Jani Silva, ADISPA

Livsfarlig kamp for fred

Jani har i flere år kjempet for rettighetene til småbøndene i et område i delstaten Putumayo, sør i Colombia. Disse har organisert seg og fått etablert et bondereservat hvor de blant annet planter trær og driver kollektivt og bærekraftig landbruk. Putumayo er en delstat som har vært hardt preget av væpnet konflikt, og var et av områdene hvor FARC-EP utøvde stor kontroll før de la ned våpnene i 2016-17. Når de forlot området, rykket nye væpnede grupper inn og forsøkte å etablere kontroll. Det er et av områdene i verden hvor det dyrkes mest kokaplanter, hvis blader er et råstoff til kokain. Det finnes også olje i området, og delstaten har vært hardt rammet av avskoging.

ADISPA har blant annet støttet arbeidet med implementeringen av fredsavtalen fra 2016, ved å jobbe med å tilby bønder et alternativ til å gro kokaplanter. De væpnede gruppene er avhengig av inntektene fra salget av koka, slik at når ADISPA organiserer bøndene og forsøker å tilby alternativer, så blir de oppfattet som en trussel.

For Jani er reservatet det vakreste stedet på jord og tidligere var det hjemmet hennes. I 2018 forandret alt seg. Selv om det langt ifra var første gang hun hadde opplevd trusler, så ble de nå såpass alvorlige at hun og familien ble tvunget til å flytte til den nærliggende byen Puerto Asís. Året før hadde hun allerede blitt utstyrt med livvakter, en skuddsikker bil, telefon og en skuddsikker vest (i 2021 ble denne fjernet, uten begrunnelse). Huset hennes har gitter ved vinduene for sikkerhet. Tiltakene er helt nødvendige, men det endrer ikke den grunnleggende situasjonen. Truslene mot henne er der fortsatt. Dessuten opplever Jani, slik mange andre som får individuell beskyttelse fra staten, at den materielle beskyttelsen ofte er defekt. Mange opplever f.eks. problemer med bilene livvaktene bruker.

Ikke nok med det, i mai 2020 avslørte det colombianske magasinet Semana at militæret hadde overvåket og profilert 130 personer som var politikere, journalister, menneskerettighetsforkjempere, mm. Jani Silva var på den listen.

Oljeselskapene forurenser

Jani har også mottatt drapstrusler etter å ha kritisert flere av de store oljeselskapene for å påføre lokalsamfunnet både sosiale og miljømessige ødeleggelser. Mye av virksomheten til disse selskapene drives uten hensyn til menneskerettigheter og miljø, og lokalbefolkningen har ikke blitt hørt før oljeutvinningen startet.

Les Janis egne ord om kampen hun kjemper.

Oljeselskapene forurenser

Jani har også mottatt drapstrusler etter å ha kritisert flere av de store oljeselskapene for å påføre lokalsamfunnet både sosiale og miljømessige ødeleggelser. Mye av virksomheten til disse selskapene drives uten hensyn til menneskerettigheter og miljø, og lokalbefolkningen har ikke blitt hørt før oljeutvinningen startet.

Les Janis egne ord om kampen hun kjemper.

Krig i endring

For Jani er det livsfarlig å reise til og fra reservatet - hun har fått vite om konkrete planer om å drepe henne. Truslene skal de siste årene stamme fra væpnede grupper som «Comando de Frontera» (grensekommandoen), som antas å ha bånd til en gruppe av FARC-dissidenter ved navn «Segunda Marquetalia». Tidligere har både FARC-EP og paramilitære grupper hatt en sterk tilstedeværelse i området.

Truslene får hun av fremmede som ringer henne eller andre familiemedlemmer - skudd og truende oppførsel rundt huset hennes forteller henne at drapstruslene er alvor.

Jani er ikke den eneste som opplever truslene. En av de andre lokale lederne, Sandra Lagos, fikk huset sitt malt med trusler, angivelig av "Comando de Frontera", dagen etter at Amnesty International publiserte sin rapport "Why do they want to kill us?".

I 2021 ble et brev fra "Comando de Frontera" sirkulert, hvilket blant annet krevde at ADISPA skulle trekke seg fra reservatet hvor de holder til. En samarbeidsorganisasjon av Amnesty fikk senere samme år beskjed om at den samme gruppen hadde beordret å fjerne ADISPA og avslutte alle deres aktiviteter for å sikre at kokaavlingene og mineralutvinningsselskapene fikk fortsette. De skal også ha leiemordere som overvåker Jani sine rutiner, reiseruter, mm.

Amnesty Internationals siste rapport, "Hope at Risk", viser at 2022 var et særlig voldelig år og hele 18 menneskerettighetsforkjempere ble drept bare i Putumayo. Delstaten er preget av en konflikt mellom nevnte «Comando de Frontera» og en FARC-dissident-gruppe ved navn «Carolina Ramirez» som kjemper om territoriell kontroll, som blant annet er viktig med hensyn til å få kontroll over smuglerruter. Volden avtok i starten av 2023, før situasjonen igjen forverret seg i juni, hvor det blant annet ble begått drap i bondereservatet.

Koka-krise

Puerto Asís og andre områder i Putumayo har i 2023 blitt rammet av en økonomisk krise som følge av at tilbudet av koka har vært høyere enn etterspørselen. Ifølge avisen El País har dette ført til at 400.000 familier som er avhengige av inntektene fra kokaplantene har havnet i fattigdom i Colombia. Putumayo, Norte de Santander og Nariño er blant de hardest rammede områdene. Dette åpner en mulighet for staten til å gripe inn i den økonomiske krisen, sikre folks økonomiske og sosiale rettigheter og skape muligheter for lokalbefolkningen til å finne et annet levebrød.

Fredsavtalen fra 2016 la til grunn en ambisjon om å tilby småbønder som dyrket koka støtte for å rive opp avlingene og gå inn i en lovlig økonomi. Staten sviktet mange familier, men den har nå en mulighet til å bruke denne krisen til å hjelpe de som vil finne alternative levebrød.

I 2021 overleverte Amnesty International tusenvis av signaturer til colombianske myndigheter - 20.552 av disse var fra Norge. Tusenvis av solidaritetsbrev ble overlevert til Jani Silva, sammen med "et brev fra verden" til i forbindelse med Skriv for liv-kampanjen samme år.

Amnesty krever at colombianske myndigheter:

• umiddelbart korrigerer feil og svikt knyttet til den materielle beskyttelsen som er tildelt Jani Silva og ADISPA. Særlig må bilene som benyttes være i optimal stand og være tilpasset konteksten i Puerto Asís og bondereservatet Zona de Reserva Campesina de la Perla Amazónica.
• tar grep for å implementere lokale planer for å beskytte miljøet og territoriet tilknyttet bondereservatet.
• tar grep for å garantere en bred statlig tilstedeværelse i Puerto Asís, med sivile myndigheter som respekterer lokale organisasjoners måter å organisere seg på.