Kunsten å vekke en tanke
Finske Sakris Kupilas kamp for sine egne og transpersoners rettigheter har blitt gatekunst i Stavanger.
Publisert:
6. sep 2017, kl. 10:59
|
Sist oppdatert:
2. okt 2017, kl. 11:36
”A truth which is beauty” står det øverst på Statens vegvesens gamle bygning i Lagåsveien i Stavanger. Under ordene har store penselstrøk resultert i et portrett over den 20 meter høye veggen. Portrettet er av Sakris Kupila (21), som kjemper for transpersoners rettigheter i Finland.
– Dette... Hallo, dette. Dette er jo helt fantastisk!
Sakris klemmer kona Jaana Tiiri inntil seg, mens han prøver å finne ordene. Jaana gjemmer ansiktet i hendene, og ler litt mens hun tørker bort en tåre.
I fire dager har gatekunstner Ricky Lee Gordon jobbet med veggen. Det har vært lange og krevende dager. Nå står han tilbakelent og smilende langs et gjerde, og betrakter Sakris og konas reaksjon.
Det er en stund siden Sakris tok valget om å være synlig i debatten om transpersoners rettigheter. For dette har han måttet tåle mye. Drapstrusler, hat og personer som spytter på ham på gaten. Likevel har Sakris nektet å gi seg.
Nå vil alle forbipasserende se ham på veggen. Kanskje vil de lære om ham, eller om saken han kjemper for. Kanskje vil de bare se en ung gutt omgitt av hvite duer. Forhåpentligvis vil det uansett vekke en følelse.
Amnesty + Nuart-festivalen
Det startet med tanken om å koble sammen gatekunst og aktivisme. I mai lanserte Amnesty International den internajonale kampanjen ”Brave", som setter søkelyset på menneskerettighetsforkjempere over hele verden. Nuart-festivalen, som har pågått i en årrekke i Stavanger, har ”makt og avmakt” som årets tema. Det var et godt utgangspunkt for samarbeid.
Den sørafrikanske gatekunstneren Ricky har tidligere samarbeidet med Amnesty under kampanjen «Skriv for Liv» i 2014. Han takket raskt ja da han ble spurt om å lage en hyllest til menneskerettighetsforkjemperen Sakris.
– Da jeg ble bedt om å bidra med et portrett av Sakris til ”Brave”, ble jeg først litt bekymret. Det er et enormt ansvar å male noens portrett, å fortelle deres historie. Det var viktig for meg å gjenskape Sakris med respekt og forståelse for hvem han er, og hva han har vært gjennom, forteller Ricky.
Han håper at Nuart-publikummet, men også tilfeldige forbipasserende, vil få en positiv opplevelse av å se kunstverket.
– Samfunnet er så fullt av negativitet og hat. Hvis en søker opp Sakris, kommer det opp mye kritikk mot ham. Jeg synes det var fint at jeg fikk bidra til å trekke frem det vakre i mitt portrett. Når folk søker opp Sakris nå, vil dette veggmaleriet være én av tingene de vil se. Kanskje det vil skape et rom for å reflektere på egenhånd.
Kunstens påvirkningskraft
Både Sakris og Ricky deltok på Amnestys paneldebatt under Nuart-festivalens åpningsdag. Der diskuterte de hvordan kunst kan bidra til å skape endring.
– Det transpersoner trenger er synlighet. Å vise alle menneskene som står sammen bak saken vår. På den måten kan vi gi beskjed at vi ikke vil la oss krenke, sier Sakris under paneldebatten. Han tror at gatekunst kan mobilisere et helt nytt publikum.
– Gatekunst er ute blant folk, rett foran øynene deres. Det treffer dem uten at de nødvendigvis trenger å oppsøke det.
James Finucane, daglig leder for Nuart-festivalen, uttalte seg til NRK rett før åpningshelgen. Han håper at festivalen og gatekunsten kan virke positivt på publikum i en tid med mye uro, også i den vestlige verden.
– Vi ønsker at gatekunsten skal gi folk en følelse av at vi kan påvirke samfunnet, sier han.
En sterk opplevelse
Det er fortsatt klar blå himmel og sol når Sakris og kona får se veggmaleriet fredag kveld. De myser inn i mobilkameraet mens de tar bilder av seg selv foran portrettet.
– Det er virkelig helt fantastisk. Ikke bare å se hvordan han har malt meg, men hvilke detaljer han har tatt med i maleriet. Fuglene får meg til å tenke på frihet, det industrielle bygget rundt får meg til å tenke på å være innestengt eller avvist av samfunnet. Det vekker mange tanker hos meg, sier han.
Ricky holder seg litt i bakgrunnen. Buksene hans er dekket av størknet maling fra ukens arbeid. Han forteller at det har vært en spesiell prosess, spesielt med tanke på hvor personlig Sakris sin kamp for transpersoners rettigheter er.
– Det slo meg at dette er livet til Sakris. Når jeg er ferdig med å male, går jeg tilbake til min vanlige hverdag. Sakris fortsetter kampen hver eneste dag. Men han står ikke alene, sier Ricky.
Før Sakris drar tilbake på hotellet, får han spørsmålet om hva han legger i å være modig.
– Du trenger ikke nødvendigvis gjøre de store tingene. Ikke alle kan være synlige eller snakke høyt for en sak eller for andre. Jeg har ikke noe brilliant svar på hva det betyr å være modig, men jeg tror det handler om å tørre å være seg selv, og samtidig bry seg om at andre skal få være seg selv også.
Sakris' kamp
Sakris Kupila er en 21 år gammel medisinstudent fra Finland som kjemper for sin egen og andre transpersoners rett til å endre juridisk kjønn uten å bli tvunget til å gjennomgå kirurgiske inngrep og psykiatrisk testing. Les mer og signer aksjonen for Sakris her.
Ny lov for transpersoner i Norge
Den 6. juni 2016 ble det vedtatt en historisk lovendring i Norge. Denne loven gjorde det mulig for transpersoner å endre juridisk kjønn uten sterilisering eller psykiatriske diagnoser. Dette kom av en mangeårig kamp for transpersoners rettigheter. Jeanette John Remø Solstad frontet denne kampen, slik Sakris Kupila gjør i Finland nå.
– Dette... Hallo, dette. Dette er jo helt fantastisk!
Sakris klemmer kona Jaana Tiiri inntil seg, mens han prøver å finne ordene. Jaana gjemmer ansiktet i hendene, og ler litt mens hun tørker bort en tåre.
I fire dager har gatekunstner Ricky Lee Gordon jobbet med veggen. Det har vært lange og krevende dager. Nå står han tilbakelent og smilende langs et gjerde, og betrakter Sakris og konas reaksjon.
Det er en stund siden Sakris tok valget om å være synlig i debatten om transpersoners rettigheter. For dette har han måttet tåle mye. Drapstrusler, hat og personer som spytter på ham på gaten. Likevel har Sakris nektet å gi seg.
Nå vil alle forbipasserende se ham på veggen. Kanskje vil de lære om ham, eller om saken han kjemper for. Kanskje vil de bare se en ung gutt omgitt av hvite duer. Forhåpentligvis vil det uansett vekke en følelse.
Amnesty + Nuart-festivalen
Det startet med tanken om å koble sammen gatekunst og aktivisme. I mai lanserte Amnesty International den internajonale kampanjen ”Brave", som setter søkelyset på menneskerettighetsforkjempere over hele verden. Nuart-festivalen, som har pågått i en årrekke i Stavanger, har ”makt og avmakt” som årets tema. Det var et godt utgangspunkt for samarbeid.
Den sørafrikanske gatekunstneren Ricky har tidligere samarbeidet med Amnesty under kampanjen «Skriv for Liv» i 2014. Han takket raskt ja da han ble spurt om å lage en hyllest til menneskerettighetsforkjemperen Sakris.
– Da jeg ble bedt om å bidra med et portrett av Sakris til ”Brave”, ble jeg først litt bekymret. Det er et enormt ansvar å male noens portrett, å fortelle deres historie. Det var viktig for meg å gjenskape Sakris med respekt og forståelse for hvem han er, og hva han har vært gjennom, forteller Ricky.
Han håper at Nuart-publikummet, men også tilfeldige forbipasserende, vil få en positiv opplevelse av å se kunstverket.
– Samfunnet er så fullt av negativitet og hat. Hvis en søker opp Sakris, kommer det opp mye kritikk mot ham. Jeg synes det var fint at jeg fikk bidra til å trekke frem det vakre i mitt portrett. Når folk søker opp Sakris nå, vil dette veggmaleriet være én av tingene de vil se. Kanskje det vil skape et rom for å reflektere på egenhånd.
Kunstens påvirkningskraft
Både Sakris og Ricky deltok på Amnestys paneldebatt under Nuart-festivalens åpningsdag. Der diskuterte de hvordan kunst kan bidra til å skape endring.
– Det transpersoner trenger er synlighet. Å vise alle menneskene som står sammen bak saken vår. På den måten kan vi gi beskjed at vi ikke vil la oss krenke, sier Sakris under paneldebatten. Han tror at gatekunst kan mobilisere et helt nytt publikum.
– Gatekunst er ute blant folk, rett foran øynene deres. Det treffer dem uten at de nødvendigvis trenger å oppsøke det.
James Finucane, daglig leder for Nuart-festivalen, uttalte seg til NRK rett før åpningshelgen. Han håper at festivalen og gatekunsten kan virke positivt på publikum i en tid med mye uro, også i den vestlige verden.
– Vi ønsker at gatekunsten skal gi folk en følelse av at vi kan påvirke samfunnet, sier han.
En sterk opplevelse
Det er fortsatt klar blå himmel og sol når Sakris og kona får se veggmaleriet fredag kveld. De myser inn i mobilkameraet mens de tar bilder av seg selv foran portrettet.
– Det er virkelig helt fantastisk. Ikke bare å se hvordan han har malt meg, men hvilke detaljer han har tatt med i maleriet. Fuglene får meg til å tenke på frihet, det industrielle bygget rundt får meg til å tenke på å være innestengt eller avvist av samfunnet. Det vekker mange tanker hos meg, sier han.
Ricky holder seg litt i bakgrunnen. Buksene hans er dekket av størknet maling fra ukens arbeid. Han forteller at det har vært en spesiell prosess, spesielt med tanke på hvor personlig Sakris sin kamp for transpersoners rettigheter er.
– Det slo meg at dette er livet til Sakris. Når jeg er ferdig med å male, går jeg tilbake til min vanlige hverdag. Sakris fortsetter kampen hver eneste dag. Men han står ikke alene, sier Ricky.
Før Sakris drar tilbake på hotellet, får han spørsmålet om hva han legger i å være modig.
– Du trenger ikke nødvendigvis gjøre de store tingene. Ikke alle kan være synlige eller snakke høyt for en sak eller for andre. Jeg har ikke noe brilliant svar på hva det betyr å være modig, men jeg tror det handler om å tørre å være seg selv, og samtidig bry seg om at andre skal få være seg selv også.
Sakris' kamp
Sakris Kupila er en 21 år gammel medisinstudent fra Finland som kjemper for sin egen og andre transpersoners rett til å endre juridisk kjønn uten å bli tvunget til å gjennomgå kirurgiske inngrep og psykiatrisk testing. Les mer og signer aksjonen for Sakris her.
Ny lov for transpersoner i Norge
Den 6. juni 2016 ble det vedtatt en historisk lovendring i Norge. Denne loven gjorde det mulig for transpersoner å endre juridisk kjønn uten sterilisering eller psykiatriske diagnoser. Dette kom av en mangeårig kamp for transpersoners rettigheter. Jeanette John Remø Solstad frontet denne kampen, slik Sakris Kupila gjør i Finland nå.