I 2016 skrev vi historie
I 2016 vedtok Stortinget en historisk lov om endring av juridisk kjønn. Les mer om Amnesty Internationals arbeid i Norge i årsberetningen for 2016.
Publisert:
12. jun 2017, kl. 14:39
|
Sist oppdatert:
13. jun 2017, kl. 21:35
Lovendringen betød slutten på flere tiår med systematiske brudd på transpersoners rettigheter i Norge.
- Dette er en viktig seier for alle som i mange år har kjempet for menneskers rett til å være seg selv. Vi i Amnesty synes det er svært gledelig at norske myndigheter tar transpersoners menneskerettigheter på alvor. Det betyr mye at ens selvopplevde kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk samsvarer med hva som står i identifikasjonspapirene, for eksempel i passet, sa Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
De diskriminerende kravene om sterilisering og medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn ble endelig byttet ut med en rask, åpen og lett tilgjengelig prosedyre.
Den nye loven trådte i kraft 1. juli 2016, og ble feiret i Amnestys lokaler sammen med flere andre organisasjoner som lenge har kjempet for å få en slutt på den krenkende behandlingen av transpersoner. En av dem som jublet høyest var Jeanette John Remø Solstad. Hun hadde siden 2014 gitt ansikt til Amnestys internasjonale aksjon rettet mot norske myndigheter, hvor kravet var at det måtte bli enkelt å endre juridisk kjønn i Norge.
- Fra å være en sinke, stiller Norge nå helt i front når det gjelder transpersoners menneskerettigheter, sa Jeanette John.
Helseminister Bent Høie (H) sa at det var det viktigste lovforslaget han hadde lagt frem i sin karriere.
- Det handler om retten til å være den man er.
Her kan du laste ned Amnesty International i Norges årsberetning for 2016.
Satte dagsorden
I mai satte Amnesty dagsorden med fire rapporter om levekårene for sexarbeidere i henholdsvis Norge, Argentina, Hong Kong og Papua New Guinea. Gjennom grundig etterforskning og et bredt utvalg av kilder kunne Amnesty International presentere solid dokumentasjon på hvordan rettighetene til en marginalisert gruppe blir krenket i både lov og praksis. I Norge skapte rapporten en viktig debatt om det juridiske rammeverket rundt sexarbeid, og om konsekvensene av kriminalisering.
I desember arrangerte Amnesty i samarbeid med PION og Prosentret et stort internasjonalt seminar med sexarbeidere, forskere og politikere på Litteraturhuset i Oslo.
Under landsmøtet i Trondheim i november fikk medlemmene møte noen av de modige menneskene de har kjempet for å få løslatt. Blant dem var tidligere dødsdømte Moses Akatugba. I dokumentarfilmen «Kjære Moses» på www.amnesty.no/moses kan man se det følelsesladde møtet mellom Moses og jentene under landsmøtet.
Gode resultater
«Stopp Tortur»-kampanjen ble avsluttet i 2016 etter to år med mange gode resultater. Det er blitt satt i gang lovendringer i noen av de fem fokuslandene i kampanjen, og flere torturoverlevere er nå løslatt.
En forebyggingsenhet mot tortur ble etablert under Sivilombudsmannen som en del av Norges forpliktelser under FNs torturkonvensjon. Amnesty ble invitert og deltar nå fast i enhetens rådgivende utvalg.
I «Folk i fare»-kampanjen jobbet vi for fem utsatte enkeltmennesker. Da kampanjen ble avsluttet i oktober etter litt over et halvt års innsats, hadde både den Guantánamo-innsatte Mohamedou Slahi og den aserbajdsjanske journalisten Khadija Ismayilova blitt løslatt.
Lanserte podkast
2016 var året hvor Amnesty virkelig tok steget inn i podkastuniverset med Megafonen, som er tilgjengelig i iTunes og på www.amnesty.no/podkast. Blant gjestene var journalist Christian Borch, Amnestys sjefsetterforsker Anna Neistat og terapeut Bjørn Løvland. Lytterrekorden ble satt med episoden hvor NRK-profil Silje Nordnes og FRIs leder Ingvild Endestad snakket om homokamp, parade og de som ble drept på nattklubben Pulse i Orlando. Denne ble lastet ned over 6600 ganger.
Amnesty fortsatte sin forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt og seksuelle overgrep i Norge, og «Nei er nei»-kampanjen var svært synlig i sosiale medier. Det vellykkede samarbeidet med russearrangører og utstyrsleverandører fortsatte, og sikret spredning av Amnestys materiell til russen. Mer enn 110 000 strykemerker med slagordet «Nei er Nei - Voldtekt = sex uten samtykke» ble sendt ut.
I kjølvannet av kuppforsøket i Tyrkia så vi en kraftig forverring av menneskerettighetsituasjonen i landet. Dette tok Amnesty opp i media flere ganger og vi arrangerte et stort seminar på Litteraturhuset i Oslo med prominente tyrkiske menneskerettighetsforkjempere. Amnesty var også sentral i oppfølgingen av de stadig trangere kårene for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Russland.
Amnestys arbeid i 2016:
- Dette er en viktig seier for alle som i mange år har kjempet for menneskers rett til å være seg selv. Vi i Amnesty synes det er svært gledelig at norske myndigheter tar transpersoners menneskerettigheter på alvor. Det betyr mye at ens selvopplevde kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk samsvarer med hva som står i identifikasjonspapirene, for eksempel i passet, sa Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
De diskriminerende kravene om sterilisering og medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn ble endelig byttet ut med en rask, åpen og lett tilgjengelig prosedyre.
Den nye loven trådte i kraft 1. juli 2016, og ble feiret i Amnestys lokaler sammen med flere andre organisasjoner som lenge har kjempet for å få en slutt på den krenkende behandlingen av transpersoner. En av dem som jublet høyest var Jeanette John Remø Solstad. Hun hadde siden 2014 gitt ansikt til Amnestys internasjonale aksjon rettet mot norske myndigheter, hvor kravet var at det måtte bli enkelt å endre juridisk kjønn i Norge.
- Fra å være en sinke, stiller Norge nå helt i front når det gjelder transpersoners menneskerettigheter, sa Jeanette John.
Helseminister Bent Høie (H) sa at det var det viktigste lovforslaget han hadde lagt frem i sin karriere.
- Det handler om retten til å være den man er.
Her kan du laste ned Amnesty International i Norges årsberetning for 2016.
Satte dagsorden
I mai satte Amnesty dagsorden med fire rapporter om levekårene for sexarbeidere i henholdsvis Norge, Argentina, Hong Kong og Papua New Guinea. Gjennom grundig etterforskning og et bredt utvalg av kilder kunne Amnesty International presentere solid dokumentasjon på hvordan rettighetene til en marginalisert gruppe blir krenket i både lov og praksis. I Norge skapte rapporten en viktig debatt om det juridiske rammeverket rundt sexarbeid, og om konsekvensene av kriminalisering.
I desember arrangerte Amnesty i samarbeid med PION og Prosentret et stort internasjonalt seminar med sexarbeidere, forskere og politikere på Litteraturhuset i Oslo.
Under landsmøtet i Trondheim i november fikk medlemmene møte noen av de modige menneskene de har kjempet for å få løslatt. Blant dem var tidligere dødsdømte Moses Akatugba. I dokumentarfilmen «Kjære Moses» på www.amnesty.no/moses kan man se det følelsesladde møtet mellom Moses og jentene under landsmøtet.
Gode resultater
«Stopp Tortur»-kampanjen ble avsluttet i 2016 etter to år med mange gode resultater. Det er blitt satt i gang lovendringer i noen av de fem fokuslandene i kampanjen, og flere torturoverlevere er nå løslatt.
En forebyggingsenhet mot tortur ble etablert under Sivilombudsmannen som en del av Norges forpliktelser under FNs torturkonvensjon. Amnesty ble invitert og deltar nå fast i enhetens rådgivende utvalg.
I «Folk i fare»-kampanjen jobbet vi for fem utsatte enkeltmennesker. Da kampanjen ble avsluttet i oktober etter litt over et halvt års innsats, hadde både den Guantánamo-innsatte Mohamedou Slahi og den aserbajdsjanske journalisten Khadija Ismayilova blitt løslatt.
Lanserte podkast
2016 var året hvor Amnesty virkelig tok steget inn i podkastuniverset med Megafonen, som er tilgjengelig i iTunes og på www.amnesty.no/podkast. Blant gjestene var journalist Christian Borch, Amnestys sjefsetterforsker Anna Neistat og terapeut Bjørn Løvland. Lytterrekorden ble satt med episoden hvor NRK-profil Silje Nordnes og FRIs leder Ingvild Endestad snakket om homokamp, parade og de som ble drept på nattklubben Pulse i Orlando. Denne ble lastet ned over 6600 ganger.
Amnesty fortsatte sin forebyggende og holdningsskapende kampanje mot voldtekt og seksuelle overgrep i Norge, og «Nei er nei»-kampanjen var svært synlig i sosiale medier. Det vellykkede samarbeidet med russearrangører og utstyrsleverandører fortsatte, og sikret spredning av Amnestys materiell til russen. Mer enn 110 000 strykemerker med slagordet «Nei er Nei - Voldtekt = sex uten samtykke» ble sendt ut.
I kjølvannet av kuppforsøket i Tyrkia så vi en kraftig forverring av menneskerettighetsituasjonen i landet. Dette tok Amnesty opp i media flere ganger og vi arrangerte et stort seminar på Litteraturhuset i Oslo med prominente tyrkiske menneskerettighetsforkjempere. Amnesty var også sentral i oppfølgingen av de stadig trangere kårene for menneskerettigheter og ytringsfrihet i Russland.
Amnestys arbeid i 2016: