Menneskerettighetene i Venezuela
Problemet
Menneskerettighetssituasjonen har utviklet seg i en dramatisk negativ retning siden 2014, og Venezuela opplever nå flere sammenhengende kriser. Det er på den ene siden en systematisk og omfattende undertrykkelse av befolkningen, mens landet samtidig opplever en humanitær krise hvor grunnleggende behov ikke møtes. Som en konsekvens av dette gjennomgår også landet en massiv eksodus hvor millioner av mennesker forlater landet i søken på beskyttelse og et tryggere liv.
Venezuela er det eneste landet i Latin-Amerika, som er gjenstand for en aktiv etterforskning i Den internasjonale straffedomstolen, der riksadvokaten etterforsker hvorvidt det er begått forbrytelser mot menneskeheten. Det kan blant annet ende med individuell rettsforfølgelse av personer tilknyttet myndighetene og statsapparatet, og riksadvokaten har tom. etablert et kontor i Caracas. FNs menneskerettighetsråd etablerte i 2019 en uavhengig granskningskommisjon som har konkludert med at det i Venezuela er begått forbrytelser mot menneskeheten. I Argentina er det også åpnet en etterforskning etter at ofre tok saken til det argentinske rettssystemet, en hvor Amnesty har kommet med innspill.
Norge har, over tid, forsøkt å bidra til å legge til rette for at regjeringen og opposisjonen skal komme frem til en forhandlet løsning på den politisk fastlåste situasjonen i Venezuela.
Samtalene som begynte i 2019, resulterte høsten 2023 i at det ble undertegnet to avtaler på Barbados, hvorav én handlet om politiske rettigheter og valg-garantier for alle. Avtalen var et slags veikart inn mot det planlagte presidentvalget i 2024. Kort tid etter avtalen ble signert, ble 21 personer som var vilkårlig arrestert løslatt, ifølge Den inter-amerikanske menneskerettighetskommisjonen. Det inkluderte fire personer Amnesty International hadde satt søkelyset på, men undertrykkelsen fortsatte blant annet ved at menneskerettighetsforkjempere og medlemmer av opposisjonen ble arrestert.
Valget ble gjennomført 28. juli, men resultatet bestrides. Carter-senteret, som var en av to internasjonale institusjoner som skulle overvåke valget, at valget ikke kan ansees som demokratisk. Tusenvis tok til gatene for å demonstrere, og myndighetene har arrestert over 2.000, med stor fare for å bli utsatt for tortur og bli dømt for terror-relaterte anklager uten nødvendig rettssikkerhet. Gjennom appen VenApp kan befolkningen anmelde andre til myndighetene, noe Amnesty fører vil resultere i menneskerettsbrudd. Myndighetene har også annonsert at X (tidligere Twitter) stenges i en periode.
Amnesty har bedt påtalemyndighetene ved Den internasjonale straffedomstolen handle. Norge har bedt venezuelanske myndigheter respektere menneskerettighetene.
Vilkårlige arrestasjoner
Det siste tiåret har Amnesty International kunnet dokumentere bruken av politisk motiverte og vilkårlige arrestasjoner som er et ledd i den undertrykkende politikken regjeringen til Nicolás Maduro. Vi har også kunnet dokumentere at det er en sammenheng mellom det diskriminerende narrativet som fremmes i medier tilknyttet regjeringen til Maduro og påfølgende arrestasjoner. De vilkårlige arrestasjonene har vært en del av et utbredt og systematisk angrep på befolkningen i Venezuela, som det er grunn til å tro kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten.
Det er et tydelig mønster i undertrykkelsen, som kan innebære at arrestasjonene foretas uten arrestordre, etterfulgt av korte perioder med tvungen forsvinning og at det tas ut siktelser hvor det er bredt rom for tolkning. Det kan fortsette med begrensninger på retten til juridisk forsvar, bruk av tortur og unødvendige forsinkelser i etterforskningen. Dersom man løslates, kan anklagene opprettholdes, men etterforskningene stå stille og en pålegges strenge alternative restriksjoner. Rettsprosessene havner ofte i spesielle domstoler som har jurisdiksjon for saker som terrorisme og organisert kriminalitet, hvor man kan få strenge straffer, eller i militærdomstoler.
Myndighetene forsøker å nøytralisere enhver person som den anser som en trussel mot regjeringen, og dermed forfølges ikke bare politiske motstandere, men også menneskerettighetsforkjempere, fagforeningsmedlemmer, journalister, humanitære arbeidere og andre. Det antas nå å være omtrent 300 personer som befinner seg vilkårlig arrestert i Venezuela, men siden 2014 skal 15.700 personer ha opplevd å bli arrestert uten noen legitim grunn. I forkant av presidentvalget i 2024 har også flere personer som er aktive eller ansatte i partier fra opposisjonen blitt vilkårlig arrestert og anklaget for terrorisme, mens andre har søkt tilflukt på den argentinske ambassaden.
Mennesker på flukt
Høsten 2023 hadde hele 7,32 millioner mennesker flyktet fra Venezuela som følge av de massive menneskerettighetsbruddene og den komplekse humanitære situasjonen i landet. Siden den gang har tallet økt. Størrelsen på emigrasjonen gjør den til en av verdens største, sammen med Ukraina, Syria og Afghanistan.
Nesten 70% av disse har flyktet til fire land i regionen; Colombia, Peru, Ecuador og Chile. Til tross for at disse landene har systemer for å anerkjenne og beskytte flyktninger, så er det dessverre slik at svært få venezuelanere mottar beskyttelse som flyktninger i disse landene, og i stedet ofte gis midlertidig oppholdstillatelser.
Amnesty International mener, i likhet med FNs høykommissær for flyktninger at ingen venezuelanere burde returneres til Venezuela. Beskyttelse under den internasjonale flyktningkonvensjonen vurderes individuelt, og den vil sannsynligvis gjelde mange menneskerettighetsforkjempere, journalister, fagforeningsaktivister, mm. fra Venezuela. Men, Amnesty International fraråder retur av alle venezuelanere fordi vi mener det vil bryte med prinsippet om non-refoulment da deres liv, trygghet og frihet kan være truet som følge av massive brudd på menneskerettighetene i landet. Tvangsreturer av venezuelanere har vært gjenstand for debatt både i Norge, USA og andre land.
Ytrings- og forsamlingsfrihet
Menneskerettighetsforkjempere og fagorganiserte opplever trusler, vilkårlige arrestasjoner og andre grep som bidrar til å innskrenke det sivile handlingsrommet.
I august 2023, utnevnte for eksempel Høyesterett en midlertidig president i det venezuelanske røde korset for å gjennomføre en omstrukturering av organisasjonen. Domstolene har også etablert midlertidige styrer i fagforeninger, organisasjoner og politiske partier for å sikre kontroll.
Kongressen gjenopptok, i januar 2024, diskusjonen av et lovforslag som søker å begrense og potensielt sett kriminalisere og stenge ned alle ikke-statlige organisasjoner (NGOer) i Venezuela. Det har vært fremmet flere lovforslag som har til hensikt å stagge arbeidet til NGOer i landet. Våren 2024 ble også en "lov mot fascisme, nyfascisme og lignende uttrykk" presentert, som blant annet har til hensikt å straffeforfølge personene som ledet protestene i 2014, 2017 og 2019. Amnesty er bekymret for at de vagt definerte lovbruddene vil bryte med menneskerettighetene og særlig begrense den politiske opposisjonens rettigheter.
Retten til politisk deltakelse
Amnesty International tror at en av regjeringens målsetninger med undertrykkelsen er å hindre den politiske deltakelsen til dem som ansees å være opposisjonen. Undertrykkelsen tiltar gjerne i periodene i forkant av valg. Diskvalifisering av politiske kandidater som ønsker å stille til valg er et grep som ofte gjentas, noe som påvirker folks mulighet til å delta i politikken og som begrenser befolkningens mulighet til å direkte påvirke beslutningene som angår deres liv.
Før valget i 2021 ble, ifølge EUs valgobservatører, 27 personer som hadde vist interesse for å stille til valg diskvalifisert. Til tross for at regjeringen og opposisjonen inngikk en avtale om politiske rettigheter og valggarantier for alle på Barbados i 2023, så annonserte høyesterett på nyåret i 2024 at María Corina Machado, som hadde vunnet nominasjonsvalget for å stille det påfølgende årets presidentvalg, fortsatt var diskvalifisert. Amnesty International er bekymret for måten myndighetene diskvalifiserer kandidater som ansees for å være en del av opposisjonen, og vi mener dette undergraver retten til politisk deltakelse og at det påvirker ytrings- og forsamlingsfriheten.
Slik jobber Amnesty med menneskerettigheter i Venezuela
Etterforsker, dokumenterer og informerer
Amnesty har et team som jobber med å etterforske og dokumentere menneskerettighetsbrudd i Venezuela, som dermed er i jevnlig kontakt med berørte grupper, menneskerettighetsforkjempere og eksperter med god oversikt og kompetanse. I tillegg har vi et kontor i landet med ansatte som jobber for å skape bevissthet og å fremme menneskerettigheter lokalt.
Vi bruker informasjonen vi samler inn til å jobbe både individuelle saker og skape strukturelle endringer. Særlig har vi prioritert å jobbe for å sikre rettighetene til de som er blitt vilkårlig arrestert og mennesker på flukt. Dokumentasjonen gjøres også tilgjengelig for annen internasjonal etterforskning, slik som FNs menneskerettighetsråds, dets granskningsmisjon og Den internasjonale straffedomstolen, slik at staten og andre som er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd kan bli stilt til ansvar.
Gitt at Norge har vært tilrettelegger for forhandlingene i Venezuela, så har vi samtaler med representanter for norske myndigheter for å presse på for at menneskerettighetene står sentralt i alle forhandlinger. Vi jobber også opp mot mediene for å skape bevissthet i befolkningen.