Nancy Herz - super-aktivisten fra Haugesund
Den 18 år gamle Amnesty-aktivisten Nancy Herz fra Haugesund brenner for menneskerettigheter og har store ambisjoner - Jeg hadde lyst å gjøre noe med det engasjementet jeg har om å redde verden, forteller Nancy.
Publisert:
3. jul 2014, kl. 13:11
|
Sist oppdatert:
3. jul 2014, kl. 13:36
Nancy Herz super-aktivisten fra Haugesund, Velkommen skal du være!
Så Nancy, hvordan startet ditt Amnesty-engasjement? Og, når ble du aktiv i organisasjonen?
Haha, hei og takk for det! Det hele startet i 10. klasse da jeg var i Oslo på klassetur i 2011. Jeg hadde lyst å gjøre noe med det engasjementet jeg har om å redde verden, så derfor tenkte jeg at hvis jeg skulle gjøre en forskjell så må det kanskje være organisert. Under klasseturen til Oslo møtte jeg tilfeldigvis på en Amnesty-aktivist som ønsket min underskrift i for «Troy Davis-kampanjen». Jeg gikk så inn på nettsidene og ble medlem, samt tok kontakt med den lokale lederen i Haugesund på den tiden.
«And thats how the magic happend!»
Majoriteten av aktivister her i landet holder til i storbyer, men ikke du. Du holder det gående selv uten et stort lokalt nettverk av aktivister. Hvordan takler du det?
Det har gått veldig bra å være aktivist i Haugesund, fordi jeg har hatt og har et kjempe flott lokallag. Lokallaget har bare vokst i den perioden jeg har vært der, med både unge og voksne. Vi har vært veldig synlige og aktive i media og på sosiale medier. Det å være stasjonert i Haugesund gir oss en mulighet til å være synlige på en helt annen måte. Selv om det er vanskelig å engasjere mennesker direkte fra Haugesund, så har vi brukt det til vår fordel og satset mye på media.
Og, hva er oppskriften for å bli en superb aktivist som deg?
Hehe, det der er andres ord og ikke mine! Men jeg tror det er viktig å brenne for det du driver på med. Det er nye saker og nye mennesker hele tiden og derfor alltid noe du kan gjøre for å hjelpe.
Men det er også viktig med troen på å gjøre en forskjell! Selv blir jeg ofte kalt naiv, men jeg tror at vi er med på å gjøre verden litt bedre. Det er derfor veldig viktig å ha et godt lokallag, fordi de er «priceless»!
Det finnes mange forskjellige hjelpeorganisasjoner i verden, så hvorfor har du valgt akkurat Amnesty?
Det var tilfeldig akkurat da jeg møtte Amnesty-aktivisten i Carl Johan, men jeg har vært med i andre organisasjoner hvor jeg har funnet ut at det ikke er noe for meg. Men det er Amnesty jeg har fortsatt i, og som er min hjerteorganisasjon. Selv om målet er at vi skal leve i en verden hvor Amnesty ikke trengs, så kommer Amnesty til å eksistere lenge.
Det som er viktig for meg er at Amnesty er nøytrale både økonomisk og politisk. Både som aktivist og person så er det viktig for meg å være med på noe som alle kan forholde seg til. Det er den objektive rolle til Amnesty som gjør at jeg kan stille meg prinsipielt bak sakene, og jeg vil at alle skal kunne ha sine menneskerettigheter.
De fleste av oss har en eller to hjertesaker som vi brenner litt ekstra for. Hvis du skulle velge en/to, hvilke sak(er) er det som trigger deg?
Jeg er veldig imot dødsstraff og tortur, fordi de handlingene kan en ikke ta tilbake. Men utenom det så er ytringsfriheten det viktigste for meg. For hadde vi ikke hatt ytringsfriheten kunne vi ikke bedt om menneskerettighetene våre. Den friheten gjør sånn at vi kan stå opp imot urett og si ifra hvis for eksempel staten gjør feil eller mennesker blir dårlig behandlet.
Derfor er den enkeltsaken som jeg bryr meg mest om og den saken som gjør meg forbanna, Raif Badawi. Det kunne likeså greit vært en av oss som stod opp for vår ytringsfrihet, men endte opp i fengsel. Derfor er Raif «hjertebarnet» i lokallaget vårt. Han skal settes fri!
Drømmejobben er generalsekretær i Amnesty, men drømme-drømmejobben er generalsekretær i FN. Men det er så klart ikke målet som er det viktigste, men det en gjør underveis – å gjøre en forskjell!
Har du en beskjed eller et tips til alle de som kunne tenke seg å bli aktivist, men bor i områder hvor det finnes minimalt med aktivitet fra før av?
Ikke undervurder deg selv, men bli engasjert! For den som er mest kritiske til meg, er meg selv. Bruk det til din fordel, engasjer så mange som mulig. Om det er moren din eller folk på butikken, så kan alle gjøre en forskjell! Det er mye lettere å skille seg ut, komme i media og sette opp stands. Bruk stemmen din for alt den er verdt!! Ikke ta deg nær hvis andre tror du er naiv…
Jeg vil heller være naiv enn ignorant! For engasjement handler ikke om det du kan gjøre i det store, men det du gjør i det lille som blir til det store.
Så Nancy, hvordan startet ditt Amnesty-engasjement? Og, når ble du aktiv i organisasjonen?
Haha, hei og takk for det! Det hele startet i 10. klasse da jeg var i Oslo på klassetur i 2011. Jeg hadde lyst å gjøre noe med det engasjementet jeg har om å redde verden, så derfor tenkte jeg at hvis jeg skulle gjøre en forskjell så må det kanskje være organisert. Under klasseturen til Oslo møtte jeg tilfeldigvis på en Amnesty-aktivist som ønsket min underskrift i for «Troy Davis-kampanjen». Jeg gikk så inn på nettsidene og ble medlem, samt tok kontakt med den lokale lederen i Haugesund på den tiden.
«And thats how the magic happend!»
Majoriteten av aktivister her i landet holder til i storbyer, men ikke du. Du holder det gående selv uten et stort lokalt nettverk av aktivister. Hvordan takler du det?
Det har gått veldig bra å være aktivist i Haugesund, fordi jeg har hatt og har et kjempe flott lokallag. Lokallaget har bare vokst i den perioden jeg har vært der, med både unge og voksne. Vi har vært veldig synlige og aktive i media og på sosiale medier. Det å være stasjonert i Haugesund gir oss en mulighet til å være synlige på en helt annen måte. Selv om det er vanskelig å engasjere mennesker direkte fra Haugesund, så har vi brukt det til vår fordel og satset mye på media.
Og, hva er oppskriften for å bli en superb aktivist som deg?
Hehe, det der er andres ord og ikke mine! Men jeg tror det er viktig å brenne for det du driver på med. Det er nye saker og nye mennesker hele tiden og derfor alltid noe du kan gjøre for å hjelpe.
Men det er også viktig med troen på å gjøre en forskjell! Selv blir jeg ofte kalt naiv, men jeg tror at vi er med på å gjøre verden litt bedre. Det er derfor veldig viktig å ha et godt lokallag, fordi de er «priceless»!
Det finnes mange forskjellige hjelpeorganisasjoner i verden, så hvorfor har du valgt akkurat Amnesty?
Det var tilfeldig akkurat da jeg møtte Amnesty-aktivisten i Carl Johan, men jeg har vært med i andre organisasjoner hvor jeg har funnet ut at det ikke er noe for meg. Men det er Amnesty jeg har fortsatt i, og som er min hjerteorganisasjon. Selv om målet er at vi skal leve i en verden hvor Amnesty ikke trengs, så kommer Amnesty til å eksistere lenge.
Det som er viktig for meg er at Amnesty er nøytrale både økonomisk og politisk. Både som aktivist og person så er det viktig for meg å være med på noe som alle kan forholde seg til. Det er den objektive rolle til Amnesty som gjør at jeg kan stille meg prinsipielt bak sakene, og jeg vil at alle skal kunne ha sine menneskerettigheter.
De fleste av oss har en eller to hjertesaker som vi brenner litt ekstra for. Hvis du skulle velge en/to, hvilke sak(er) er det som trigger deg?
Jeg er veldig imot dødsstraff og tortur, fordi de handlingene kan en ikke ta tilbake. Men utenom det så er ytringsfriheten det viktigste for meg. For hadde vi ikke hatt ytringsfriheten kunne vi ikke bedt om menneskerettighetene våre. Den friheten gjør sånn at vi kan stå opp imot urett og si ifra hvis for eksempel staten gjør feil eller mennesker blir dårlig behandlet.
Derfor er den enkeltsaken som jeg bryr meg mest om og den saken som gjør meg forbanna, Raif Badawi. Det kunne likeså greit vært en av oss som stod opp for vår ytringsfrihet, men endte opp i fengsel. Derfor er Raif «hjertebarnet» i lokallaget vårt. Han skal settes fri!
Hva ønsker du å bli når du blir stor?- Engasjement handler ikke om det du gjøre i det store, men det du gjør i det lille som blir til det store.
Drømmejobben er generalsekretær i Amnesty, men drømme-drømmejobben er generalsekretær i FN. Men det er så klart ikke målet som er det viktigste, men det en gjør underveis – å gjøre en forskjell!
Har du en beskjed eller et tips til alle de som kunne tenke seg å bli aktivist, men bor i områder hvor det finnes minimalt med aktivitet fra før av?
Ikke undervurder deg selv, men bli engasjert! For den som er mest kritiske til meg, er meg selv. Bruk det til din fordel, engasjer så mange som mulig. Om det er moren din eller folk på butikken, så kan alle gjøre en forskjell! Det er mye lettere å skille seg ut, komme i media og sette opp stands. Bruk stemmen din for alt den er verdt!! Ikke ta deg nær hvis andre tror du er naiv…
Jeg vil heller være naiv enn ignorant! For engasjement handler ikke om det du kan gjøre i det store, men det du gjør i det lille som blir til det store.