Menneskerettighetsforkjempere i Russland: Trakasseres med kuler og trusler

Dobrovolskaya mener dette kommer som en direkte følge av Foreign Agent-loven, som trådte i kraft tidligere i år. Loven krever at organisasjoner som driver med politisk aktivitet og mottar støtte fra utlandet, må registreres hos russiske myndigheter. Ikke-statlige organisasjoner som ikke registreres, kan i dømes store bøter og i verste fall kan lederne bli fengslet.

Flere av de som jobber i menneskerettighetshuset skal ha mottatt trusler. Alvorlighetsgraden for en av de ansatte var slik at han måtte flykte landet. Kontorlokalene til menneskerettighetshuset ble beskutt av radikale grupper.

- Man kan fortsatt se kulehullene i vinduet, forteller Dobrovolskaya som mener at antall trusler har økt etter at Foreign Agents-loven kom.


Kan bli kastet ut

Human Rights House Voronezh leier lokaler av russiske myndigheter. Nå trues med utkastelse.
- De har skjønt at huset er viktig for oss og arbeidet vårt og prøver å få oss ut derfra.

En av arbeidsområdene er homofiles rettigheter. Den såkalte anti-propaganda loven forbyr individer og organisasjoner fra å drive “propaganda av ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner blant mindreårige” og flere organisasjoner som jobber for å fremme homofiles rettigheter bryter potensielt denne loven. Ledelsen i Human Right House Voronezh er nå i forhandlinger med myndighetene, og Dobrovolskaya håper imidlertid på at de vil finne en løsning.


- I Russland er alt politikk

Til tross for problemene menneskerettighetshuset har vært utsatt for i det siste, mener Anna Dobrovolskaya at det er de minste organisasjonene som lider mest under de nye lovene.
- Foreløpig går det mest utover de minste organisasjonene, det er er lettere for myndigheter å trakassere de minste. Men det er klart at for eksempel Foreign Agents-loven påvirker ikke bare menneskerettighetsorganisasjonene, men også organisasjoner som jobber med funksjonshemmede barn og mottar støtte fra utlandet. I en ideell verden er ikke disse politiske organisasjoner, men i Russland handler alt om politikk, sier Dobrovolskaya.

Dobrovolskaya advarer mot å bruke mye tid på å tolke Foreign Agents-loven, og kaller den bare for et redskap, som russiske myndigheter anvender etter eget forgodtbefinnende. Likevel mener hun at det nytter å vise motstand til loven, som er et ledd i Putins stadige grep for å innskrenke ytringsfriheten.

Foreløpig mener Dobrovolskaya at Putin ikke har oppnådd ønsket effekt med lovene.

- Jeg opplever en forandring i måten folk tenker på. Det har blitt flere protester mot disse lovene de siste månedene.

Hun mener bestemt at oppmerksomhet rundt lovene fungerer, og at man kan utøve press på Putin. Likevel er det russiske sivilsamfunnet avhengig av støtte utenfra.

- Organisasjoner som Amnesty kan påvirke myndighetene. Mange av organisasjonene i Russland er for små eller for redde, mener Dobrovolskaya og ber Amnestys aktivister til å fortsette støtten og sikre at russiske menneskerettighetsforkjempere kan gjøre arbeidet sitt.