Saudi-Arabia: Torturerer samvittighetsfanger

Ifølge troverdige kilder Amnesty har snakket med, blir fredelige dissidenter i den østlige provinsen fengslet uten siktelse og rettferdig rettssak, mens tortur og mishandling av samvittighetsfangene er hverdagskost i fengslene.

Det kunngjør Amnesty International i rapporten "Saudi-Arabia: Dissident voices stifled in Eastern Province".

Systematisk diskriminert

Amnesty har tidligere skrevet om diskrimineringen av kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, og Manal al-Sharif som brøt lovverket som forbyr kvinner å kjøre bil.

Ikke bare er saudiarabiske kvinner undertrykket av myndighetene, det samme gjelder landets shiamuslimer. De blir nektet religionsfrihet, diskrimineres i arbeidsmarkedet og stenges ute fra skoler innenfor sikkerhet, militæret og diplomatiet. Den østlige provinsen består hovedsakelig av shiamuslimer, og demonstrantene har siden februar 2011 krevd reform av diskriminerende lovverk.

Dissidentene har også kritisert overdreven maktmisbruk ved sikkerhetsstyrkenes oppløsninger av tidligere demonstrasjoner. Imens støtter andre åpenlyst protestene i Bahrain.

Troverdige kilder forteller Amnesty at saudiarabiske myndigheter ser på de fredelige demonstrantene som en trussel mot staten. Ifølge saudiarabisk lov kan en mistenkt sitte fengslet uten siktelse eller tiltale i opp til et halvt år.

Rapporten forteller imidlertid om flere hundre mennesker, hovedsakelig menn, som blitt arrestert i provinsen siden mars 2011, hvorav mange fremdeles sitter fengslet.

LES SAKEN: Hemmelig fengslet i Saudi-Arabia

Mesteparten er fengslet uten tiltale eller rettssak, og tilsynelatende kun for å ha brukt ytrings- og forsamlingsfriheten. Blant dem sitter også mindreårige fengslet.

Etter det Amnesty kjenner til har heller ingen av de fengslede fått adgang til juridisk hjelp eller rettferdig rettssak.

”Brutt troskap til landsstyret”

En av samvittighetsfangene er Fadhel Maki al-Manasif (26), en menneskerettighetsaktivist og skribent i Saudi-Arabia. Etter å ha blitt pågrepet mai i fjor for å ha dokumentert tidligere arrestasjoner av demonstranter, ble han flyttet til et høysikkerhetsfengsel i hovedstaden Riyadh i oktober 2011.

Der ble saken hans behandlet av en spesialdomstol for terrorisme- og sikkerhetsrelaterte saker.

Han var tiltalt for å ha videresendt støttende tekstmeldinger om shiamuslimenes kamp mot myndighetenes diskriminering og undertrykkelse. For dette ble han dømt til åtte månederes fengsel for å ha ”brutt troskap til landsstyret” og for å ”provosere frem kritikk blant folket mot staten”.

Torturert og mishandlet

Under rettssaken ble det brukt informasjon mot al-Manasif som var innhentet ved bruk av tortur og mishandling. Også samvittighetsfangen Hussein al-Sulaiman ble systematisk utsatt for tortur i sine tre måneder i varetekt. Han ble fengslet fordi han støttet protestene i Bahrain.

I barne- og ungdomsårene led al-Sulaiman av polio i beinet, men for mer enn femten år siden gjennomgikk han en operasjon som gjorde at han slapp å gå med krykker. I fengselet brakk han benet, som var sykt av polio, da fengselsvaktene torturerte ham. Vaktene brakk da det friske benet.

Nå er begge benene hans ødelagt for livet. Flere mindreårige i fengsel skal også ha blitt regelmessig mishandlet og torturert.

Fanget i sitt eget land

Etter å ha brukt ytrings- og forsamlingsfriheten mister også demonstrantene jobbene sine, og blir på ubestemt tid utestengt fra arbeidsmarkedet.

Myndighetene nekter å frigjøre dokumentene deres som tilsier de har vært fengslet over flere måneder for å ha tatt til orde mot myndighetene, og mange har derfor ikke noe arbeid å komme tilbake til når de endelig slipper ut.

Reiseforbud blir også hyppig brukt av saudiarabiske myndigheter som straff for å ha kritisert staten. En demonstrant som satt fengslet i tre måneder og som ønsker å forbli anonym, sier følgende til Amnesty:

- Jeg mistet jobben min, og ingen vil ansette meg fordi jeg var fengslet og derfor anser meg som en sikkerhetsrisiko selv om jeg aldri var siktet eller tiltalt. Så jeg startet å søke i utlandet, men jeg kunne ikke ta imot jobbtilbud ettersom jeg har fått reiseforbud. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.