Pussy Riot-dommen - en skam for Russland

- Dommen er en skam for Russland, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty.

- Med denne dommen prøver Putin å stadfeste at de som kritiserer ham får svi, sier Kaatee. Hun tror dommen i stedet vil få motsatt effekt.

Nadezhda Tolokonnikova (23), Maria Alekhina (24) og Yekaterina Samutsevich (30) ble i dag dømt til to års fengsel for å ha "forstyrret offentlig ro og orden motivert av religiøst hat".

Patricia Kaatee la særlig merke til det hun mener er rettens forsøk på å tilsløre Pussy Riots politiske budskap både under rettssaken og i selve domsavsigelsen.

- I dommen blir krenkelsen av det religiøse rommet vektlagt. Retten fastslo at Pussy Riots opptreden ikke var en politisk handling fordi ingen politikere var nevnt ved navn. Dette blir jo litt rart når sangen begynner med: "Jomfru Maria, frels oss fra Putin" sier Kaatee.

- Dette er en politisk motivert rettssak for å bringe Putins kritikere til taushet. Men Putin har mistolket sitt publikum. Saken har i stedet gitt stor oppmerksomhet mot de omfattende innskrenkninger av ytringsfriheten i Russland, sier rådgiveren.

- Vi er nå vitne til en omfattende mobilisering, ikke bare internasjonalt, men også i Russland der det i kjølvannet av Pussy Riot-rettsaken har vært en omfattende debatt om ytringsfrihetens vilkår. Denne debatten kan bidra til å legitimere politisk opposisjon, mener Kaatee.

Amnesty vil fortsette å kjempe for friheten til Pussy Riot-jentene. Dette inkluderer også forsøk på dialog med russiske myndigheter.

- Vi skal påse at russiske myndigheter overholder sine menneskerettslige forpliktelser til å respektere retten til ytringsfrihet og retten til rettferdig rettssak. Vårt utgangspunkt er at jentene aldri skulle vært tiltalt og at tiltalen bør frafalles.

Kaatee sier Amnesty vil også framover fortsette å aksjonere for å få satt fri de fengslede Pussy Riot-aktivistene.

Over hele verden ble det demonstrert for Pussy Riot på fredag - også i Drammensveien i Oslo: Nær 100 jenter, gutter, voksne menn og damer med barnevogn samlet seg utenfor Russlands ambassade for å protestere mot dommen mot musikkollektivet Pussy Riot. De fleste iført punkbandets karakteristiske kjennemerke: Fargerike hetter over hodet.

Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs sier Amnesty holder trykket oppe i kampen for at jentene skal løslates. Utenfor rettsalen i Moskva ble flere demonstranter arrestert, blant dem Garry Kasparov, sjakklegende og opposisjonell.

- Amnesty International er bekymret over utviklingen i Russland. Myndighetene har de siste månedene begrenset befolkningens mulighet til å ytre seg og organisere seg ganske kraftig. Vi ser et regime som slår hardere og hardere ned på kritikk, sier Kaatee i Amnesty.

Hun trekker frem lovene som nylig er vedtatt i Russland, som begrenser muligheten for å organisere seg og demonstrere.

- Putin lager et system der handlingsrommet for frie og kritiske meningsytringer blir veldig lite, sier hun.

Dommen var ennå ikke falt da Amnestys aktivister ble beordret over på fortauet av norsk politi, på den andre siden av Den russiske ambassaden. «Svaboda Pussy Riot» (Sett fri Pussy Riot), ble det ropt det mot ambassaden.

Generalsekretær John Peder Egenæs ringte på for å få komme inn og levere de over 12.900 underskriftene som Amnesty i Norge har samlet inn.

Egenæs la 12.900 underskrifter i ambassadens postkasse. Det var kopier av underskrifter og sms-er som er kommet fra folk i Norge til støtte for punkkollektivet. Originalene er sendt til Den russiske riksadvokaten.

John Peder Egenæs savnet en kommentar fra norske myndigheter i forkant av dommen.

- Hvorfor er det viktig?

- Alle stemmene som protesterer er viktige, særlig når de kommer fra lands myndigheter som sier ifra. Putin er opptatt av hvilket omdømme Russland har før OL i Sotsji i 2014, sier Egenæs.

Han er overbevist om at Russland følger med på de internasjonale reaksjonene saken vekker og var ikke overrasket over at ingen fra ambassaden tok imot underskriftene.

- For oss som har vært lenge i dette gamet, var det for så vidt som forventet. Jo mindre demokrati, jo mindre imøtegåelse, sier generalsekretæren.

Han var heller ikke overrasket over at det har vært taust med kommentarer fra norsk politisk hold.

- Det er bare å ta en titt på kartet: Russland er en gigantisk nabo. Her er det store politiske og økonomiske interesser. Norske myndigheter er forsiktige, sier Egenæs.