Les om mine opplevelser fra: Ungdomssamlingen i Ghana
I sommer deltok jeg på Amnesty Ghanas ungdomssamling. Med meg hjem har jeg nye perspektiver, vennskap og en påminnelse på vårt sterke internasjonale fellesskap.
Publisert:
9. aug 2018, kl. 08:41
|
Sist oppdatert:
9. aug 2018, kl. 15:07
Ungdommens rolle i kampen for menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål
En grytidlig morgen i slutten av juli dro jeg spent avgårde mot Vest-Afrika for å delta på Amnesty sin ungdomssamling i Ghana. Tema for samlingen var “Advancing Human Rights and the Sustainable Development Goals: The Role of the Youth”. Jeg ankom Accra sent på kveld, møtte en gruppe tyske delegater og dagen etter dro vi avgårde til Oyibi for å møte deltakere fra Nigeria, Mali og Ghana.
Samlingen besto av workshops, foredrag, panelsamtaler og nye interessante bekjentskaper. Gjennomgående var viktigheten av engasjert ungdom, og det å være kjent med og bevisst sine rettigheter i en verden hvor menneskerettighetsbrudd skjer hver dag. Vi er fremtiden og den er vår å forme.
I forbindelse med samlingens fokus på FNs bærekraftsmål hadde vi besøk av FNs representant i Ghana, Christine Evans Klock. Hun påpekte hvordan menneskerettighetene henger tett sammen med de 17 bærekraftmålene. Mottoet for bærekraftsmålene er at “ingen skal bli etterlatt”. Dette sammenfaller med menneskerettighetenes prinsipper om ikke-diskriminering og like rettigheter for alle. Rettighetene og målene komplementerer altså hverandre og viktigst av alt - de realistiske.
I Ghana er det imidlertid flere grupper som er ekstra utsatt for å bli “etterlatt”. Dette inkluderer LHBT-miljøet, narkomane, sexarbeidere, unge jenter, fattige og de uten skolegang. Det ble fort tydelig at AI Ghana jobber i en veldig annerledes kontekst enn den jeg er vant med fra Norge. Religion og tradisjon spiller en langt større rolle og representerer store utfordringer for menneskerettighetsarbeidet den ghanesiske seksjonen gjør.
Et gjensyn med Moses Akatugba
Et viktig arbeidsområde for AI Ghana er dødsstraff, en straff som er nedfelt i grunnloven og derfor vanskelig å fjerne. I praksis praktiserer ikke Ghana dødsstraff da ingen har blitt henrettet siden 1993, men likevel var det ifølge Amnestys rapport 160 mennesker med dødsdom i Ghana per 2017. Et spesielt stort problem med dødsstraff i Ghana er at de dømte ofte er fattige og ikke er bevisst sine rettigheter. Sannsynligheten for at uskyldige blir dømt er derfor altfor stor.
En spesiell gjest som deltok på ungdomssamlingen var Moses Akatugba fra Nigeria. Det var et gledelig gjensyn da jeg var så heldig å få møte han for to år siden på landsmøtet til Amnesty i Trondheim. Moses er grunn nok i seg selv til å avskaffe dødsstraff i alle sine former. Les om hans sak her, og se den rørende filmen om ungdomsgruppen i Sandefjords innsats for ham.
Som seg hør og bør på enhver ungdomssamling hadde vi flere aksjoner. Vi hadde blant annet aksjoner mot danseforbud i Iran og for avskaffelse av dødsstraff. Å se Moses bidra på sistnevnte aksjon gjorde sterkt inntrykk på meg. Det å bli bedre kjent med “personen bak saken” og å snakke med han om alt fra Amnesty-arbeid til svømming og musikk ga meg virkelig en påminnelse om at det er dette vi arbeider for - for enkeltpersoner med egne drømmer og planer for fremtiden. Det kunne vært deg eller meg. I dette tilfellet var det min venn Moses.
En hashtag gjennom campen var #OneAmnesty og dagene i Oyubi ga meg en inspirerende påminnelse på dette. Jeg føler meg så heldig som er del av et så fint internasjonalt fellesskap av gode mennesker som arbeider for de samme målene. Jeg sitter igjen med mange nye vennskap, bredere perspektiv på Amnestys arbeid, friskt pågangsmot og et dusin invitasjoner til å komme tilbake.
En grytidlig morgen i slutten av juli dro jeg spent avgårde mot Vest-Afrika for å delta på Amnesty sin ungdomssamling i Ghana. Tema for samlingen var “Advancing Human Rights and the Sustainable Development Goals: The Role of the Youth”. Jeg ankom Accra sent på kveld, møtte en gruppe tyske delegater og dagen etter dro vi avgårde til Oyibi for å møte deltakere fra Nigeria, Mali og Ghana.
Samlingen besto av workshops, foredrag, panelsamtaler og nye interessante bekjentskaper. Gjennomgående var viktigheten av engasjert ungdom, og det å være kjent med og bevisst sine rettigheter i en verden hvor menneskerettighetsbrudd skjer hver dag. Vi er fremtiden og den er vår å forme.
I forbindelse med samlingens fokus på FNs bærekraftsmål hadde vi besøk av FNs representant i Ghana, Christine Evans Klock. Hun påpekte hvordan menneskerettighetene henger tett sammen med de 17 bærekraftmålene. Mottoet for bærekraftsmålene er at “ingen skal bli etterlatt”. Dette sammenfaller med menneskerettighetenes prinsipper om ikke-diskriminering og like rettigheter for alle. Rettighetene og målene komplementerer altså hverandre og viktigst av alt - de realistiske.
I Ghana er det imidlertid flere grupper som er ekstra utsatt for å bli “etterlatt”. Dette inkluderer LHBT-miljøet, narkomane, sexarbeidere, unge jenter, fattige og de uten skolegang. Det ble fort tydelig at AI Ghana jobber i en veldig annerledes kontekst enn den jeg er vant med fra Norge. Religion og tradisjon spiller en langt større rolle og representerer store utfordringer for menneskerettighetsarbeidet den ghanesiske seksjonen gjør.
Et gjensyn med Moses Akatugba
Et viktig arbeidsområde for AI Ghana er dødsstraff, en straff som er nedfelt i grunnloven og derfor vanskelig å fjerne. I praksis praktiserer ikke Ghana dødsstraff da ingen har blitt henrettet siden 1993, men likevel var det ifølge Amnestys rapport 160 mennesker med dødsdom i Ghana per 2017. Et spesielt stort problem med dødsstraff i Ghana er at de dømte ofte er fattige og ikke er bevisst sine rettigheter. Sannsynligheten for at uskyldige blir dømt er derfor altfor stor.
En spesiell gjest som deltok på ungdomssamlingen var Moses Akatugba fra Nigeria. Det var et gledelig gjensyn da jeg var så heldig å få møte han for to år siden på landsmøtet til Amnesty i Trondheim. Moses er grunn nok i seg selv til å avskaffe dødsstraff i alle sine former. Les om hans sak her, og se den rørende filmen om ungdomsgruppen i Sandefjords innsats for ham.
Som seg hør og bør på enhver ungdomssamling hadde vi flere aksjoner. Vi hadde blant annet aksjoner mot danseforbud i Iran og for avskaffelse av dødsstraff. Å se Moses bidra på sistnevnte aksjon gjorde sterkt inntrykk på meg. Det å bli bedre kjent med “personen bak saken” og å snakke med han om alt fra Amnesty-arbeid til svømming og musikk ga meg virkelig en påminnelse om at det er dette vi arbeider for - for enkeltpersoner med egne drømmer og planer for fremtiden. Det kunne vært deg eller meg. I dette tilfellet var det min venn Moses.
En hashtag gjennom campen var #OneAmnesty og dagene i Oyubi ga meg en inspirerende påminnelse på dette. Jeg føler meg så heldig som er del av et så fint internasjonalt fellesskap av gode mennesker som arbeider for de samme målene. Jeg sitter igjen med mange nye vennskap, bredere perspektiv på Amnestys arbeid, friskt pågangsmot og et dusin invitasjoner til å komme tilbake.