Regjeringens foreslåtte innstramninger: Vil være verst
De foreslåtte innstrammingene i Utlendingsloven er gjennomsyret av ønsket om å holde flyktninger vekk fra Norge. - Dette er det mest alvorlige forsøket jeg noen gang har sett fra en norsk regjering på å undergrave rettighetene til mennesker på flukt, sier John Peder Egenæs, som ber Stortinget stå opp for menneskerettighetene.
Publisert:
9. Feb 2016, kl. 13:32
|
Sist oppdatert:
11. Mar 2016, kl. 14:25
Aldri før har en norsk regjering gått inn for å foreta så mange drastiske endringer i noen lov der det overordnede målet er å svekke rettighetene til og beskyttelsen av en bestemt gruppe mennesker - de på flukt.
I dag går høringsfristen ut på regjeringens førti forslag til innstramninger i Utlendingsloven.
Alle forslagene har til hensikt å gjøre det nær sagt umulig for mennesker på flukt å søke om asyl i Norge. De som allerede har kommet hit, og som Norge ikke kan avvise fordi de har behov for beskyttelse, vil man gjøre det så vanskelig som mulig for.
Det står svart på hvitt at dette vil regjeringen gjøre for å bruke så lite som mulig av oljepengene på de som kommer hit og har beskyttelsesbehov:
«De høye asylankomstene det siste halvåret, og det forhold at mange av disse vil fylle vilkårene for oppholdstillatelse og flyktningstatus etter gjeldende rett, påfører det norske samfunnet høye kostnader knyttet til bosetting, livsopphold og integrering. For å begrense kostnadene og antall utlendinger som nyter godt av særfordeler som flyktninger har etter flyktningkonvensjonen og norsk regelverk, foreslår departementet å oppheve det «utvidede flyktningbegrepet» i utlendingslovens §29 første ledd bokstav.» (s. 49 i regjeringens høringsdokument)
Regjeringen foreslår blant annet drastiske innstramninger i retten til familiegjenforening.
- Det må ikke bli slik at mennesker som trenger beskyttelse og får opphold i Norge må leve i uvisse om og eventuelt når de kan få ektefelle og barn trygt til Norge, sier Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs.
Han mener det setter folk overfor et umenneskelig valg: Å selv å bli i trygghet i Norge uten sine nærmeste, oppgi beskyttelsen de har fått i landet og dra tilbake til sine nærmeste for å være sammen med dem i en farlig og uavklart situasjon, eller å oppfordre ektefelle og barn om å legge ut på en livsfarlig reise for selv å klare å komme til Norge.
Retten til familieliv er nedfelt i artikkel 8 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
I det 150 siders lange dokumentet er det ikke ett ord om at verden står overfor den største humanitære krisen siden annen verdenskrig, hva dette innebærer for mennesker på flukt eller hvordan Norge på best mulig måte kan bidra til å gi disse menneskene den beskyttelsen vi er forpliktet å gi dem.
- Norges økonomiske støtte til FNs humanitære flyktningeprogrammer er av uvurderlig betydning, men det betyr ikke at vi kan stenge våre egne grenser for mennesker på flukt og nekte dem retten til å søke asyl, sier Egenæs.
Amnesty har tro på at våre folkevalgte på Stortinget vil sette en stopper for regjeringens innstramningsforslag og forsøk på å undergrave rettighetene til mennesker på flukt.
- Vi ber våre politikere om å holde menneskerettighetene og våre humanistiske verdier høyt i hevd. Disse blir satt på prøve nå, i en verden hvor mange flykter fra krigen og trenger beskyttelse. La oss bestå denne prøven, ber Egenæs innstendig.
Se Amnestys høringsinnspill til regjeringens innstramningsforslag i Utlendingsloven.
I dag går høringsfristen ut på regjeringens førti forslag til innstramninger i Utlendingsloven.
Alle forslagene har til hensikt å gjøre det nær sagt umulig for mennesker på flukt å søke om asyl i Norge. De som allerede har kommet hit, og som Norge ikke kan avvise fordi de har behov for beskyttelse, vil man gjøre det så vanskelig som mulig for.
Det står svart på hvitt at dette vil regjeringen gjøre for å bruke så lite som mulig av oljepengene på de som kommer hit og har beskyttelsesbehov:
«De høye asylankomstene det siste halvåret, og det forhold at mange av disse vil fylle vilkårene for oppholdstillatelse og flyktningstatus etter gjeldende rett, påfører det norske samfunnet høye kostnader knyttet til bosetting, livsopphold og integrering. For å begrense kostnadene og antall utlendinger som nyter godt av særfordeler som flyktninger har etter flyktningkonvensjonen og norsk regelverk, foreslår departementet å oppheve det «utvidede flyktningbegrepet» i utlendingslovens §29 første ledd bokstav.» (s. 49 i regjeringens høringsdokument)
Regjeringen foreslår blant annet drastiske innstramninger i retten til familiegjenforening.
- Det må ikke bli slik at mennesker som trenger beskyttelse og får opphold i Norge må leve i uvisse om og eventuelt når de kan få ektefelle og barn trygt til Norge, sier Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs.
Han mener det setter folk overfor et umenneskelig valg: Å selv å bli i trygghet i Norge uten sine nærmeste, oppgi beskyttelsen de har fått i landet og dra tilbake til sine nærmeste for å være sammen med dem i en farlig og uavklart situasjon, eller å oppfordre ektefelle og barn om å legge ut på en livsfarlig reise for selv å klare å komme til Norge.
Retten til familieliv er nedfelt i artikkel 8 i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
I det 150 siders lange dokumentet er det ikke ett ord om at verden står overfor den største humanitære krisen siden annen verdenskrig, hva dette innebærer for mennesker på flukt eller hvordan Norge på best mulig måte kan bidra til å gi disse menneskene den beskyttelsen vi er forpliktet å gi dem.
- Norges økonomiske støtte til FNs humanitære flyktningeprogrammer er av uvurderlig betydning, men det betyr ikke at vi kan stenge våre egne grenser for mennesker på flukt og nekte dem retten til å søke asyl, sier Egenæs.
Amnesty har tro på at våre folkevalgte på Stortinget vil sette en stopper for regjeringens innstramningsforslag og forsøk på å undergrave rettighetene til mennesker på flukt.
- Vi ber våre politikere om å holde menneskerettighetene og våre humanistiske verdier høyt i hevd. Disse blir satt på prøve nå, i en verden hvor mange flykter fra krigen og trenger beskyttelse. La oss bestå denne prøven, ber Egenæs innstendig.
Se Amnestys høringsinnspill til regjeringens innstramningsforslag i Utlendingsloven.