VM kan bli ett av idrettshistoriens mørkeste øyeblikk
I 12 år har migrantarbeidere ofret liv og helse for å ruste Qatar til verdens største idrettsmesterskap.
FIFA forventes å tjene US$6mrd på fotball-VM, mens mange migrantarbeidere sitter igjen med gjeld, utestående lønn og helsekostnader de ikke kan betjene.
Amnestys statusrapport før VM viser at tusener av arbeidere, på tvers av prosjekter, fortsetter å ha problemer med:
- Å få utbetalt lønn
- Å få innfridd hviledager de har krav på
- Trygge arbeidsforhold
- Tilgang til domstoler (Labour Committees) hvor de kan få løst arbeidsrelaterte konflikter
- Mistenkelig dødsfall som ikke etterforskes tilstrekkelig
- Menneskerettighetsbrudd som ikke kompenseres
Rapporten viser at brudd på migrantarbeidernes menneskerettigheter fortsatt er utbredt over hele Qatar, til tross for lovnader fra VM-vertskapet og FIFA, om at arbeidslivsreformer skulle gi bedre arbeidsforhold for de som har gjort VM mulig.
Med bare én måned igjen til avspark gjentar Amnesty sitt krav til FIFA og Qatar om å etablere et kompensasjonsfond for migrantarbeiderne.
Qatars reformering av arbeidslivet startet i 2017, og medførte noen viktige forbedringer for landets drøye to millioner migrantarbeidere – hvorav hundretusener har medvirket til prosjekter som er avgjørende for å kunne gjennomføre fotball-VM.
Dessverre, så er den ineffektive implementeringen av disse reformene og etterlevelsen av de menneskerettslige forpliktelsene for svak til å virkelig endre virkeligheten for migrantarbeidere.
Tusener av dødsfall blant migrantarbeidere er fortsatt ikke etterforsket.
- Til tross for noen fremskritt i anerkjennelsen av rettighetene til migrantarbeidere i Qatar, er det fortsatt milevis igjen til at vi kan snakke om et arbeidsliv hvor menneskerettighetene respekteres. Tusener av migrantarbeidere lever fortsatt i den samme virkeligheten, hvor de er fanget i en sirkel av utnyttelse og overgrep som fortsetter å skje på grunn av manglende håndhevelse av loven og juridiske smutthull, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
Nektes å organisere seg, men tvinges til å jobbe
Migrantarbeidere som har jobbet på VM-prosjekter, så vel som andre prosjekter, fortsetter å oppleve utnyttelse og overgrep i stor skala i Qatar. Mange arbeidere, spesielt de som jobber i hjemmet og i sikkerhetssektoren, fortsetter å bli utsatt for forhold som utgjør tvangsarbeid.
De som arbeider i private hjem jobber fortsatt typisk mellom 14 og 18 timers arbeidsdager, uten hviledager.
Joshua* (pseudonym), en kenyansk arbeider i et privat sikkerhetsselskap, som nettopp forlot Qatar før kontrakten utløp på grunn av arbeidsforholdene, fortalte Amnesty International:
- Det var uutholdelig å bli værende i selskapet jeg jobbet for på grunn av behandlingen og arbeidsmengden. På fire måneder fikk man bare to dager fri. Det er de sene utbetalingene av lønnen og for mange bøter som trekkes unødvendig. Selskapet har holdt tilbake visumet mitt slik at jeg ikke kan reise tilbake til Qatar dersom jeg får jobb for et annet selskap.
Migrantarbeidere kan fortsatt ikke fagorganisere seg i Qatar, et brudd på deres internasjonale menneskerettigheter. I stedet opprettes det såkalte «Joint Committees» som etableres og ledes av ledelsen i selskapene, og dekker likevel bare 2% av arbeidsstyrken. Disse komiteene tilbyr arbeiderne en form for representasjon, men er gjennomsyret av alvorlige feil, slik som fraværet av kollektiv forhandlingsrett og at komiteene ikke tilbyr helt nødvendig juridisk beskyttelse.
Regjeringen står på sidelinjen
I september viste en holdningsundersøkelse gjennomført av Amnesty International at det var en overveldende støtte i befolkningen om å kompensere migrantarbeiderne som har blitt utnyttet og satt i fare under forberedelsene til VM i Qatar i 2022. Store sponsorer av fotball-VM som Adidas, Budweiser, Coca-Cola og McDonalds har også stilt seg bak kravet.
Fra norsk side har Lise Klaveness, som president av Norges Fotballforbund, gått i bresjen for å kreve at migrantarbeiderne kompenseres. Flere forbund har fulgt etter. Nå må norske myndigheter stille opp for migrantarbeiderne, sammen med supportere, forbund og menneskerettighetsorganisasjoner. Mer politisk press må legges på myndighetene i Qatar.