Bilde
AKSJON
Myanmar: Stopp volden i Myanmar!
Aksjonen er avsluttet
Tusen takk til alle som signerte!
De enorme forbrytelsene mot rohingyaer har fått stor oppmerksomhet. En FN-rapport betegner de systematiske overgrepene for folkemord.
Amnesty valgte å trekke tilbake Ambassador of Conscience Award, organisasjonens høyeste utmerkelse, som ble tildelt Aung San Suu Kyi på grunnlag at av hun som de fakto leder av regjeringen i landet har ignorert folkemordet.
Flere medlemmer av militæret bør straffeforfølges som følge av overgrepene mot rohingyaene.
AFP/Getty Images
Mer enn 688 000 rohingyaer har flyktet over grensen til Bangladesh siden slutten av august 2017. De flykter fra drap og vold utført av sikkerhetsstyrkene i Myanmar. Krev at volden stanses og at sårt tiltrengt hjelp slipper inn i området!
Publisert:
8. sep 2017, kl. 11:32
|
Sist oppdatert:
28. Feb 2020, kl. 11:30
Amnesty trakk tilbake utmerkelse til Aung San Suu Kyi
Amnesty har trukket tilbake sin Ambassador of Conscience Award, organisasjonens høyeste utmerkelse, som ble tildelt Aung San Suu Kyi i 2009. Begrunnelsen for dette uvanlige skrittet er at Aung San Suu Kyi som de fakto leder av Myanmars sivile regjering ikke bare har ignorert massakrene mot rohingya, men aktivt bidratt til dem gjennom å offentlig benekte dem og gi rohingyaene selv skylden for det som skjedde.
FN-rapport sier at forbrytelsene mot rohingyaene kan betegnes som folkemord
FNs granskingskommisjon for Myanmar har lagt frem en rapport som dokumenterer at de omfattende og systematiske forbrytelsene rohingya i Myanmar har vært utsatt for siden august 2017 kan betegnes som folkemord.
Navngir medlemmer av militæret som bør straffeforfølges
I en ny rapport navngir Amnesty 13 medlemmer av Myanmars militær som bør straffeforfølges for sin medvirkning i massakre mot Rohingya. Til disse personene kan stilles for retten, oppfordrer Amnesty alle land til å vurdere økonomiske og andre sanksjoner mot dem.
Opprørsgruppe ansvarlig for minst to massakre
Den væpnete opprørsgruppen Arakan Rohingya Frelselsarmé (ARSA) er ansvarlig for minst to massakre mot hindu-grupper i delstaten Rakhine i august 2017. Minst 99 hinduer ble drept i disse angrepene. Åtte kvinner og åtte barn ble bortført over grensen til Bangladesh og tvunget til å konvertere til islam, men senere frigjort og returnert med hjelp av myndighetene i Bangladesh og Myanmar.
Land og åkre ødelagt eller overtatt av militæret
Mens Myanmars myndigheter offisielt forhandler om tilbakeføring av Rohingya-flyktninger fra Bangladesh, er store deler av deres land og åkre enten blitt ødelagt eller overtatt av militæret, viser Amnesty i en ny rapport.
Oppdateringer fra 23.02.2018
23.02.2018
Rohingya-befolkningen flykter fortsatt over grensen til Myanmar. Flere av personene Amnesty har snakket med forteller at de måtte gi tapt da Myanmars sikkerhetsstyrker nektet dem adgang til sine egne rismarker under innhøstningen og i tillegg stjal kveg og brant ned markeder. Dette har ført til alvorlig matmangel blandt rohingyaene. I tillegg nektes humanitære hjelpeorganisasjoner tilgang.Seksuell vold, bortføringer av jenter og kvinner og omfattende tyverier fra rohingyar som er på flukt er også dokumenter i Amnestys siste rapport fra februar: Fresh evidence of onging ethnic cleansing as military starves, abducts and robs Rohingya.
09.02.2018
I dag publiserte Reuters en grundig gravesartikkel om masakren i landsbyen Inn Din. Artikkelen gir et innblikk i hvem de ti ofrene som ble funnet i massegraven var.
10.01.2018
Det ble i dag kjent at militæret i Myanmar innrømmer at sikkerhetsstyrkene har drept 10 rohingya og begravet dem i en massegrav utenfor landsbyen Inn Din i Rakhine-provinsen. - Dette er den første offisielle innrømmelsen, men er bare toppen av isfjellet, sier James Gomez, som leder Amnestys arbeid i Sørøst-Asia og Stillehavsområdet. Les mer her.
21.11.2017
I dag lanserte Amnesty en ny rapport om den systematiske diskrimineringen og segregeringen av rohingya-befolkningen i Rakhine-provinsen. Rapporten dokumenterer at diskrimineringen er så altomfattende og så tydelig knyttet til etnisk identitet at det er ensbetydende med apartheid. Les rapporten her: Caged Without a Roof - Apartheid in Myanmar's Rakhine State.
20.10.2017
Amnestys ferske rapport My World Is Finished er basert på mer enn 150 intervjuer med rohingyaer, i tillegg til informasjon fra medisinsk personell, hjelpearbeidere, journalister og myndighetene i Bangladesh. Rapporten dokumenterer sikkerhetsstyrkenes systematiske og målrettede angrep på rohingya-befolkningen. Hundrevis av menn, kvinner og barn har blitt drept, kvinner og jenter har blitt voldtatt og hele landsbyer har blitt systematisk jevnet med jorden.
21.09.2017
I dag har vi sendt 18 813 signaturer til øverstkommanderende for sikkerhetsstyrkene, Senior General Min Aung Hlaing. Vi har også sendt kopi til Ambassadør Maw Maw ved Myanmars ambassade i Oslo. Tusen takk til alle som har signert aksjonen!
19.09.2017
Her kan du lese Amnestys reaksjon på dagens uttalelse fra Aung San Suu Kyi angående situasjonen for rohingyaene i Rakhine-staten.
15.09.2017
Amnesty har etterforskere på grensen mot Myanmar. Vi vet nå at minst 80 rohingya-landsbyer har blitt satt i brann av sikkerhetsstyrkene og lovløse grupper. Mange av de som forsøker å flykte blir i følge øyenvitner skutt. - Dette er etnisk rensing, sier Tirana Hassan, lederen av Amnestys kriseetterforskningsarbeid. Les mer her.
Sivilbefolkningen i Rakhine-provinsen blir utsatt for grusomme overgrep. Amnestys etterforskere har snakket med mange som var vitne til at myanmarske sikkerhetsstyrker drepte folk som forsøkte å flykte. De kunne også forteller at hele landsbyer ble brent ned.
Les Amnestys rapporter My World Is Finished og Cage Without a Roof.
Risikerer livet i forsøk på å flykte
Grusomhetene gjør at folk risikerer livene sine i forsøk på å komme seg i sikkerhet i nabolandet Bangladesh. Barn, eldre og sårede er med når familier forsøker å flykte over grensen i fiskebåter eller til fots. I følge FN er det nå 688 000 mennesker som har blitt drevet på flukt over grensen siden august 2017. De fleste tilhører rohingya-befolkningen. (Tallet er oppdatert 9. februar 2018.)
Miner utplassert på grensen
Situasjonen blir bare verre. Nå rapporteres det om flere som har blitt skadet av landminer på grensen mot Bangladesh. Alt tyder på at landminene er utplassert av sikkerhetsstyrkene på typiske krysningspunkter for rohingyaer som forsøker å komme seg i sikkerhet.
Sivilbefolkningen er fanget i volden
Angrepene mot sivilbefolkningen startet som hevn for et angrep på et titalls sikkerhetsposter 25. august. Den væpnede gruppen Arakan Rohingya Salvation Army har sagt at de står bak disse angrepene. Myndighetene i Myanmar hevder at den pågående situasjonen er en nødvendig sikkerhetsoperasjon mot de militante gruppene, mens rapportene viser at sivilbefolkningen blir utsatt for enorme lidelser.
Utsettes for tortur, drap og voldtekt
Dette er ikke første gang sikkerhetsstyrkene i Myanmar begår slike overgrep mot rohingyaene. Det er godt dokumentert hvordan sikkerhetsstyrkene gjennom mange år har begått systematiske og omfattende overgrep mot rohingyane, inkludert tortur, voldtekt, vilkårlige arrestasjoner, tvungen forsvinning og drap. FN har beskrevet rohingyaene som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper.
Myndighetene sperrer for nødhjelp
Titusenvis sitter trolig fast i fjellene nord i Rakhine-staten. Hjelpearbeidere har fortalt Amnesty at den humanitære situasjonen blir stadig verre. Myndighetene gir heller ikke internasjonal nødhjelp fri tilgang, så FN og andre internasjonale ikke-statlige organisasjoner får ikke undersøkt hva folk trenger eller tilbydt dem husly, mat og beskyttelse.
Amnesty krever at:
FØLGENDE MENNESKERETTIGHETER BLIR BRUTT I DENNE SAKEN:
BLI MED Å SAMLE UNDERSKRIFTER!
Print ut underskriftslisten og ta den med på jobb eller skolen!
Les Amnestys rapporter My World Is Finished og Cage Without a Roof.
Risikerer livet i forsøk på å flykte
Grusomhetene gjør at folk risikerer livene sine i forsøk på å komme seg i sikkerhet i nabolandet Bangladesh. Barn, eldre og sårede er med når familier forsøker å flykte over grensen i fiskebåter eller til fots. I følge FN er det nå 688 000 mennesker som har blitt drevet på flukt over grensen siden august 2017. De fleste tilhører rohingya-befolkningen. (Tallet er oppdatert 9. februar 2018.)
Miner utplassert på grensen
Situasjonen blir bare verre. Nå rapporteres det om flere som har blitt skadet av landminer på grensen mot Bangladesh. Alt tyder på at landminene er utplassert av sikkerhetsstyrkene på typiske krysningspunkter for rohingyaer som forsøker å komme seg i sikkerhet.
Sivilbefolkningen er fanget i volden
Angrepene mot sivilbefolkningen startet som hevn for et angrep på et titalls sikkerhetsposter 25. august. Den væpnede gruppen Arakan Rohingya Salvation Army har sagt at de står bak disse angrepene. Myndighetene i Myanmar hevder at den pågående situasjonen er en nødvendig sikkerhetsoperasjon mot de militante gruppene, mens rapportene viser at sivilbefolkningen blir utsatt for enorme lidelser.
Utsettes for tortur, drap og voldtekt
Dette er ikke første gang sikkerhetsstyrkene i Myanmar begår slike overgrep mot rohingyaene. Det er godt dokumentert hvordan sikkerhetsstyrkene gjennom mange år har begått systematiske og omfattende overgrep mot rohingyane, inkludert tortur, voldtekt, vilkårlige arrestasjoner, tvungen forsvinning og drap. FN har beskrevet rohingyaene som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper.
Myndighetene sperrer for nødhjelp
Titusenvis sitter trolig fast i fjellene nord i Rakhine-staten. Hjelpearbeidere har fortalt Amnesty at den humanitære situasjonen blir stadig verre. Myndighetene gir heller ikke internasjonal nødhjelp fri tilgang, så FN og andre internasjonale ikke-statlige organisasjoner får ikke undersøkt hva folk trenger eller tilbydt dem husly, mat og beskyttelse.
Amnesty krever at:
- Militæret i Myanmar umiddelbart stanser volden og menneskerettighetsbruddene overfor rohingyaene.
- Myndighetene i Myanmar må sikre internasjonale aktører fri og uhindret tilgang til Rakhine-staten, inkludert nord-Rakhine. Dette inkluderer FN, humanitære organisasjoner, internasjonale media og menneskerettighetsobservatører. Myndighetene må også sørge for deres sikkerhet.
- Signer aksjonen!
- Del aksjonen på sosiale medier og oppfordre venner og bekjente til å skrive under!
- Skriv ut underskriftslisten og hjelp oss med å samle underskrifter!
- Tvitre følgende: .@SGMinAungHlaing We know your army is committing crimes against humanity in #Myanmar. Stop the violence.
FØLGENDE MENNESKERETTIGHETER BLIR BRUTT I DENNE SAKEN:
- Artikkel 3. Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.
- Artikkel 5: Ingen må utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
- Artikkel 9: Ingen må utsettes for vilkårlig arrest, fengsling eller landsforvisning.
BLI MED Å SAMLE UNDERSKRIFTER!
Print ut underskriftslisten og ta den med på jobb eller skolen!
Les mer på amnesty.no
Se også
Bakgrunn
Rohingya er en i hovedsak muslimsk minoritet i Myanmar og omfatter anslagsvis 1,2 millioner mennesker. De fleste av dem er bosatt i de nordvestlige områdene av Rakhine-provinsen på grensen til Bangaldesh. FN har beskrevet rohingyaene som en av verdens mest utsatte minoritetsgrupper.
En Amnesty-rapport fra desember 2016 avdekker hvordan sikkerhetsstyrkene har utsatt sivilbefolkningen for systematiske overgrep som en del av en "sikkerhetsoperasjon" i Rakhine-provinsen. Rapporten er basert på omfattende intervjuer med flere rohingyaer, samt analyse av satellittbilder og annet foto- og videomateriale. Kvinner, barn og menn - hele familier og hele landsbyer - har blitt offer for en kollektiv avstraffelse i form av angrep, mishandling, bortføring og drap. En FN-rapport bekrefter Amnestys funn.
Senior General Min Aung Hlaing
Commander in Chief of the Myanmar Army
Ministry of Defense
Office No. 24
Republic of the Union of Myanmar
Commander in Chief of the Myanmar Army
Ministry of Defense
Office No. 24
Republic of the Union of Myanmar
Dear General,
I am shocked about the latest reports of violence comitted by security forces against members of the Rohingya ethinc group in Myanmar.
In less than 2 weeks, more than 250,000 Rohingya have fled Myanmar to nearby Bangladesh. There have been many reports of arbitrary killings by the Myanmar security forces, and satellite images suggest that entire villages have been burned.
The Myanmar authorities are also putting tens of tousands of lives at risk by imposed severe restrictions on humanitarian organisations who tryto provide aid to the people caught in the cross-fire in Rakhine State.
I urge the Myanmar military leadership to:
- Immediately end the campaign of arbitrary violence and human rights abuses against the civilian population of Rakhine State;
- Ensure free and unimpeded access to Rakhine state to humanitarian organisations, the UN, international media and human rights monitors, as well as ensure their security.
Sincerely,