Saudi-Arabia
Menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia
Kongedømmet forvandles, men frykten rår
Saudi-Arabia gjennomgår en historisk transformasjon. Det bygges nye megabyprosjekter, samtidig som det satses på idrett, kultur og turisme. Tilsynelatende lempes det også på flere restriksjoner i det konservative kongedømmet, men bak fasaden knebles enhver kritikk, antallet henrettelser har økt og det skjer utstrakte brudd på menneskerettighetene.
Mannen bak transformasjonen er den eneveldige Kronprins Mohammed Bin Salman, som i 2016, med god hjelp fra kjente internasjonale konsulentselskaper, lanserte «Vision 2030». Planen skulle ta landet gjennom «dype økonomiske og sosiale reformer», diversifisere inntektene til det oljeavhengige kongedømmet, tiltrekke internasjonalt næringsliv, bygge nye megabyer som NEOM, samt satse på idrett og kultur. Slik vil herskeren gjøre Saudi-Arabia til et attraktivt reisemål for turister. Selv FN-møtet "Internet Governance Forum" har Saudi-Arabia villet arrangere i 2024, til tross for den åpenbare undertrykkelsen som også foregår i det digitale rom. Myndighetene vil unngå uro i egen befolkning og endre omdømmet internasjonalt, og er villige til å kombinere myk- og hard makt for å lykkes. Kjente utenlandske konsulentselskaper bidrar både til utvikling og innpakning av planene.
Saudi-Arabias omdømme har vært sterkt preget av myndighetenes grove menneskerettighetsbrudd og landets krigføring i Jemen. Dersom myndighetene skal lykkes med transformasjonen, er de avhengige av å endre inntrykket av kongedømmet. I dag bidrar verdensberømte idretts- og musikkstjerner til det. Nå kommer turistene, kinoene er åpnet, det er konserter med verdenskjente artister og verdens største idrettsstjerner tjener sitt levebrød i landet. Kvinner kan kjøre bil og har kommet ut på arbeidsmarkedet. Saudi-Arabia bruker sin enorme oljerikdom og sentrale rolle i Midtøsten til å tiltrekke seg store arrangementer og delta i fredsdiplomati og internasjonale klimaforhandlinger.
Som en del av «Vision 2030» lanserte Saudi-Arabia i 2021 en ny sportsstrategi for å utvikle idrettssatsingen i landet. Gjennom satsingen håper man å øke sektorens bidrag til BNP ved 0.8%, og øke samfunnsdeltakelsen i sport med 40% innen 2030. Mye av finansiering skjer gjennom det offentlige investeringsfondet (PIF), og avdelingen SRJ Sports Investments.
Saudi-Arabia har siden, blant annet, blitt annonsert som vertskap for fotball VM for herrer i 2034, blitt tildelt Asia-mesterskapet i fotball for herrer i 2027, de asiatiske vinterlekene i 2029, et Formel 1-løp og WTA-finalene i 2024-27. De har kjøpt Newcastle Football Club, og står bak et forsøk på å samle verdens tre store profesjonelle Golf-turneringer (PGA, DP og Liv). Statlige selskaper sponser for øvrig store idrettsturneringer og lag verden over.
Saudi-Arabia har også vedtatt en gaming og e-sport-strategi, som bekrefter at landet ønsker å bli en hub for sektorens utvikling, at de ønsker å ha et sete rundt bordet der beslutningene tas. Det internasjonale e-sport forbundet (IESF) arrangerer World Esports Championship i november 2024, mens IOC i 2024 inngikk et 12 år langt partnerskap knyttet til The Olympic Esport Games.
Ytrings- og forsamlingsfrihet
Myndighetene i Saudi-Arabia har skjerpet undertrykkelsen av enhver form for opposisjon, både på nettet og i det offentlige rom. Menneskerettighetsforkjempere, aktivister, journalister og forfattere har blitt vilkårlig fengslet for sitt menneskerettighetsarbeid eller sine fredelige ytringer. Mange har blitt utsatt for langvarige og urettferdige rettssaker – oftest gjennom den spesialiserte straffedomstolen (SCC). Noen har blitt løslatt etter å ha sonet dommene sine, men under betingelser som inkluderer reiseforbud og andre vilkårlige begrensninger på deres grunnleggende menneskerettigheter. Andre, som menneskerettighetsforkjemperen Mohammed al-Qahtani, ble utsatt for tvungen forsvinning etter å ha fullført dommen sin. I tillegg fortsetter myndighetene å forby dannelsen av politiske partier, fagforeninger og uavhengige menneskerettighetsgrupper.
Alle typer demonstrasjoner, inkludert fredelige, er fremdeles forbudt. Drapet på Jamal Khashoggi, på et konsulat i Istanbul i 2018, viser at staten er villig til å ta i bruk utenomrettslige henrettelser i utlandet for å stilne kritikk. Amnesty International fikk, i 2022, tak i utkastet på en potensiell ny straffelov myndighetene vurderte. Dersom den skulle vedtas vil den ikke forbedre situasjonen i særlig grad, og vil i stedet gi myndighetene ytterligere rettslig grunnlag for undertrykkelsen.
Amnesty International har også dokumentert tilfeller av gjengjeldelse mot familiemedlemmer av aktivister og menneskerettighetsforkjempere. For eksempel dokumenterte Amnesty 40 tilfeller av slektninger av aktivister som var ilagt reiseforbud - uten noen offisiell ordre eller andre former for varsling. Med andre ord ble familier blitt splittet med tvang.
Kvinners rettigheter
Den systematiske diskrimineringen og trakasseringen av kvinner, og deres manglende deltakelse i det offentlige rom, skapte negative reaksjoner verden over og ble oppfattet som å stå i veien for ambisjonene i «Vision 2030». Derfor har myndighetene tatt grep, slik som å innskrenke mandatet til det religiøse politiet som aggressivt trakasserte kvinner i Saudi-Arabia og å tillate kvinner over 21 år å søke om pass og reise uten å måtte be om tillatelse fra verge. Kvinner over 18 år har fått rett til å registrere nyfødte barn, dødsfall i familien, mm. Kvinners rett til å kjøre bil har blitt anerkjent og Saudi-Arabia har også tillatt kvinner inngang på idrettsstadioner, og man har etablert en nasjonal fotballiga for kvinner.
Myndighetene vil gjerne at dette skal forbli narrativet, men historien til fitnessinstruktøren Manahel al-Otaibi viser utfordringer kvinner i Saudi-Arabia opplever. Hun delte bilder av seg selv uten den tradisjonelle abayen på Snapchat, og publiserte i likhet med sine søstre innhold om kvinners rettigheter og kritikk av vergesystemet. I stedet for å anerkjenne henne og hennes krav, ble hun arrestert og utsatt for tvungen forsvinning før hun dukket opp i fengsel med brukket bein som følge av brutal vold i fengsel. Så ble hun dømt til 11 års fengsel. På samme måte ble mange av kvinnerettsforkjemperne, som i årevis kjempet for retten til å kjøre bil, arrestert i 2018. Enkelte, slik som Loujain al-Hathloul, ble torturert.
Saudi-Arabia har vedtatt en såkalt «personal status law» som lovfester vergesystemet, slik at kvinner fortsatt må ha tillatelse fra en mannlig verge for å gifte seg, og vergen kan ta avgjørelser knyttet til barn, skilsmisse og arv, på vegne av kvinner. Kvinner må også «adlyde» ektemannen sin, og visse ekteskapelige rettigheter er avhengige av kvinner «underkaster seg», noe som åpner opp for ekteskapelig voldtekt.
Kriminalisering av LHBTIQ+ personer
Når Saudi-Arabia blir utfordret på skeives rettigheter, for eksempel i forbindelse med store internasjonale arrangementer, svarer de stadig at «Alle er velkomne».
Selv om Saudi-Arabia ikke har kodifiserte lover som kriminaliserer det å være medlem av LHBTIQ+ samfunnet eller å støtte skeives rettigheter, risikerer de som ikke følger de dominerende seksuelle og kjønnsmessige normene å bli kriminalisert som følge av Saudi-Arabias vage og altfor brede omfattende regler for orden og moral, i tillegg til landets cyberkriminalitetslov.
Utenlandske statsborgere er spesielt sårbare fordi de risikerer utvisning til sine hjemland, inkludert land med konfliktsituasjoner som Syria og Jemen, kun på grunn av sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet.
Mohamed ble torturert for å snakke om lhbt-personers rettigheter
I april 2020 ble den jemenittiske statsborgeren Mohamed al-Bokari vilkårlig arrestert av sikkerhetsstyrker, holdt innesperret i en måned uten kontakt med omverdenen og torturert for å tvinge ham til å "innrømme" at han er en "homofil".
Den 20. juli 2020 ble han dømt til 10 måneders fengsel for anklager om "perversjon", "etterligning av kvinner" og "forstyrrelse av offentlig orden" for å ha delt en video av seg selv der han sa:
Migrantarbeideres rettigheter
Både næringslivet og idrettsorganisasjoner som har virksomhet i Saudi-Arabia vil være avhengige migrantarbeidere, da disse utgjør over 80% av arbeiderne i privat sektor. Disse er underlagt Saudi-Arabias kafala-system, hvor deres opphold- og arbeidstillatelse er knyttet til arbeidsgiveren (kjent som sponsor eller kafeel), hvilket gir arbeidsgivere uforholdsmessig stor makt over dem. Det skaper en sårbarhet for overgrep, seksuell vold, tvangsarbeid og human trafficking. Systemet er av de mest restriktive og utnyttende systemene i regionen. Til tross for noen mindre arbeidslivsreformer i 2021, er de grunnleggende premissene veldig like.
Kafala-systemet begrenser arbeidernes mulighet til å bytte jobb eller forlate landet, og ifølge vitnesbyrd som Amnesty International har innhentet, står migrantarbeidere ofte overfor utmattende arbeidsforhold, inkludert lange arbeidsdager uten pauser, uregelmessig lønnsutbetaling eller arbeid uten lønn. Fagorganisering er forbudt. Derfor har vi advart mot risikoen ved å arrangere fotball-VM og andre store idrettsturneringer i landet.
Kafala-systemet fratar i praksis regjeringen sin rolle i å regulere arbeidslivet og sikre beskyttelsen av migrantarbeidere. Ved å gi arbeidsgivere mulighet til å utøve betydelig kontroll over arbeidstakerens liv, legger systemet til rette for tvangsarbeid og andre alvorlige overgrep.
Myndighetene har dessuten angrepet mennesker på flukt på grensen til Jemen, samtidig som de har utsatt tusenvis av irregulære migranter, særlige etiopiere, for vilkårlige arrestasjoner, tortur og andre former for overgrep. Fengselsforholdene er ofte inhumane preget av manglende tilgang til mat, renholdsprodukter og helsehjelp. Mange har blitt tvangsreturnert.
Dødsstraff
Kun to land, i hele verden, henrettet flere personer enn hva Saudi-Arabia gjorde i 2023 (172). Selv om det var en nedgang i antall henrettelser fra 2022 (196), har likevel trenden vært oppadgående. Selv om saudiarabiske myndigheter hadde lovet å redusere antallet henrettelser, var antallet henrettelser i 2022 det høyeste på over 30 år, med over 80 personer henrettet på én og samme dag. Innen utgangen av september 2023, var 198 personer blitt henrettet. Ikke siden 1990 har så mange personer blitt henrettet.
Dødsstraff kan gis i flere tilfeller, slik som ved handlinger som beskrives som «hadd» - tilfeller hvor det er eksplisitte straffer gjennom Sharia, slik som røveri (banditry) og frafallenhet fra Gud. Dersom bevisbyrden møtes, skal disse straffes med døden. Handlinger som ansees som «qisas» er forbrytelser hvis straff skal være lik forbrytelsen. I tilfeller som gjelder drap, kan ofrene autorisere bruken av dødsstraff.
Forbrytelser som ansees å være «ta’zir» har ingen bestemt straff under Sharia (religiøs lov), og er ikke regulert i øvrig lov. I disse tilfellene har dommeren fullmakter til å utstede dødsstraff. Dette gjaldt 52 dødsdommer i 2023.
Trenden går imot løfter fra myndighetene. I 2018, introduserte myndighetene en «ungdomslov» (juvenile law) som satte en maksstraff på 10 års fengsel for «ta’zir»-forbrytelser - likevel er flere personer som er anklaget for forbrytelser i sin ungdom i fare for å bli henrettet. I 2020, sendte kongehuset ut en ordre som forbød dommere å utstede dødsstraff mot personer som ble dømt før fylte 18 år, i tilfeller hvor de hadde tolkningsrom til å foreta straffeutmåling (utenom i tilfeller hvor anti-terror-loven skal ha blitt brutt). I 2021, annonserte den saudiarabiske menneskerettighetskommisjonen et moratorium på bruk av dødsstraff for narkotikarelaterte forbrytelser. Likevel fortsetter myndighetene å henrette mennesker for slike forbrytelser.
Kongens domstol
De saudiske terrordomstolene – the Specialized Criminal Court – er i dag redskaper for å bringe kritiske stemmer til taushet.
Domstolene opererer ikke etter klart definerte prosedyrer. Folk blir straffeforfulgt på vagt grunnlag. De vanligste anklagene er:
- «Å vise ulydighet mot herskeren»
- «Skape utrygghet og uorden ved å oppfordre til demonstrasjoner»
- «Spre falsk informasjon til utenlandske aktører»
Flere av anklagene er i seg selv i strid med menneskerettighetene fordi de kriminaliserer fredelig utøvelse av menneskerettigheter.
Amnesty har studert sakene til 100 individer fra 2014 til 2019 som har blitt dømt ved terrordomstolene til fengsel i opptil tretti år etter urettferdige rettssaker.
Sjiamuslimene er en minoritet på omtrent 15 prosent i Saudi-Arabia. De utsettes for systematisk diskriminering. Siden den arabiske våren i 2011 har myndighetene slått brutalt ned på sjia-demonstrasjoner og krav om reformer. Hundrevis har blitt arrestert og mange har blitt stilt for terrordomstoler og dømt til døden. Noen av dem var mindreårige da deres angivelige forbrytelse fant sted. Minst 28 sjiamuslimer har blitt henrettet siden 2016.
Vi kan ikke la oss lure. Det er viktigere enn noen gang å vise hva som egentlig skjer i Saudi-Arabia.
Slik jobber Amnesty med Saudi-Arabia:
Etterforsker, dokumenterer og informerer
Amnesty har et landteam som jobber med å etterforske og dokumentere menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia. De er i jevnlig kontakt med berørte grupper, menneskerettighetsforkjempere og eksperter. Saudi-Arabia tillater verken Amnesty eller andre organisasjoner – heller ikke FN - å gjennomføre etterforskninger av menneskerettighetssituasjonen i landet. Mange saudiske menneskerettighetsforkjempere har måttet flykte fra landet. De er godt organisert i utlandet og Amnesty har kontakt med dem.
Vi bruker informasjonen vi samler inn til å aksjonere mot brudd på menneskerettighetene. Vi tar opp sakene til enkeltmennesker eller grupper som blir forfulgt eller diskriminert, men vi arbeider også for strukturelle endringer. I tillegg bidrar vi til at hele virkeligheten, ikke bare glansbildet, kommer frem i offentligheten. Dokumentasjonen vår deler vi med andre lands myndigheter, inkludert norske, slik at de skal løfte våre bekymringer i FN eller vis-a-vis Saudi-Arabia bilateralt.
I Norge jobber vi særlig opp mot privat næringsliv, finansielle institusjoner og særforbund i idretten som risikerer å bidra til eller forårsake menneskerettighetsbrudd gjennom sin virksomhet eller sine investeringer i Saudi-Arabia.
Aksjonerer for enkeltpersoner som er fengslet
Vi aksjonerer for samvittighetsfanger og personer som er utsatt for straffeforfølgelse fordi de sier sin mening eller tror på det de gjør i Saudi-Arabia. Vi krever at alle arresterte kvinneaktivister blir løslatt. Vi protesterer også mot dødsstraff og halshugginger.
Signaturer stanset piskingen
Bloggeren Raif Badawi ble dømt til 1000 piskeslag for å ha oppfordret til fredelig debatt i Saudi-Arabia. Etter et massivt globalt press fra Amnestys støttespillere over hele verden, stanset myndighetene piskingen etter 50 piskeslag.
Raif sitter fortsatt fengslet, og Amnesty fortsetter arbeidet for at han skal bli løslatt. Etter seks år bak murene, holder fortsatt familien hans som har flyktet fra landet fast på håpet om å få se ham igjen.
Vi fortsetter å demonstrere for Raif Badawi utenfor den saudiske ambassaden i Oslo hver første fredag i måneden. Følg gjerne med her.
Saudi-Arabia er et absolutt monarki i Midtøsten, og Kronprins Mohammed bin Salman har all makten. Landet er verdens største oljeprodusent og nest største våpenimportør. Befolkningen er arabisk, og Sunni-islam er eneste tillatte religion.
Saudi-Arabia bryter en rekke menneskerettigheter som f.eks. ytring-, organisasjons-, og religionsfrihet, kravet om rettssikkerhet, forbudet mot tortur og forsvinninger, og diskriminering mot kvinner, migrantarbeidere og minoriteter.