Rapport fra Global Assembly 2024

Den aller viktigste saken, som det knyttet seg mest spenning til, dreide seg om en endret ordning for fordeling av midler mellom de ulike nasjonale avdelingene av Amnesty. Det internasjonale budsjettet, som både går til å finansiere det internasjonale sekretariatet, og de av de nasjonale seksjonene, som ikke har et eget finansieringsgrunnlag, støttes av en kontingent betalt av de seksjonene som skaper et overskudd. Denne kontingenten beregnes på bakgrunn av den enkelte seksjonens inntekt, og fungerer som en progressiv skatt. Forslaget GA skulle ta stilling til gjaldt både beregningsgrunnlaget og «skatteprosenten». Hensikten var å omfordele mer penger fra de største seksjonene til de mindre, som ofte er i land med de største menneskerettighetsproblemene. Forslaget ble vedtatt med de nødvendige 2/3 flertall, og mere til.

Det var i tillegg flere enn 30 andre vedtaksforslag knyttet til organisasjonen Det viste seg å være for mange til at alle kunne tas opp til votering. Derfor ble et antall utsatt til neste års GA. Men en ambisiøs bærekraftplan ble vedtatt. Det ble også vedtatt at på framtidige GA skal alle delegasjonene ha minst ett delegat, som er 25 år eller yngre. Amnestys internasjonale medlemmer, de som er direkte medlemmer i organisasjonen, fordi det ikke finnes noen seksjon i deres hjemland, skal få inntil fire delegater på GA.

På annethvert GA, skal det legges fram en to-årig plan for organisasjonens research om menneskerettighetsspørsmål. Dette er for gi de nasjonale seksjonene et bedre grunnlag for sine egne planer. Det ble også vedtatt at inntil ti personer per nasjonal seksjon kan observere GA digitalt. Et forslag, som falt, var å bare ha fysiske GA annethvert år. Dermed fortsetter det som et årlig møte.

Dette GA både godkjente ny menneskerettighetspolicy, og ba om ny utvikling av policy på nye områder. Det ble vedtatt en policy om skatt og menneskerettigheter. Dettet var en oppfølging av et tidligere vedtak der GA vedtok noen prinsipper, som skulle ligge til grunn for en slik policy. Det ble bestemt at Amnesty skal utvikle en policy på rettssikkerhet (rule of law) og menneskerettigheter.

Et annet viktig vedtak var å stryke deler av Amnestys policy på urfolk og selvbestemmelse, fordi standpunktet var utdatert og ikke lenger i tråd med gjeldende internasjonal rett. Vedtaket påla også organisasjonen å utvikle en ny policy på området.

I tillegg til å gjøre endringer i organisasjonen og dekke nye menneskerettighetsområder, var også det internasjonale styret høyt på dagsorden. Det har vært interne problemer, og mange delegasjoner mente at styret i sin helhet burde erstattes. De som støttet dette synet mente det var klart at styret ikke fungerte, og den beste veien forover var å starte med et helt nytt styre. Dette synet vant ikke fram, og det jobbes nå mot å velge nytt styre i september.

Hvis du har lest dette, har du kanskje fått lyst til å se den faktiske ordlyden i alle vedtakene. De finner du her.