Terror

Hva er terrorisme?

Selv om det er blitt vedtatt flere internasjonale avtaler for å bekjempe terrorisme, finnes det ingen allmenn anerkjent definisjon av hva dette begrepet egentlig innebærer.

Som oftest forbinder man ordet terrorisme med alvorlig og gjerne organisert kriminalitet som begås for å spre frykt eller for å legge press på myndighetene. Hvilke handlinger det konkret er som faller under begrepet terrorisme er imidlertid svært forskjellig fra land til land.

Mens vi kanskje først og fremst tenker på massedrap eller flykapringer, kan også det å nekte militærtjeneste, å oppfordre til fredssamtaler, å skrive om ytringsfrihet eller å oppfordre til mer demokrati bli straffet som terrorhandlinger i forskjellige deler av verden.

Terrorisme i norsk straffelov

Straffelovens § 131 definerer terrorisme som straffbare handlinger som begås i den hensikt:

• Å skape alvorlig frykt i en befolkning.
• Urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet eller organisasjonen, eller for et annet land eller en mellomstatlig organisasjon.
• Å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende betydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende, utøvende eller dømmende myndighet, energiforsyning, sikker forsyning av mat eller vann, bank- og pengevesen eller helseberedskap og smittevern.

Anti-terrortiltak og menneskerettigheter

Når terrorhandlinger får mye oppmerksomhet og skaper frykt, blir det stor press på myndighetene for bedre og tøffere tiltak for å forhindre terror.

Ofte er det et tydelig mål for de som gjennomfører terrorangrep å få myndighetene til å ta i bruk metoder som strider mot menneskerettighetene, for å undergrave folks tillit til staten og de verdiene samfunnet er bygget på.

Terroraksjoner kan også sikte til å skape eller øke motsetninger mellom forskjellige etniske, religiøse eller politiske grupper, for så å tjene på splittelsen i samfunnet.

Selv i land med lang tradisjon for demokrati og menneskerettigheter, har terrorhandlinger lyktes med å provosere reaksjoner fra myndighetene som har gått ut over frihet og sikkerhet.

• Storbritannia har innført et system med masseovervåking uten sidestykke i den demokratiske verden.
• Frankrike har innført sterke begrensninger for retten til å demonstrere og gitt lokale politimyndigheter fullmakt til vilkårlige husransakelser og til å begrense folks bevegelsesfrihet hvis de for eksempel har hatt kontakt med mistenkte ekstremister.
• USA har i de siste to tiårene tatt i bruk en rekke med tiltak som utgjør alvorlige menneskerettighetsbrudd, fra tortur, bortføringer, tvungen forsvinning og masseovervåking til fengsling på ubestemt tid uten tiltale eller dom.

I mange land bruker myndighetene stadig nye anti-terrorbestemmelser som grunnlag for å kneble og forfølge sine politiske motstandere eller etniske eller religiøse minoritetsgrupper.

• Akademikere og journalister i Tyrkia, medlemmer av religiøse minoriteter i Kina, personer som engasjerer seg for asylsøkere i Ungarn eller menneskerettighetsforkjempere i Saudi Arabia havner i fengsel basert på lover som definerer dem som terrorister.

Dette mener Amnesty om terror

• Vi fordømmer uforbeholdent alle angrep mot sivile, uansett hva som er begrunnelsen
• Vi krever at myndighetene tar sin plikt til å beskytte befolkningen mot vold på alvor

Menneskerettighetene er det best mulige grunnlaget for å bekjempe terror. I et samfunn som avviser diskriminering og bygger på respekt for grunnleggende rettigheter og menneskeverd har ikke terrorisme noen sjanse.

Slik jobber vi for at menneskerettighetene respekteres i kampen mot terror

Vi avslører overgrep

Vi dokumenterer hvordan stater bryter menneskerettighetene under påskuddet om å bekjempe terror, og hvordan dette går ut over sikkerheten istedenfor å øke den. Vi avslører også når stater svikter i sin plikt til å beskytte sivilbefolkningen f.eks. mot angrep fra væpnete grupper eller mot hatvold.

Vi imøtegår svertepropaganda

Det å fremstille personer som står opp for menneskerettighetene som terrorister og folkefiender er et hyppig brukt virkemiddel for både statlige makthavere og ikke-statlige aktører. Amnesty støtter menneskerettighetsforkjempere over hele verden og går ut offentlig for å imøtegå propaganda som skal tvinge dem til taushet.

Vi påvirker lover

Amnesty deltar i høringer om lovendringer som berører menneskerettighetene, for eksempel anti-terrorlover eller lover om overvåkning. Det er Amnestys rolle å vise hvordan lovbestemmelser påvirker f.eks. rettssikkerhet, personvern eller trygghet mot overgrep, helt uavhengig av partipolitiske posisjoner.

Vi tar ofrenes side

Amnesty vil alltid være på siden av de som opplever urett på grunn av statens maktutøvelse. Det kan være i situasjoner der enkeltes rettigheter blir krenket gjennom ulovlige anti-terrortiltak, eller fordi staten ikke stiller opp for de som er utsatt for terror.