Myanmar: Ikke glem minoritetene
Fokus på minoriteter og politiske fanger må ikke forsvinne i jubelen over annen positiv utvikling i Myanmar.
Publisert:
11. jul 2016, kl. 13:56
|
Sist oppdatert:
18. jul 2016, kl. 11:27
Myndighetene i Myanmar har ikke lyktes i å bremse økende religiøs intoleranse, diskriminering og vold mot muslimer, slår Amnesty fast i årsrapporten for 2015/2016. Fundamentalistiske buddhistiske grupper vokste i makt og innflytelse i forkant av stortingsvalget i november, og situasjonen for den forfulgte muslimske minoriteten rohingyaene har forverret seg ytterligere. Sikkerhetsstyrkene er mistenkt for brudd på menneskerettighetene, men har fortsatt nesten total straffefrihet.
Den 8. november i fjor ble det holdt et etterlengtet stortingsvalg i Myanmar, som førte til at opposisjonen krevde et flertall av setene i parlamentet. En ny regjering skulle etter planen være på plass innen utgangen av mars 2016. Til tross for lovord om at valget var troverdig og gjennomsiktig, hadde ikke minoritetsgrupper stemmerett, og valget var preget av restriksjoner på ytringsfriheten.
Rohingyaene - de statsløse
I Rhakine-regionen, nord-vest i Myanmar, holder rohingya-folket til. De er beskrevet som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper av FN. Rohingyaene er primært en muslimsk gruppe. De har ikke statsborgerskap etter statsborgerskaploven av 1982. Burmesiske myndigheter mener de ikke hører til Myanmar, men derimot er immigranter fra Bangladesh. Det er rundt 800 000 statsløse rohingyaer, og de lever fortsatt med store begrensninger på bevegelsesfriheten og begrenset tilgang på helsetjenester, også i livstruende tilfeller. Deres rett til utdanning og arbeid er begrenset. Fortsatt rapporteres det om vilkårlige arrestasjoner, og tortur og annen dårlig behandling av fengslede rohingyaer, og til og med om dødsfall i varetekt.
I februar i fjor kunngjorde presidenten at alle midlertidige registreringskort - også kjent som "hvite kort" - skulle tilbakekalles. Dette førte til at mange rohingyaer ble stående uten identitetspapirer. Vedtaket forhindret nesten alle rohingyaer i å stemme ved valget. I tillegg ble nesten alle rohingyaer, og flere andre muslimske kandidater som stilte til valget diskvalifisert.
Situasjonen har ført til at et økende antall rohingyaer har forlatt Myanmar. Ifølge FNs menneskerettskommissær UNHCR har 33.000 rohingyaer eller statsborgere fra Bangladesh forlatt landet det siste året, med båt ut av Bengalbukten. I mai ble mange tusen mennesker, blant annet rohingyaer som flyktet fra Myanmar forlatt til havs. Myndighetene fortsatte å arrestere og fengsle folk som på fredelig vis hadde utøvd sine rettigheter – herunder studenter, politiske aktivister, mediefolk, menneskerettsforsvarere og folk fra fagbevegelsen. To måneder tidligere ble over 100 studenter arrestert etter en demonstrasjon mot den nye utdanningsloven i byen Letpadan i Bogo-regionen, og tiltalt for en rekke kriminelle forhold. En av dem var studentlederen Phyoe Phyoe Aung, som fikk over ni års fengsel for sine fredelige demonstrasjonsaktiviteter.
Kachinopprørene
Kachin-konflikten eller Kachin-krigen er en av flere voldelige konflikter i Myanmar. Konflikten mellom Kachin Independence Army og Myanmar Army blusset opp igjen i 2011, etter en 17 år lang våpenhvile. Tusenvis av mennesker er drept i konflikten, og over 100 000 sivile har blitt internt fordrevne. Statlige aktører blir beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd som vilkårlige arrestasjoner, utenomrettslige henrettelser, systematisk voldtekt, tortur, barnesoldater, landminer og ødeleggelser av landsbyer og kirker.
Sammen med Kachin-aktivister og nasjonale og internasjonale frivillige, krever Amnesty International en slutt på menneskerettighetsbruddene. Amnesty krever også en slutt på den vedvarende straffefriheten som er et kjennetegn ved konflikten.
Religiøs undertrykkelse i Chin-staten
I Chin-staten i nordvest, hvor majoriteten av befolkningen er kristne, rapporteres det om institusjonalisert diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. En rapport fra Chin Human Rights Organisation dokumenterer ødeleggelse av religiøse symboler som kors begått av delstatsmyndighetene. Det er restriksjoner på bygging og reparasjon av kristne bygninger, og prester og andre religiøse arbeidere utsettes for trakassering. I tillegg dokumenterer rapporten om forstyrrelse eller restriksjoner på kirketjenester og høytider.
Amnesty uttrykker bekymring for de som fortsatt er politiske fanger i landet, for sikkerhetsstyrkenes og hærens bruk av tvangsarbeid, konfiskering av land, og kvinners begrensede mulighet til å engasjere seg politisk.
Våre krav til Myanmars myndigheter:
Les hele brevet til Myanmars myndigheter.
Den 8. november i fjor ble det holdt et etterlengtet stortingsvalg i Myanmar, som førte til at opposisjonen krevde et flertall av setene i parlamentet. En ny regjering skulle etter planen være på plass innen utgangen av mars 2016. Til tross for lovord om at valget var troverdig og gjennomsiktig, hadde ikke minoritetsgrupper stemmerett, og valget var preget av restriksjoner på ytringsfriheten.
Rohingyaene - de statsløse
I Rhakine-regionen, nord-vest i Myanmar, holder rohingya-folket til. De er beskrevet som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper av FN. Rohingyaene er primært en muslimsk gruppe. De har ikke statsborgerskap etter statsborgerskaploven av 1982. Burmesiske myndigheter mener de ikke hører til Myanmar, men derimot er immigranter fra Bangladesh. Det er rundt 800 000 statsløse rohingyaer, og de lever fortsatt med store begrensninger på bevegelsesfriheten og begrenset tilgang på helsetjenester, også i livstruende tilfeller. Deres rett til utdanning og arbeid er begrenset. Fortsatt rapporteres det om vilkårlige arrestasjoner, og tortur og annen dårlig behandling av fengslede rohingyaer, og til og med om dødsfall i varetekt.
I februar i fjor kunngjorde presidenten at alle midlertidige registreringskort - også kjent som "hvite kort" - skulle tilbakekalles. Dette førte til at mange rohingyaer ble stående uten identitetspapirer. Vedtaket forhindret nesten alle rohingyaer i å stemme ved valget. I tillegg ble nesten alle rohingyaer, og flere andre muslimske kandidater som stilte til valget diskvalifisert.
Situasjonen har ført til at et økende antall rohingyaer har forlatt Myanmar. Ifølge FNs menneskerettskommissær UNHCR har 33.000 rohingyaer eller statsborgere fra Bangladesh forlatt landet det siste året, med båt ut av Bengalbukten. I mai ble mange tusen mennesker, blant annet rohingyaer som flyktet fra Myanmar forlatt til havs. Myndighetene fortsatte å arrestere og fengsle folk som på fredelig vis hadde utøvd sine rettigheter – herunder studenter, politiske aktivister, mediefolk, menneskerettsforsvarere og folk fra fagbevegelsen. To måneder tidligere ble over 100 studenter arrestert etter en demonstrasjon mot den nye utdanningsloven i byen Letpadan i Bogo-regionen, og tiltalt for en rekke kriminelle forhold. En av dem var studentlederen Phyoe Phyoe Aung, som fikk over ni års fengsel for sine fredelige demonstrasjonsaktiviteter.
Kachinopprørene
Kachin-konflikten eller Kachin-krigen er en av flere voldelige konflikter i Myanmar. Konflikten mellom Kachin Independence Army og Myanmar Army blusset opp igjen i 2011, etter en 17 år lang våpenhvile. Tusenvis av mennesker er drept i konflikten, og over 100 000 sivile har blitt internt fordrevne. Statlige aktører blir beskyldt for grove menneskerettighetsbrudd som vilkårlige arrestasjoner, utenomrettslige henrettelser, systematisk voldtekt, tortur, barnesoldater, landminer og ødeleggelser av landsbyer og kirker.
Sammen med Kachin-aktivister og nasjonale og internasjonale frivillige, krever Amnesty International en slutt på menneskerettighetsbruddene. Amnesty krever også en slutt på den vedvarende straffefriheten som er et kjennetegn ved konflikten.
Religiøs undertrykkelse i Chin-staten
I Chin-staten i nordvest, hvor majoriteten av befolkningen er kristne, rapporteres det om institusjonalisert diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion. En rapport fra Chin Human Rights Organisation dokumenterer ødeleggelse av religiøse symboler som kors begått av delstatsmyndighetene. Det er restriksjoner på bygging og reparasjon av kristne bygninger, og prester og andre religiøse arbeidere utsettes for trakassering. I tillegg dokumenterer rapporten om forstyrrelse eller restriksjoner på kirketjenester og høytider.
Amnesty uttrykker bekymring for de som fortsatt er politiske fanger i landet, for sikkerhetsstyrkenes og hærens bruk av tvangsarbeid, konfiskering av land, og kvinners begrensede mulighet til å engasjere seg politisk.
Våre krav til Myanmars myndigheter:
- Omgjør statsborgerloven av 1982 som har gjort mange Rohingyaer statsløse, og beskytte dem mot diskriminerende praksiser som fratar dem sine menneskerettigheter som retten til en nasjonalitet, retten til å fritt bevege seg, retten til å gifte seg og religionsfrihet.
- Umiddelbart tillate FN organer, internasjonale observatører og humanitære bistansorganisasjoner ubegrenset tilgang til alle berørte områder i Rakhine og Kachin statene, i tillegg til å sikre frie og trygge bevegelsesmuligheter for disse slik at de effektivt kan assistere befolkning i nød.
- Fjerne diskriminerende politiske retningslinjer og marginalisering av etniske og religiøse minoriteter, inkludert Rohingya muslimer, og Kachin og Chin kristne.
- Forsikre retten til religions- og tankefrihet for alle.
- Umidelbart avslutte brudd på internasjonal lov, som diskriminerende angrep på sivile og menneskerettighetsbrudd i Kachin. Og samtidig søre for tilstrekkelig.
- Samarbeide med alle internasjonale mekanismer som kan vi etablert for å etterforske alvorlige brudd på internasjonale menneskerettigheter, særlig brudd begått av ikke- statlige aktører og sikkerhetstyrker i Rakhine og Kachine statene.
- Legge til rette for opprettelsen av et kontor for FNs høykomissær for menneskerettigheter i Myanmar med et tilstrekkelig bredt mandat og underkontorer i stater som Rakhine, Chin og Kachin.
Les hele brevet til Myanmars myndigheter.