Det russiske militærets krigstaktikk i Ukraina fører til at sivile i flere byer blir skadet og drept. Taktikken er preget av nådeløse og vilkårlige angrep på tettbefolkede områder. Dette kommer frem i Amnestys nyeste rapport.
Publisert: 1. Apr 2022, kl. 10:29 | Sist oppdatert: 1. Apr 2022, kl. 14:43

For første gang har Amnestys etterforskere av krigsforbrytelser i Ukraina uavhengig verifisert fysisk bevis på bruk av forbudt klaseammunisjon, noe som bryter med internasjonal lov.

  

Våre etterforskere har også samlet inn vitnesbyrd som dokumenterer russiske beleiringstaktikker, blant annet ulovlige vilkårlige angrep, ødeleggelse av sivil infrastruktur og begrensninger på tilgang til medisin og helsetjenester.

De siste ukene har russiske styrker brukt våpen i strid med internasjonal rett, som klaseammunisjon og upresise våpen i angrep på tettbefolkede sivile områder.

Vilkårlige angrep som dreper eller skader sivile utgjør krigsforbrytelser.

Et avgjørende trekk ved disse grusomme beleiringene er Russlands nådeløse vilkårlige angrep, som forårsaker fullstendig ødeleggende skade over tid.

Joanne Mariner, leder for Amnesty Internationals kriseetterforskning

Amnestys etterforskning på bakken dokumenterer hvordan noen av samfunnets mest utsatte grupper lider uforholdsmessig mye mens disse brutale beleiringene fortsetter.

Sivile fanget i byer under beleiring må få tilgang til humanitære korridorer for å muliggjøre sikker evakuering av alle som ønsker å flykte. Humanitære forsyninger må også få nå frem til de som blir igjen.

Joanne Mariner

Amnesty har gjennomført både direkte og avstands-intervjuer med personer som har opplevd den russiske beleiringene i fem forskjellige byer, inkludert Kharkiv og Mariupol.

Samtidig har Amnesty Internationals Crisis Evidence Lab analysert relevante satellittbilder og verifiserte videoer og bilder av hendelsene beskrevet nedenfor.

I løpet av de kommende ukene vil Amnesty offentliggjøre flere bevis som er fremskaffet gjennom vår etterforskning på bakken i Ukraina.

Vilkårlige angrep i Kharkiv

Russiske styrker nådde de nordlige forstedene til Kharkiv i de første dagene av invasjonen, og iverksatte raskt en beleiringstaktikk hvor de forsøkte å omringe byen. Det ble avfyrt ​​upresise våpen inn i befolkede områder.

Amnesty har dokumentert et tydelig mønster med vilkårlige angrep på flere befolkede områder i Kharkiv. I et angrep 28. februar ble minst ni sivile drept, inkludert barn, og minst 18 sivile såret.

Her kan du se en oversikt over Amnestys verifiserte angrep i Saltivka, Kharkiv:


Ble skadet etter angrep med klasevåpen

I et angrep om morgenen den 4. mars ble Olesky Stovba, en 41 år gammel far, skadet av klaseammunisjon mens han kjøpte dagligvarer i Zaliznychna-gaten i Kharkivs Mala-Danylivka-distrikt.

Han fortalte:

Vi fant litt mat, og vi sto utenfor matbutikken og jeg hørte en høy lyd. Jeg snudde meg og jeg så en mengde små ildkuler. De var på høyde med knærne mine, 50 meter fra meg. Jeg falt ned, og min kone også, og jeg kjente at noe traff høyre ben... Jeg dro ned buksene mine og så masse blod.

Olesky Stovba (41)

Kirurger fjernet senere tre fragmenter fra høyre lysk, legg og fot.

Amnestys våpenetterforsker undersøkte de fysiske bevisene og bekreftet at det største fragmentet var fra klaseammunisjon.

Kharkivs Saltivka-distrikt har gjentatte ganger vært et mål under beleiringen av byen. Amnestys Crisis Evidence Lab har bekreftet 22 angrep i distriktet som viser skader på sivile områder.

Blant annet ble skoler, boligblokker, matmarkeder og et trikkedepot angrepet mellom 27. februar og 16. mars. Bilder fra angrepene viser rester av Smerch-raketter og klaseammunisjon over hele området.

En mann, som har drevet et tilfluktsrom i Saltivka, fortalte Amnesty:

Det har blitt min nye virkelighet – skyting og bombing, å hjelpe gamle kvinner ut av ruinene, ingen gass, ikke vann, ingen elektrisitet. En gang hver tredje dag koker vi is til vann.

Det er 300 mennesker i krisesenteret. De fleste er eldre, skjøre, [de har] astma, diabetes. Det er noen som ikke har forlatt krisesenteret på tre uker. Det største problemet i Saltivka er at eldre dør av mangel på medisin, av sjokk, av hjerteinfarkt. Nå er det viktig å begrave dem, det blir snart varmere og kroppene vil brytes ned.

Mann som driver tilfluktsrom i Saltivka, Kharkiv.

I et krisesenter i Lviv intervjuet etterforskere fra Amnesty en 16 år gammel jente som hadde blitt evakuert alene fra Kharkiv. Amnesty har bekreftet et bilde som viser restene av en 220 mm Uragan-rakett som slo ned rett ved familiens leilighetskompleks, som ligger i nærheten av en skole.

Jenta fortalte Amnesty:

Raketten slo ned om natten, og jeg kjente lukten av brannen og kjente flammene.

Jente (16)

Amnesty har tidligere bekreftet at klaseammunisjon drepte et barn og to andre sivile som søkte ly på en førskole i Sumy Oblast, og dokumenterte et luftangrep som drepte sivile som sto i kø for mat i Tsjernihiv.

Amnestys våpenetterforsker har undersøkt fysiske bevis og bekreftet bruk av klaseammunisjon.

Blokkerer grunnleggende tjenester

Kommunikasjon med sivile i beleirede byer er ekstremt vanskelig på grunn av manglende tilgang til internett. Mange mennesker tilbringer mesteparten av tiden i underjordiske bomberom med svakt eller ingen signal.

Tilgang til kommunikasjon og internett er avgjørende for folks sikkerhet, og for å få tilgang til viktig informasjon om mulige evakueringsveier. Mange eldre innbyggere er avhengige av TV for nyheter og viktig informasjon fra myndighetene.

I byene Kharkiv og Izium ble anlegg som inneholdt TV-tårn ødelagt av russiske angrep.

Amnesty har gransket åpne kilder og satellittbilder som viser at Kharkivs TV-tårn sannsynligvis ble rammet to ganger mellom 27. februar og 17. mars. Det er blitt rapportert om brudd i TV-sendingene fra 6. mars. En bygning knyttet til Iziums TV-tårn ble skadet 12. mars, og fikk deretter ytterligere skader før 20. mars.

Amnesty har tidligere dokumentert hvordan sivile i Izium er på randen av en humanitær katastrofe ettersom russiske styrker har bombardert byen siden invasjonen startet.

Rammer personer i risikogruppen

Konflikten fortsetter å ha en betydelig innvirkning på eldre mennesker og mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Alexander Mihta, en 39-åring i Kharkiv, er diabetiker og har store problemer med å gå på grunn av skadene sykdommen har påført føttene hans. Han kjørte sin kone og datter til den polske grensen, men måtte deretter bli i Ukraina.

Alexander Mihta (39) brakk seks ben da han løp fra angrepene. 

Boligblokken hans i Kharkiv ble truffet av Smerch-raketter, som knuste rørene til sentralvarmen og oversvømmet de nedre etasjene. Amnestys etterforskere har bekreftet 21 bilder som fastslår skadene på boligblokken. Mihta rømte senere til et krisesenter i Lviv sammen med faren.

Han sa til Amnesty:

Angrepene ble verre hele tiden. Jeg trengte mat, så jeg gikk for å handle. Jeg har diabetes, og jeg løp da angrepene ble verre, og jeg vred beinet. Jeg prøvde å komme meg til tilfluktsrommet, men klarte det ikke. Jeg brakk seks bein, og de [legene] vil amputere.

Alexander Mihta (39)

Amnesty intervjuet også en 61 år gammel kvinne som har blitt værende i Kharkiv for å ta seg av sin mor på 84 år som har demens og som ikke kan reise.

Hun forteller:

De gamle, vi blir. Moren min kan nesten ikke bevege seg... Vi er fra Luhansk og jeg måtte hente moren min fra Luhansk... Vi dro til min datters leilighet i Kharkiv og vi sitter fast her.

Kvinne (61) i Kharkiv

Hun fortsetter:
- Jeg snakker med moren min. Jeg følger henne på toalettet og hjelper henne å kle av seg. Jeg må alltid forklare henne hvorfor vi er i Kharkiv, og hvorfor vi er i kjelleren. Hun har demens og glemmer alltid hvorfor hun er i kjelleren, og jeg må fortelle henne det hele dagen lang. Hun pleide å ha et anstendig liv, hun kunne gå i hagen. Ikke nå lenger.

Må åpne for humanitære korridorer

Eldre mennesker og mennesker med funksjonsnedsettelser, samt andre grupper som kan møte spesielle risikoer og utfordringer når de flykter, bør prioriteres for evakuering, slik det er spesifisert i internasjonal humanitær rett.

Planlegging og kommunikasjon om evakuering og trygge humanitære korridorer må også foretas på en inkluderende måte, inkludert ved å sikre at informasjon, transport og tjenester er tilgjengelig.