Jeg vil handle etisk

Over hele verden blir barn og voksne tvunget til å arbeide under vanskelige forhold og uten god nok lønn. Flere steder presses lokalbefolkning til å flytte fordi selskaper krever landområdene deres.

Signer aksjonen og krev at Norge får en lov som pålegger næringslivet å sørge for at menneskerettighetsbrudd ikke skjer i deres virksomhet.

Signaturene til Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Næringsminister Iselin Nybø.

Barnearbeid i Kongo

Mathy var bare ni år gammel da hun måtte begynne å jobbe ved gruvene i Kongo. Den unge jenta hadde ikke noe valg. Da faren hennes ble skadet i en ulykke og mistet jobben sin, hadde familien ikke penger til mat. Mathy måtte begynne å jobbe selv. Mathy er én av mange barn som arbeider ved eller i gruvene i Kongo. De arbeider for å utvinne kobolt, ett av mange mineraler som finnes i elektriske batterier som brukes i våre mobiltelefoner og elektriske biler.

Næringslivet har et ansvar for å sikre at barnearbeid ikke er en del av deres virksomhet. Det er dessverre ikke alltid dette blir fulgt i praksis. Derfor trenger vi en lov som holder næringslivet ansvarlig.

Regnskogen ødelegges i Sør-Amerika

I Amazonas kjemper urfolk for å beskytte regnskogen mot mektige kommersielle aktører som forsøker å ødelegge skogen og livsgrunnlaget deres. Et eksempel er Sarayaku-folket, som jobber hver eneste dag for å beskytte hjemmet og folket sitt mot oljeboring og gruvedrift i regnskogen. For dette blir de angrepet og får husene sine påtent.

Regnskogen er bare et av jordens viktige naturområder som trues av selskaper. Derfor trenger vi en lov som forhindrer miljøødeleggelse og angrep mot menneskene som forsvarer naturen.

Selskaper kan gjøre en forskjell

Næringslivet kan ha en avgjørende rolle i arbeidet for en verden som respekterer menneskerettighetene og tar vare på miljøet. Næringslivet bidrar til å utvikle produkter, tjenester og oppfinnelser som våre moderne samfunn er helt avhengige av. De sikrer arbeidsplasser og betaler skatt som er med på å finansiere skoler, trygdesystemer og sykehus.

De beste selskapene i klassen har gode retningslinjer og rutiner som de følger. Dette gjør dem i stand til å forebygge menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse i sin virksomhet og i sine verdikjeder. Men når retningslinjer er frivillig, kan de selskapene som ser seg tjent med det, se bort fra dem. Og selv for de beste kan det gå galt dersom de tar for gitt at de har tatt alle forholdregler. Dette er ikke bare dårlig for mennesker og miljø som rammes av disse selskapenes fremferd. Det er også urettferdig konkurranse overfor de som faktisk vil gjøre en skikkelig jobb.

Derfor trenger Norge en menneskerettighetslov for næringslivet. En slik lov vil pålegge selskaper å gjennomføre risikovurderinger for å kartlegge og forhindre menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse. Loven vil bidra til like spilleregler for alle, og styrke selskapenes egen beredskap. Det er i selskapenes egeninteresse.

Amnesty International krever at regjeringen:

• Innfører en menneskerettighetslov for næringslivet som dekker alle menneskerettigheter og miljøødeleggelser.
• Forplikter norske selskaper til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og gjennomføre de nødvendige tiltak for å hindre at overtramp skjer, i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)

Vi sender signaturene til Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og Næringsminister Iselin Nybø.