at de risikerte å ikke få sin lisens fornyet.

– En mulighet mange av våre kinesiske brukere frykter. De har vært vokale i sitt ønske om å holde Google.cn i live, skrev Drummond – og beskrev en ”ny tilnærming” til Kina.

– Google inngikk et kompromiss med Kinas ettpartistat for å kunne bli værende i markedet, forklarer Johan Lagerkvist, seniorforsker ved det svenske Utrikespolitiska institutet, samt forfatter av den ferske boken: After the internet, before democracy. Competing norms in Chinese media and society.

Lagerkvist forklarer at Google lovet å ikke lenger lenke kinesiske brukere direkte til Hong Kong. Isteden må de selv velge å klikke på en lenke på Google.cn, for å utføre søk via Hong-Kongsiden. Googles Kina-sider tilbyr ikke lenger søk, men musikktjenester, tekstoversetting og annet som ikke er i strid med kinesisk lov.

– Denne tilnærmingen sikrer at vi følger våre forpliktelser om ikke å sensurere søkene våre på Google.cn, skriver Google-juristen Drummond i sin blogpost.


Foto: Flickr.com/Mark Knol

På det tørre?
– I utgangspunktet ser det ut til at Google har sitt på det tørre, bekrefter universitetslektor i informatikk, Gisle Hannemyr ved Universitetet i Oslo. Men han påpeker at det er et men. For de usensurerte resultatene fra Hong Kong-siden må passere ”Den store kinesiske brannmuren” før kinesiske brukere kan se dem. – Og der kan kinesiske myndigheter fortsatt blokkere det de vil, påpeker Hannemyr.

Vi kontaktet to nordmenn som bor og arbeider i Kina – innenfor “Den store brannmuren” – og ba dem søke på ”forbudte” ord og uttrykk på Hong Kong-siden.

– Det er mitt inntrykk at det ikke er filtrering av søkeresultater som er det fremste sensurverktøyet, men blokkering av IP-adresser. Jeg får i stor grad opp relevante søkeresultater, men får ikke alltid opp sidene. Hvis jeg søker på sensitive ting, som en viss nobelprisvinner, blomsterøya sørpå, sjefmunken i India eller en viss meditasjonskult som er forbudt, så blir forbindelsen til Google brutt for en halvtimes tid av gangen, forteller Ingar Holst, som er tilknyttet Avdeling for semantikk ved Ahlefeldt-Holst-Senteret og for tiden er bosatt i Shanghai.

– Jeg søkte på “Amnesty” og fikk opp organisasjonen som treff nummer to på Google. Men jeg kommer ikke videre fra Google og inn på Amnestys sider. Jeg googlet også "Falun Gong" og ”Liu Xiaobo”. Da ble hele Google blokkert, forteller også Mette Lindbæk som bor med familien i Guangzhou i Kina, og blant annet driver bloggen kinablogg.com.

Bedre på papiret?
Google sensurerer altså ikke lenger selv, basert på URL-lister med “ulovlig” innhold, som myndighetene supplerte. Men Google er fortsatt sensurert.

– Dette hjelper ikke på den begrensede ytringsfriheten i Kina, men Google kan i alle fall si at de ikke lenger bistår regimet gjennom å sensurere sin egen søkemotor, Google.cn, sier Johan Lagerkvist.

Han mener det er negativt at kinesiske brukere av Google ikke lenger får beskjed om at søket blir sensurert.
– Brukere av søkemotoren google.cn fikk en tydelig beskjed om at ordet eller uttrykket de søkte var uforenlig med kinesisk lov. Dermed kunne de selv trekke slutninger om sensuren. Dette er ikke lenger like tydelig. Nå får brukeren bare en beskjed om at websiden ikke nås, men ikke hvorfor, sier han, og legger til: – Etter min mening vingler Google betenkelig og er ikke koherent i sin bedriftspolicy: Skal de stå nær sitt ideal – Don’t be evil – eller skal de stå nær sine aksjonærer og markedets interesser?

Et skritt i riktig retning
– Det er et skritt i riktig retning at Google ikke selv sensurerer lenger, mener Gerald Folkvord i Amnesty.

– Den kinesiske ”brannmuren” er topp moderne, men likevel langt fra tett. Googles tidligere selvsensur bidro til å legge på et ekstra lag, en mur innenfor muren, som er mye tettere enn myndighetenes eget sensursystem. Kinesiske nettbrukere finner ofte veier rundt brannmuren, noe som sannsynligvis er lettere enn å lure søkemotorens egne blokkeringer, forklarer Folkvord.

Han understreker at det også dreier seg om en viktig prinsippsak: – Google viser tydelig hva som er akseptabelt samarbeid med myndigheter og hva som bryter med krav til ansvarlighet i næringslivet. Bedrifter våger altfor sjelden å sette ned foten ovenfor kinesiske myndigheter ved å nekte å være delaktige i brudd på menneskerettighetene, mener Folkvord.

– Om jeg vil ha usensurerte søkeresultater, bruker jeg bare en av de mange tilgjengelige proxy-tjenestene, bekrefter Ingar Holst.

– Den beste er kanskje Proxify. Ulempen ved å bruke en av proxy-tjenestene er at de fleste av dem går innom USA. Forskjellen mellom Kina og USA er for tiden, slik jeg ser det, at Kina sensurerer hva du ser på og USA overvåker hva du ser på. Man kan med andre ord velge mellom varm og kald bærsj.

Kilder: New York Times, Financial Times, CNBC,
Wired, the Guardian, Dagens Næringsliv.


Fakta om Google:
• Grunnlagt i 1998 av Sergey Brin og Larry Page
• Verdens mest populære søkemotor på internett
• Google-sjef siden 2001: Eric E. Schmidt
• 90 % av inntektene kommer fra annonser

Fakta om Google i Kina:
• Selskapet opererer www.google.cn som et ”joint venture” med en kinesisk partner – da kinesisk lov hindrer utenlandske investorer fra å ha full kontroll med internettinnhold. Selskapet heter Beijing Guxiang Information Technology.
• Brorparten av Googles 600-700 ansatte i landet er imidlertid ansatt i et separat selskap, som eies helt og holdent av det amerikanske moderselskapet.
• Kinesiske Baidu er Googles største konkurrent i Kina – og markedsleder for søkemotorer.

Les:
Intervju med Googles David Drummond

David Drummonds blogpost om fornying av lisensen