Medlemsdemokrati: Spennende endringer på gang i organisasjonen
På bakgrunn av vedtak fra landsmøtet i 2016 har en styringsgruppe i Amnesty jobbet med utvikling av medlemsdemokratiet og hva som skal til for at Amnesty skal være en effektiv og inkluderende demokratisk organisasjon. Gjennom prosjektet har en rekke tiltak blitt vurdert, og det er utarbeidet en liste med forslag. Nå ønsker vi å høre hva du som medlem tenker om tiltakene!
Publisert:
3. Jan 2018, kl. 15:55
|
Sist oppdatert:
13. Mar 2018, kl. 14:10
Styringsgruppa for medlemsdemokratiet har utarbeidet en innstilling som tar for seg 17 temaer, og kommer med 14 konkrete tiltaksforslag som gruppen mener kan bidra til å gjøre Amnesty til en mer effektiv organisasjon - en organisasjon der medlemmene i større grad blir involvert og har mulighet til å påvirke hvordan Amnesty i Norge skal jobbe. Hele innstillingen kan du lese her.
1. Tidspunkt for landsmøtet
For øyeblikket arrangerer Amnesty i Norge landsmøter på høsten. Styringsgruppa foreslår å flytte landsmøtet til våren for å bli en del av syklusen til den internasjonale organisasjonen. Les begrunnelsen her.
2. Årlige landsmøter
For øyeblikket arrangerer Amnesty i Norge landsmøter annethvert år. Det internasjonale rådsmøtet 2017, som er organisasjonens høyeste internasjonale organ, vedtok at det fra 2018 vil bli arrangert et årlig Global Assembly (global forsamling) som vil erstatte det internasjonale rådsmøtet som har vært arrangert annethvert år.
På grunn av endringene internasjonalt foreslår styringsgruppa at Amnesty i Norge også arrangerer årlige landsmøter, for å kunne være med å påvirke det som skjer internasjonalt i organisasjonen. Les hele utredningen her.
3. Plassering av landsmøtet
Amnesty i Norges landsmøter går på rundgang mellom organisasjonens fem regioner. Dette er ressurskrevende for organisasjonen. Hvis Amnesty i Norge skal ha årlige landsmøter bør organisasjonen finne en måte å spare kostnader på, uten at det går utover kvaliteten på landsmøtene. Styringsgruppa foreslår derfor å opprette en rammeavtale med et hotell ved Gardermoen i Ullensaker, Akershus, for å spare kostnader. Les hele utredningen her.
4. Syklus for styret
Styret i Amnesty i Norge består av styreleder, nestleder, seks styremedlemmer, fire varaer og en ansattes representant. Hele styret, med unntak av ansattes representant, velges av landsmøtet annethvert år.
Hvis Amnesty i Norge endrer til årlige landsmøter foreslår styringsgruppa å endre syklusen til styret da det er unødvendig, og bidrar til mindre kontinuitet, hvis hele styret fortsatt skal velges på hvert landsmøte. Den nye syklusen som foreslås er:
Styreleder: velges for en periode på to år.
Nestleder: velges for en periode på to år, samme år som styreleder.
Styremedlemmer: velges for en periode på to år, der tre velges på like år og tre på ulike år.
Varamedlemmer: velges årlig.
Les hele utredningen her.
5. Delegatordning til landsmøte
I dag har alle medlemmer i Amnesty i Norge adgang til å møte til landsmøtet og alle som har vært medlem i minst 6 måneder har stemmerett. Styringsgruppa har vurdert om organisasjonen bør innføre en delegatordning for landsmøtet. Etter grundige vurderinger foreslår gruppa å beholde dagens ordning. Begrunnelsene for dette kan du lese her.
6. Regionmøtene som en landsmøteforberedende arena
Amnesty i Norge arrangerer årlige regionmøter i februar/mars. Innholdet på regionmøtene fastsettes av styret, med hjelp fra sekretariatet. Da det er et ønske om å styrke medlemsdeltakelsen på regionmøtene og landsmøtene, både i kvalitet og kvantitet, foreslår styringsgruppa at hvis landsmøtet flyttes til våren, bør det settes av tid på regionmøtene til forberedelse til landsmøtet. Her bør medlemmene få kurs i medlemsdemokratiet, innsikt i vedtaksforslag fra styret, informasjon om muligheten til å stille til valg, samt muligheten for å foreslå egne vedtaksforslag og uttalelser. Les hele utredningen her.
7. Synliggjøring av medlemsdemokratiet på nettsidene
Styret er presentert på dagens nettsider, og på siden «Nytt fra styret» kan medlemmer lese oppdateringer fra styrets arbeid. Styringsdokumenter og informasjon om landsmøte er tilgjengelig, men noe vanskelig å finne frem til.
Styringsgruppa mener det er viktig at informasjon om medlemsdemokratiet når bredere ut enn til de som deltar på regionmøtene og landsmøtet og foreslår derfor å opprette en enkel og oversiktlig side om medlemsdemokratiet som inspirer medlemmene til å engasjere seg. Les hele utredningen her.
8. Elektronisk stemmegivning
Amnesty i Norge har ikke elektronisk stemmegivning på sine landsmøter. Stemmegivning skjer gjennom håndsopprekning med stemmesedler, og et tellekorps teller stemmene manuelt. Styringsgruppa har vurdert både muligheten for å innføre elektronisk stemmegivning for deltakerne på landsmøtet, og elektronisk stemmegivning hvor også medlemmer som ikke har anledning til å delta på landsmøtet kan stemme hjemmefra.
Selv om styringsgruppa mener det er liten tvil om at elektronisk stemmegivning ville føre til raskere og mer presise resultater enn håndsopprekning, velger gruppen å ikke anbefale innføringen av dette da det medfører store kostnader. Tiltaket bør vurderes igjen når det foreligger en god teknisk løsning til en rimeligere pris. Les hele utredningen her.
9. Live-streaming av de organisatoriske delene under landsmøtet
I dag streames ikke selve landsmøtet til Amnesty i Norge, men på landsmøtet 2016 ble noen av møtene med internasjonale gjester livestreamet på Facebook.
Styringsgruppa mener at det ville være nyttig med livestreaming av de organisatoriske delene av landsmøtet hvis organisasjonen åpnet for elektronisk stemmegivning for de som ikke deltar på landsmøtet. Så lenge deltakere som ikke er tilstede ikke kan stemme, mener prosjektet at tiltaket er for omfattende til å vurderes, spesielt da det er usikkert om det eksisterer noe særlig behov for dette. Les hele utredningen her.
10. Bruk av forberedende redaksjonsutvalg
I følge forretningsorden for landsmøtet skal det i forkant av landsmøtet nedsettes et forberedende redaksjonsutvalg som har «ansvaret for redigering av innkomne forslag og utarbeidelse av forslag til vedtak». I realiteten har ikke Amnesty i Norge lenger et redaksjonsutvalg som jobber i forkant av landsmøtet da det kommer få vedtaksforslag fra medlemmene.
Organisasjonen ønsker at flere av vedtaksforslagene/landsmøteuttalelsene skal komme fra medlemmer. Samtidig er det et behov for enklere sakspapirer, som gjør det lettere å møte forberedt til landsmøtet. Derfor foreslår styringsgruppa at Amnesty i Norge gjenoppretter bruken av et redaksjonsutvalg som utarbeider en mal for utformingen av sakspapirer som resulterer i enklere sakspapirer. Les hele utredningen her.
11. Informasjon til medlemmene om Global Assembly
Frem til dags dato har det vært gjennomført internasjonale rådsmøter annethvert år. Fra 2018 endres dette til årlige Global Assemblies. Det er ikke klare rutiner på plass for å informere medlemmene om sakene som skal opp på det internasjonale møtet, eller rundt informasjon i etterkant.
Styringsgruppa mener at informasjon om resolusjonsforslag og -vedtak i forkant og etterkant av Global Assembly skal være tilgjengelig for medlemmene og at det må utarbeides en løsning som gjør det enkelt og oversiktlig for medlemmene å finne denne informasjonen. Les hele utredningen her.
12. Høring av medlemmer
Per dags dato eksisterer det noen arenaer hvor medlemmene blir hørt, som regionmøtene, landsmøtet og noen temagrupper. Mange medlemmer er sannsynligvis ikke kjent med mulighetene som eksisterer for å bli hørt i organisasjonen, og det er varierende hvor mye medlemsmassen blir oppsøkt for synspunkter om forskjellige tema.
Styringsgruppa foreslår at styret i Amnesty i Norge benytter seg oftere av kompetansen til medlemmene innenfor viktige områder og tydeliggjør mulighetene for medlemmer til å bli hørt i alle større strategiske beslutninger. Forslag på hvordan kan du lese i utredningen her.
13. Redaksjonsutvalget på landsmøtet
Amnesty i Norge har et redaksjonsutvalg på landsmøtet, men medlemmene av redaksjonsutvalget er lite kjent blant medlemmene og ordstyrerne, og deres rolle er dermed begrenset.
Styringsgruppa anbefaler derfor at Amnesty i Norge bør synligjøre og styrke redaksjonsutvalget og dets rolle på landsmøtet. Les hele utredningen her.
14. Samlingspunkt på landsmøtet
I dag finnes det ingen arena hvor deltakerne kan møtes for å gå gjennom hva som har skjedd gjennom dagen på landsmøtet. Styringsgruppa foreslår å opprette dette, da det kan være et behov både for nye landsmøtedeltakere og andre å ha et samlingspunkt hvor man gjennomgår dagen. Det er viktig slik at landsmøtedeltakerne føler et eierskap til vedtakene og diskusjonene, og er bedre rustet til å bringe landsmøtets diskusjoner og vedtak tilbake til organisasjonen. Les hele utredningen her.
15. Landsmøteguide
Mange av deltakerne på Amnesty i Norges landsmøter deltar for første gang. I tillegg er mange unge, og det kan være krevende for flere å få en full forståelse av hva som foregår i et tett program. Styringsgruppa foreslår derfor at sekretariatet i Amnesty i Norge utarbeider en landsmøteguide som tilgjengeliggjøres for medlemmene på landsmøtet. Les hele utredningen her.
16. Landsmøtet på 1-2-3
På Amnesty i Norges landsmøter arrangeres Landsmøtet på 1-2-3 både fredag og lørdag. Det varer i 30 minutter og gir en innføring i en del av det praktiske rundt landsmøtet. Styringsgruppa mener at Landsmøtet på 1-2-3 er en veldig nyttig møteplass, og en viktig del av landsmøtet. Samtidig mener gruppa at noe av det mest krevende for spesielt nye deltakere er å forstå innholdet i de forskjellige forslagene som blir fremmet, diskutert og stemt over. Det ville derfor være nyttig med en møteplass hvor dette ble gjennomgått på et overordnet nivå.
Styringsgruppa foreslår derfor at Amnesty i Norge utvider Landsmøtet på 1-2-3 med en halvtime og inkluderer en gjennomgang av sakspapirene på møtet. Les hele utredningen her.
17. Kunnskap om medlemmene på landsmøtet
På landsmøtet er det tett program, og få møteplasser for å bli kjent. Medlemmer har uttrykt at de føler de ikke blir kjent med andre medlemmer, og ikke møter de fra sin egen region.
Styringsgruppa foreslår derfor å igangsette tiltak for at medlemmene blir bedre kjent med hverandre på landsmøtet. Dette kan bygge videre på tiltak som ble startet på landsmøtet i Trondheim i 2016. Les forslagene her.
Fortell oss hva du mener
På regionmøtene våren 2018 vil tiltakene bli presentert og alle som deltar får mulighet til å komme med innspill. Har du ikke anledning til å delta på regionmøtet, kan du sende inn innspill her.
Bakgrunn
På landsmøtet 2016 ble det fattet et vedtak der landsmøtet ba styret om å sette ned et utvalg som skulle utrede medlemsdemokratiet.
Våren 2017 lyste man etter Amnesty-medlemmer som kunne tenke seg å sitte i utvalget. Utvalget ble opprettet med tre styremedlemmer: Thea Schjødt, Gro Herefoss Davidsen og Tonje Hellevig, og tre Amnesty-medlemmer: Howard Medland, Grethe Kristine Olsen og Selma Ahmetagic, samt prosjektleder fra sekretariatet Anne Marie Mollén.
Gjennom 2017 har utvalget samlet og analysert informasjon om Amnesty i Norge, andre Amnesty-seksjoner og andre norske organisasjoner. På bakgrunn av denne informasjonen ble det laget en innstilling til styret som tar for seg 17 temaer, med 14 tiltaksforslag.
Innstillingen ble lagt frem for styret på styremøtet 15. desember 2017 og skal nå på høring til medlemmene før styret lager forslag til vedtak til landsmøtet 2018.
Innstillingen i sin helhet kan du lese her.
1. Tidspunkt for landsmøtet
For øyeblikket arrangerer Amnesty i Norge landsmøter på høsten. Styringsgruppa foreslår å flytte landsmøtet til våren for å bli en del av syklusen til den internasjonale organisasjonen. Les begrunnelsen her.
2. Årlige landsmøter
For øyeblikket arrangerer Amnesty i Norge landsmøter annethvert år. Det internasjonale rådsmøtet 2017, som er organisasjonens høyeste internasjonale organ, vedtok at det fra 2018 vil bli arrangert et årlig Global Assembly (global forsamling) som vil erstatte det internasjonale rådsmøtet som har vært arrangert annethvert år.
På grunn av endringene internasjonalt foreslår styringsgruppa at Amnesty i Norge også arrangerer årlige landsmøter, for å kunne være med å påvirke det som skjer internasjonalt i organisasjonen. Les hele utredningen her.
3. Plassering av landsmøtet
Amnesty i Norges landsmøter går på rundgang mellom organisasjonens fem regioner. Dette er ressurskrevende for organisasjonen. Hvis Amnesty i Norge skal ha årlige landsmøter bør organisasjonen finne en måte å spare kostnader på, uten at det går utover kvaliteten på landsmøtene. Styringsgruppa foreslår derfor å opprette en rammeavtale med et hotell ved Gardermoen i Ullensaker, Akershus, for å spare kostnader. Les hele utredningen her.
4. Syklus for styret
Styret i Amnesty i Norge består av styreleder, nestleder, seks styremedlemmer, fire varaer og en ansattes representant. Hele styret, med unntak av ansattes representant, velges av landsmøtet annethvert år.
Hvis Amnesty i Norge endrer til årlige landsmøter foreslår styringsgruppa å endre syklusen til styret da det er unødvendig, og bidrar til mindre kontinuitet, hvis hele styret fortsatt skal velges på hvert landsmøte. Den nye syklusen som foreslås er:
Styreleder: velges for en periode på to år.
Nestleder: velges for en periode på to år, samme år som styreleder.
Styremedlemmer: velges for en periode på to år, der tre velges på like år og tre på ulike år.
Varamedlemmer: velges årlig.
Les hele utredningen her.
5. Delegatordning til landsmøte
I dag har alle medlemmer i Amnesty i Norge adgang til å møte til landsmøtet og alle som har vært medlem i minst 6 måneder har stemmerett. Styringsgruppa har vurdert om organisasjonen bør innføre en delegatordning for landsmøtet. Etter grundige vurderinger foreslår gruppa å beholde dagens ordning. Begrunnelsene for dette kan du lese her.
6. Regionmøtene som en landsmøteforberedende arena
Amnesty i Norge arrangerer årlige regionmøter i februar/mars. Innholdet på regionmøtene fastsettes av styret, med hjelp fra sekretariatet. Da det er et ønske om å styrke medlemsdeltakelsen på regionmøtene og landsmøtene, både i kvalitet og kvantitet, foreslår styringsgruppa at hvis landsmøtet flyttes til våren, bør det settes av tid på regionmøtene til forberedelse til landsmøtet. Her bør medlemmene få kurs i medlemsdemokratiet, innsikt i vedtaksforslag fra styret, informasjon om muligheten til å stille til valg, samt muligheten for å foreslå egne vedtaksforslag og uttalelser. Les hele utredningen her.
7. Synliggjøring av medlemsdemokratiet på nettsidene
Styret er presentert på dagens nettsider, og på siden «Nytt fra styret» kan medlemmer lese oppdateringer fra styrets arbeid. Styringsdokumenter og informasjon om landsmøte er tilgjengelig, men noe vanskelig å finne frem til.
Styringsgruppa mener det er viktig at informasjon om medlemsdemokratiet når bredere ut enn til de som deltar på regionmøtene og landsmøtet og foreslår derfor å opprette en enkel og oversiktlig side om medlemsdemokratiet som inspirer medlemmene til å engasjere seg. Les hele utredningen her.
8. Elektronisk stemmegivning
Amnesty i Norge har ikke elektronisk stemmegivning på sine landsmøter. Stemmegivning skjer gjennom håndsopprekning med stemmesedler, og et tellekorps teller stemmene manuelt. Styringsgruppa har vurdert både muligheten for å innføre elektronisk stemmegivning for deltakerne på landsmøtet, og elektronisk stemmegivning hvor også medlemmer som ikke har anledning til å delta på landsmøtet kan stemme hjemmefra.
Selv om styringsgruppa mener det er liten tvil om at elektronisk stemmegivning ville føre til raskere og mer presise resultater enn håndsopprekning, velger gruppen å ikke anbefale innføringen av dette da det medfører store kostnader. Tiltaket bør vurderes igjen når det foreligger en god teknisk løsning til en rimeligere pris. Les hele utredningen her.
9. Live-streaming av de organisatoriske delene under landsmøtet
I dag streames ikke selve landsmøtet til Amnesty i Norge, men på landsmøtet 2016 ble noen av møtene med internasjonale gjester livestreamet på Facebook.
Styringsgruppa mener at det ville være nyttig med livestreaming av de organisatoriske delene av landsmøtet hvis organisasjonen åpnet for elektronisk stemmegivning for de som ikke deltar på landsmøtet. Så lenge deltakere som ikke er tilstede ikke kan stemme, mener prosjektet at tiltaket er for omfattende til å vurderes, spesielt da det er usikkert om det eksisterer noe særlig behov for dette. Les hele utredningen her.
10. Bruk av forberedende redaksjonsutvalg
I følge forretningsorden for landsmøtet skal det i forkant av landsmøtet nedsettes et forberedende redaksjonsutvalg som har «ansvaret for redigering av innkomne forslag og utarbeidelse av forslag til vedtak». I realiteten har ikke Amnesty i Norge lenger et redaksjonsutvalg som jobber i forkant av landsmøtet da det kommer få vedtaksforslag fra medlemmene.
Organisasjonen ønsker at flere av vedtaksforslagene/landsmøteuttalelsene skal komme fra medlemmer. Samtidig er det et behov for enklere sakspapirer, som gjør det lettere å møte forberedt til landsmøtet. Derfor foreslår styringsgruppa at Amnesty i Norge gjenoppretter bruken av et redaksjonsutvalg som utarbeider en mal for utformingen av sakspapirer som resulterer i enklere sakspapirer. Les hele utredningen her.
11. Informasjon til medlemmene om Global Assembly
Frem til dags dato har det vært gjennomført internasjonale rådsmøter annethvert år. Fra 2018 endres dette til årlige Global Assemblies. Det er ikke klare rutiner på plass for å informere medlemmene om sakene som skal opp på det internasjonale møtet, eller rundt informasjon i etterkant.
Styringsgruppa mener at informasjon om resolusjonsforslag og -vedtak i forkant og etterkant av Global Assembly skal være tilgjengelig for medlemmene og at det må utarbeides en løsning som gjør det enkelt og oversiktlig for medlemmene å finne denne informasjonen. Les hele utredningen her.
12. Høring av medlemmer
Per dags dato eksisterer det noen arenaer hvor medlemmene blir hørt, som regionmøtene, landsmøtet og noen temagrupper. Mange medlemmer er sannsynligvis ikke kjent med mulighetene som eksisterer for å bli hørt i organisasjonen, og det er varierende hvor mye medlemsmassen blir oppsøkt for synspunkter om forskjellige tema.
Styringsgruppa foreslår at styret i Amnesty i Norge benytter seg oftere av kompetansen til medlemmene innenfor viktige områder og tydeliggjør mulighetene for medlemmer til å bli hørt i alle større strategiske beslutninger. Forslag på hvordan kan du lese i utredningen her.
13. Redaksjonsutvalget på landsmøtet
Amnesty i Norge har et redaksjonsutvalg på landsmøtet, men medlemmene av redaksjonsutvalget er lite kjent blant medlemmene og ordstyrerne, og deres rolle er dermed begrenset.
Styringsgruppa anbefaler derfor at Amnesty i Norge bør synligjøre og styrke redaksjonsutvalget og dets rolle på landsmøtet. Les hele utredningen her.
14. Samlingspunkt på landsmøtet
I dag finnes det ingen arena hvor deltakerne kan møtes for å gå gjennom hva som har skjedd gjennom dagen på landsmøtet. Styringsgruppa foreslår å opprette dette, da det kan være et behov både for nye landsmøtedeltakere og andre å ha et samlingspunkt hvor man gjennomgår dagen. Det er viktig slik at landsmøtedeltakerne føler et eierskap til vedtakene og diskusjonene, og er bedre rustet til å bringe landsmøtets diskusjoner og vedtak tilbake til organisasjonen. Les hele utredningen her.
15. Landsmøteguide
Mange av deltakerne på Amnesty i Norges landsmøter deltar for første gang. I tillegg er mange unge, og det kan være krevende for flere å få en full forståelse av hva som foregår i et tett program. Styringsgruppa foreslår derfor at sekretariatet i Amnesty i Norge utarbeider en landsmøteguide som tilgjengeliggjøres for medlemmene på landsmøtet. Les hele utredningen her.
16. Landsmøtet på 1-2-3
På Amnesty i Norges landsmøter arrangeres Landsmøtet på 1-2-3 både fredag og lørdag. Det varer i 30 minutter og gir en innføring i en del av det praktiske rundt landsmøtet. Styringsgruppa mener at Landsmøtet på 1-2-3 er en veldig nyttig møteplass, og en viktig del av landsmøtet. Samtidig mener gruppa at noe av det mest krevende for spesielt nye deltakere er å forstå innholdet i de forskjellige forslagene som blir fremmet, diskutert og stemt over. Det ville derfor være nyttig med en møteplass hvor dette ble gjennomgått på et overordnet nivå.
Styringsgruppa foreslår derfor at Amnesty i Norge utvider Landsmøtet på 1-2-3 med en halvtime og inkluderer en gjennomgang av sakspapirene på møtet. Les hele utredningen her.
17. Kunnskap om medlemmene på landsmøtet
På landsmøtet er det tett program, og få møteplasser for å bli kjent. Medlemmer har uttrykt at de føler de ikke blir kjent med andre medlemmer, og ikke møter de fra sin egen region.
Styringsgruppa foreslår derfor å igangsette tiltak for at medlemmene blir bedre kjent med hverandre på landsmøtet. Dette kan bygge videre på tiltak som ble startet på landsmøtet i Trondheim i 2016. Les forslagene her.
Fortell oss hva du mener
På regionmøtene våren 2018 vil tiltakene bli presentert og alle som deltar får mulighet til å komme med innspill. Har du ikke anledning til å delta på regionmøtet, kan du sende inn innspill her.
Bakgrunn
På landsmøtet 2016 ble det fattet et vedtak der landsmøtet ba styret om å sette ned et utvalg som skulle utrede medlemsdemokratiet.
Våren 2017 lyste man etter Amnesty-medlemmer som kunne tenke seg å sitte i utvalget. Utvalget ble opprettet med tre styremedlemmer: Thea Schjødt, Gro Herefoss Davidsen og Tonje Hellevig, og tre Amnesty-medlemmer: Howard Medland, Grethe Kristine Olsen og Selma Ahmetagic, samt prosjektleder fra sekretariatet Anne Marie Mollén.
Gjennom 2017 har utvalget samlet og analysert informasjon om Amnesty i Norge, andre Amnesty-seksjoner og andre norske organisasjoner. På bakgrunn av denne informasjonen ble det laget en innstilling til styret som tar for seg 17 temaer, med 14 tiltaksforslag.
Innstillingen ble lagt frem for styret på styremøtet 15. desember 2017 og skal nå på høring til medlemmene før styret lager forslag til vedtak til landsmøtet 2018.
Innstillingen i sin helhet kan du lese her.