Bilde
Du har rett til privatliv. Det betyr blant annet at staten ikke har lov til å overvåke meldingene dine – med mindre du er under mistanke for en forbrytelse.

Aktuelt:

Under covid-19-pandemien kan og bør teknologi spille en viktig rolle. Det kan bidra til arbeidet med å redde liv, blant annet ved å spre folkehelse-meldinger og øke tilgangen til helsehjelp.

Samtidig velger noen myndigheter å utvide bruken av overvåkningsteknologier for å spore enkeltpersoner - til og med hele befolkninger.

Disse tiltakene kan endre fremtiden for personvern og andre menneskerettigheter. Det er viktig at vi følger nøye med.

Problemet

Uten privatliv har vi ikke noe sted vi kan være trygge

Retten til privatliv dreier seg ikke bare om å kunne ha hemmeligheter. Denne retten skal sikre oss et rom der vi kan være oss selv og føle oss trygge, uten å måtte bry oss om hvordan det vil påvirke andres holdning til oss.

Retten til privatliv betyr også at andre ikke skal kunne blande seg inn i hvem vi er og hvordan vi lever, så lenge vi ikke krenker andres friheter.

Overvåking rammer ytringsfriheten

Hvis staten bryter seg inn i vår privatsfære og våre mest intime tanker, går det ikke bare ut over retten til privatliv. Muligheten for at staten følger med og kan bruke alt vi sier, skriver eller tenker mot oss, er også en alvorlig fare for ytringsfriheten.

Spesielt i autoritære land er overvåking et viktig virkemiddel for myndighetene for å identifisere kritiske røster og fjerne dem. Den viktigste arenaen der dette skjer i dag er internett.

Sensur og overvåking rammer menneskene som arbeider fredelig for å gjøre verden til et bedre sted. Journalister, aktivister og andre som jobber for menneskerettigheter bruker internett til å dele informasjon og organisere seg. Mange av dem havner i fengsel eller blir drept fordi deres informasjonsutveksling blir fanget opp gjennom ulovlig overvåking.

Sensur hindrer mennesker i å ta sine egne valg

Sensur av det som blir sagt, delt og søkt på internett skal ikke bare kneble kritikk. Den som kontrollerer informasjonsutveksling på internett, kan definere hva sannheten er.

Siden myndighetene kan sensurere bort informasjon om feilslått politikk, trenger de ikke å passe på at det de gjør er i folks beste interesse. Sensur av informasjon om økonomiske problemer, miljøødeleggelser eller spredning av sykdommer hindrer folk i å kunne ta grep for å beskytte seg selv og sine kjære.

Ved å spre falske nyheter på internett, driver myndigheter svertekampanjer mot sine motstandere, eller sprer hat mot bestemte grupper.

Når regjeringer overvåker internettbrukere, krenker de ikke bare ytringsfriheten og retten til privatliv. De misbruker teknologien til å slå ned på demokratiet.

Hva gjør Amnesty?

Vi arbeider for å sikre at internett forblir et åpent og sikkert rom for alle. Alle mennesker skal kunne utrykke seg fritt, finne informasjon og kommunisere uten frykt for forfølgelse, sensur eller overvåking.

Vi undersøker og stopper digitale angrep

Gjennom Amnesty Tech, vårt nettverk av teknologer og researchere, kan vi spore og hindre alt fra spionprogramvare til feilinformasjon og angrep på nett.

Siden 2017 har våre undersøkelser avslørt store digitale angrep mot aktivister og journalister i land som Marokko, Egypt, Aserbajdsjan, Qatar, Mexico og Pakistan.

Vi gir støtte til grupper som er mest utsatt

Amnesty arbeider direkte med menneskerettighetsaktivister og sivilsamfunnsorganisasjoner for å bygge opp deres teknologiske evne til å forsvare seg mot nye taktikker for digital undertrykkelse og overvåking.

Amnestys Security Lab, som ble lansert i 2019 og ligger i Berlin, leder tekniske undersøkelser av cyberangrep mot sivilsamfunnet og gir kritisk støtte når enkeltpersoner møter slike angrep.

Laben bygger også verktøy og tjenester for å beskytte menneskerettighetsforkjempere og enkeltpersoner mot nettangrep. Blant annet tilbyr vårt globale team av teknologer digital sikkerhetsopplæring. Vi har også satt i gang et prosjekt for å gi mer digital sikkerhetsstøtte til miljøforsvarere.

Vi følger med på hvorvidt myndighetene sikrer ytringsfrihet og retten til privatliv

Amnesty avslører ulovlig statlig overvåking og legger press på de ansvarlige myndighetene for å slutte med det. Dette gjør vi ikke bare i autoritære land. Amnesty har blant annet bidratt til en folkeavstemning i Nederland som avviste nye overvåkingstiltak som var i strid med menneskerettighetene.

Vi arbeider også for å hindre at land innfører nye lover for å øke internettsensur.

  • Da Google for eksempel planla å lansere en sensurert søke-app i Kina, lanserte Amnesty en global kampanje for å stoppe prosjektet, som gikk under navnet Dragonfly. I juli 2019 uttalte Google at de hadde avsluttet Project Dragonfly. Vi fortsetter å overvåke utviklingen og har oppfordret Google til å forplikte seg til aldri å bidra til Kinas sensur og overvåking av egne innbyggere.

Vi setter søkelyset på hvordan stordata og kunstig intelligens kan misbrukes av teknologigigantene.

  • I november 2019 lanserte Amnesty en banebrytende rapport om hvordan den overvåkningsbaserte forretningsmodellen til Facebook og Google undergraver grunnleggende rettigheter, inkludert retten til personvern og ytringsfrihet. Amnesty ser også på hvordan nye teknologier som ansiktsgjenkjenning kan påvirke menneskerettighetene.

Vi arbeider for å begrense eksport av overvåkingsutstyr

Over hele verden utvikler, selger og eksporterer private firmaer overvåkingsteknologi. Disse programmene brukes av ulike land for å identifisere og undertrykke journalister, aktivister og politiske motstandere.

Gjennom våre kampanjer utfordrer vi bedriftene som leverer programvare og tjenester til rettighetskrenkende regjeringer.

  • I samarbeid med seks andre organisasjoner startet vi CAUSE – Coalition Against, Unlawful Surveillanse Exports i 2014. Målet er en bedre regulering av det globale markedet for overvåkningsteknologi.

Vi setter søkelyset på overvåkning i FN

Amnesty har arbeidet for å få opprettet en spesialrapportør på retten til privatliv i FN. Dette lyktes vi med i mars 2015. Spesialrapportøren undersøker om stater krenker retten til privatliv både online og offline – blant annet gjennom masseovervåking, ulovlige ransakinger og beslagleggelser og virksomheters brudd på retten til privatliv.


Les mer om Amnesty Tech – vårt globale kollektiv av advokater, hackere, researchere og teknologer.

Overvåking og sensur i Kina
Bilde

Overvåker befolkningen for å ha kontroll

Kina har antakeligvis det teknisk mest avanserte systemet for overvåking av internett.

  • Anslagsvis er det ansatt et par millioner mennesker for å overvåke internett og varsle politiet om uttalelser og informasjon som kan sette statens maktapparat i et dårlig lys.
  • Selskaper som legger til rette for informasjonsutveksling og bruk av sosiale medier er forpliktet til å sensurere kritisk innhold - eller til å med tyste på sine brukere når de sier eller deler noe som ikke er tillatt.

Kina er ikke alene. Flere andre autoritære land følger de samme prinsippene, og bruker delvis enda mer brutale virkemidler, for å undertrykke og straffe kritikk.