Økt politisk frihet i Kina?
I tre tiår har Kina gitt full gass i økonomien og invitert verdenssamfunnet inn. Men for politiske reformer er bremsene fortsatt på. Spørsmålet er: Kan det forsette?
Publisert:
3. des 2010, kl. 11:00
|
Sist oppdatert:
3. des 2010, kl. 11:09
Vesten har hatt klokketro på at handelssamkvem med Kina i seg selv er en brekkstang for å forsiktig dytte landet i retning av politiske reformer. At det ikke bare gir et vindu for dialog og press, men at det nærmest er automatikk i at en åpen økonomi må følges av mer politisk åpenhet, skriver Flyktninghjelpens magasin Perspektiv i sin siste utgave.
– Erfaringene så langt tyder jo på at det ikke har fungert slik, sier Koen Wellens i artikkelen. Han er seniorforsker ved Kinaprogrammet på Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
– Jeg har alltid vært litt skeptisk til en slik klokkeklar kobling. Det er ikke noe automatikk i at handel vil endre systemet. Eneveldet og økonomisk vekst kan godt sameksistere, fortsetter han.
Eneveldet for fall?
Nå mener imidlertid stadig flere analytikere at Kina har nådd et veiskille, som kan føre til politiske reformer.
Siden Kina startet sin økonomiske åpenhetspolitikk i 1978, har landet opplevd en vekst uten sidestykke i historien. En vekst kinesiske ledere har som mål at skal fortsette. Nettopp den ambisjonen kan tvinge kinesiske ledere til å gi sine borgere større politisk frihet.
En av dem som mener politiske reformer vil tvinge seg frem er Sharon Hom. Hun leder den Hong Kong- og New York-baserte organisasjonen Human Rights in China.
– Uten et fungerende og uavhengig rettsvesen som beskytter rettigheter, uavhengige medier og et sivilt samfunn som kan ta tak i de massive sosiale problemene Kina nå står ovenfor, vil ikke den økonomiske veksten være bærekraftig, sier Sharon Hom til Perspektiv.
Hun peker på prisen mannen i gata har måttet betale for landets eventyrlige økonomiske fremgang: Vedvarende korrupsjon, massive miljøproblemer som følge av den raske industrialiseringen, tvangsutkastelser og ekspropriering av land i kjølvannet av statens utbygginger, manglende arbeiderrettigheter og umenneskelige forhold i de mange produksjonsbedriftene som pøser ”made in China” ut over verdensmarkedet.
– Dette representerer den manglende bærekraften i Kinas vekst og nåværende politikk, påpeker Hom.
Og dermed setter hun fingeren på Kinas store utfordring: At intern sosial uro er en av de største trusslene mot Kinas videre økonomiske vekst i dag.
Sosial uro
Den økonomiske fremgangen har skapt en massiv, kunnskapsrik, teknologisk avansert og velstående middelklasse. Men det er i byene. På landsbygda, der halvparten av befolkningen bor, er folk omtrent akkurat like fattige som før. Og forskjellene har økt dramatisk. Nå ulmer det. Folk er lei baksiden av vekstmedaljen, av maktmisbruk og korrupsjon, av gruveulykker og næringsmiddelskandaler.
– Om det kommer et reelt press for endring av systemet, så tror jeg det vil komme fra landsbygda, fra bønder og arbeidere. Ikke fra middelklassen som har nytt godt av økt kjøpekraft, mener Koen Wellens.
Kinesiske ledere bruker hyppig begrepet sosial ”harmoni” om hva som må til for å oppnå økonomisk vekst. Men ”den kinesiske metoden” til nå har vært å skape ”harmoni” gjennom en sterk, eneveldig stat. Ikke demokrati.
Spørsmålet mange stiller seg er om ”harmonien” kan opprettholdes uten politiske reformer. At det er vanskelig å få bukt med for eksempel korrupsjon når partiet alene er både politikken, staten, militæret og rettsvesenet – og at en eller annen form for maktbalanse, det vil si flere maktsentre som virker korrigerende på hverandre, må introduseres for å opprettholde ”harmonien” i samfunnet, og dermed den økonomiske veksten.
Vet det selv
– Selv på høyeste nivå er det nå anerkjennelse for behovet for politiske reformer for å beskytte pågående prosesser. Sannsynligvis er en intern debatt på vei, supplerer Sharon Hom.
Nylig gikk for eksempel statsminister Wen Jiabao langt i å omfavne demokratiske prinsipper som ytringsfrihet.
– I oktober gikk også 23 pensjonerte toppolitikere ut med et opprop om mer åpenhet og et mer gjennomsiktig samfunn. Deres budskap er at det vil gavne Kina med for eksempel en mer åpen presse og bedre tilgang på informasjon, sier Koen Wellens, og påpeker at kinesiske myndigheter har øret mot bakken og lytter til folkets uro.
Kinas økonomiske utvikling
• I 1978 introduserte Deng Xiaoping ”Åpen Dør-politikken”, inviterte verden inn som handelspartner og tillot igjen privat entreprenørskap.
• Kina er i dag en av verdens viktigste økonomiske lokomotiver.
• Kina har hatt en vekst på drøyt 11 prosent årlig siden 2005 ifølge OECD, minus en liten tilbakegang i 2008 og 2009,
• I 2010 passerte Kina Japan som verdens nest største økonomi. Bare USA er nå større.
• Kina er ifølge OECD verdens største eksportør av varer og har verdens nest største produksjonssektor.
Fredsprisen 2010:
Amnesty.no setter søkelys på Kina
- Fredsprisen styrker Kinas dissidenter
Google fortsatt sensurert i Kina
Ideologi versus teknologi i Kina
Kinas tvetydige grunnlov
Se også:
Se Amnesty International Norges generalsekretær John Peder Egenæs som paneldeltager i Perspektiv-debatten om Kina på Litteraturhuset 30. november 2010:
Amnesty.no har publisert en kortversjon av denne artikkelen. Les hele artikkelen i siste utgave av Perspektiv.
– Erfaringene så langt tyder jo på at det ikke har fungert slik, sier Koen Wellens i artikkelen. Han er seniorforsker ved Kinaprogrammet på Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo.
– Jeg har alltid vært litt skeptisk til en slik klokkeklar kobling. Det er ikke noe automatikk i at handel vil endre systemet. Eneveldet og økonomisk vekst kan godt sameksistere, fortsetter han.
Eneveldet for fall?
Nå mener imidlertid stadig flere analytikere at Kina har nådd et veiskille, som kan føre til politiske reformer.
Siden Kina startet sin økonomiske åpenhetspolitikk i 1978, har landet opplevd en vekst uten sidestykke i historien. En vekst kinesiske ledere har som mål at skal fortsette. Nettopp den ambisjonen kan tvinge kinesiske ledere til å gi sine borgere større politisk frihet.
En av dem som mener politiske reformer vil tvinge seg frem er Sharon Hom. Hun leder den Hong Kong- og New York-baserte organisasjonen Human Rights in China.
– Uten et fungerende og uavhengig rettsvesen som beskytter rettigheter, uavhengige medier og et sivilt samfunn som kan ta tak i de massive sosiale problemene Kina nå står ovenfor, vil ikke den økonomiske veksten være bærekraftig, sier Sharon Hom til Perspektiv.
Hun peker på prisen mannen i gata har måttet betale for landets eventyrlige økonomiske fremgang: Vedvarende korrupsjon, massive miljøproblemer som følge av den raske industrialiseringen, tvangsutkastelser og ekspropriering av land i kjølvannet av statens utbygginger, manglende arbeiderrettigheter og umenneskelige forhold i de mange produksjonsbedriftene som pøser ”made in China” ut over verdensmarkedet.
– Dette representerer den manglende bærekraften i Kinas vekst og nåværende politikk, påpeker Hom.
Og dermed setter hun fingeren på Kinas store utfordring: At intern sosial uro er en av de største trusslene mot Kinas videre økonomiske vekst i dag.
Sosial uro
Den økonomiske fremgangen har skapt en massiv, kunnskapsrik, teknologisk avansert og velstående middelklasse. Men det er i byene. På landsbygda, der halvparten av befolkningen bor, er folk omtrent akkurat like fattige som før. Og forskjellene har økt dramatisk. Nå ulmer det. Folk er lei baksiden av vekstmedaljen, av maktmisbruk og korrupsjon, av gruveulykker og næringsmiddelskandaler.
– Om det kommer et reelt press for endring av systemet, så tror jeg det vil komme fra landsbygda, fra bønder og arbeidere. Ikke fra middelklassen som har nytt godt av økt kjøpekraft, mener Koen Wellens.
Kinesiske ledere bruker hyppig begrepet sosial ”harmoni” om hva som må til for å oppnå økonomisk vekst. Men ”den kinesiske metoden” til nå har vært å skape ”harmoni” gjennom en sterk, eneveldig stat. Ikke demokrati.
Spørsmålet mange stiller seg er om ”harmonien” kan opprettholdes uten politiske reformer. At det er vanskelig å få bukt med for eksempel korrupsjon når partiet alene er både politikken, staten, militæret og rettsvesenet – og at en eller annen form for maktbalanse, det vil si flere maktsentre som virker korrigerende på hverandre, må introduseres for å opprettholde ”harmonien” i samfunnet, og dermed den økonomiske veksten.
Vet det selv
– Selv på høyeste nivå er det nå anerkjennelse for behovet for politiske reformer for å beskytte pågående prosesser. Sannsynligvis er en intern debatt på vei, supplerer Sharon Hom.
Nylig gikk for eksempel statsminister Wen Jiabao langt i å omfavne demokratiske prinsipper som ytringsfrihet.
– I oktober gikk også 23 pensjonerte toppolitikere ut med et opprop om mer åpenhet og et mer gjennomsiktig samfunn. Deres budskap er at det vil gavne Kina med for eksempel en mer åpen presse og bedre tilgang på informasjon, sier Koen Wellens, og påpeker at kinesiske myndigheter har øret mot bakken og lytter til folkets uro.
Kinas økonomiske utvikling
• I 1978 introduserte Deng Xiaoping ”Åpen Dør-politikken”, inviterte verden inn som handelspartner og tillot igjen privat entreprenørskap.
• Kina er i dag en av verdens viktigste økonomiske lokomotiver.
• Kina har hatt en vekst på drøyt 11 prosent årlig siden 2005 ifølge OECD, minus en liten tilbakegang i 2008 og 2009,
• I 2010 passerte Kina Japan som verdens nest største økonomi. Bare USA er nå større.
• Kina er ifølge OECD verdens største eksportør av varer og har verdens nest største produksjonssektor.
Fredsprisen 2010:
Amnesty.no setter søkelys på Kina
- Fredsprisen styrker Kinas dissidenter
Google fortsatt sensurert i Kina
Ideologi versus teknologi i Kina
Kinas tvetydige grunnlov
Se også:
Se Amnesty International Norges generalsekretær John Peder Egenæs som paneldeltager i Perspektiv-debatten om Kina på Litteraturhuset 30. november 2010:
Amnesty.no har publisert en kortversjon av denne artikkelen. Les hele artikkelen i siste utgave av Perspektiv.