Amnestys historie

Ved inngangen til 60-tallet hører den britiske advokaten Peter Benenson om to studenter som hadde blitt dømt til syv års fengsel for å ha skålt for friheten på en kafé i Portugal. Det vekket et engasjement i ham.

Ett år senere skrev Benenson artikkelen "De glemte fanger", som kom på trykk i avisen The Observer. Der tok Benenson til orde for løslatelse av mennesker som verden over var urettferdig fengslet for sine meninger eller sin tro. Han kalte dem samvittighetsfanger. Responsen var enorm.

Organisasjonen ”Amnesty International” ble permanent etablert i 1962, med hovedkontoret i London. I Norge ble Amnesty etablert i 1964. Det ble også opprettet et etterforskningsbyrå av frivillige i London. Allerede det første året reiser Amnestys etterforskere i felt for å dokumentere og avsløre brudd på menneskerettighetene.

Side om side med Nelson Mandela

Advokaten Sir Louis Blom-Cooper representerte Amnesty som observatør under rettssaken til Nelson Mandela i 1962, og arbeidet i årevis med å kreve at han skulle få en rettferdig rettssak. På 80-tallet skrev Amnestys medlemmer protestbrev til over 10 000 personer som hadde innflytelse i Sør-Afrika, for å stanse apartheid. Mandela ble til slutt løslatt i 1990. Apartheidregimet kollapset like etter løslatelsen.

"Like Amnesty International, I have been struggling for justice and human rights, for long years. I have retired from public life now. But as long as injustice and inequality persist in our world, none of us can truly rest. We must become stronger still".
- Nelson Mandela, da han ble tildelt Ambassador of Conscience Award i 2006.

Da Amnesty ble etablert, var verden preget av polarisering og motsetninger mellom øst og vest. Det var derfor viktig for Amnesty å plassere seg på det politiske kartet som en nøytral aktør. Organisasjonen tok for seg enkeltsaker fra hele verden, for å understreke at menneskerettighetene gjelder for alle, uavhengig av politisk ståsted eller situasjon.

I 1963 ble Josyf Slipyi, en ukrainsk erkebiskop, løslatt fra fengsel i Sibir. Han var den første fangen som ble frigjort som følge av Amnesty Internationals arbeid. Siden da har over 50 000 samvittighetsfanger blitt løslatt takket være våre medlemmers støtte og påvirkningskraft.

I 1972 startet arbeidet for å stanse bruken av tortur. Amnesty spilte en sentral rolle for å få på plass FNs torturkonvensjon. Les mer om hvordan vi jobber mot tortur i dag her.

Kampen mot dødsstraff ble en sentral del av Amnestys arbeid i 1977. Da hadde bare 16 land avskaffet dødsstraff. I dag er det 142 land.

Amnesty har en nøkkelrolle i utviklingen mot en verden uten dødsstraff. Les mer om hvordan vi arbeider mot dødsstraff her.

På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet utvidet Amnesty sitt arbeid betraktelig til blant annet å holde selskaper ansvarlig for menneskerettighetsbrudd, stanse bruk av vold mot kvinner og bekjempe fattigdom.

I snart 70 år har Amnesty dokumentert overgrep fra felt, gitt håp til undertrykte personer, og arbeidet for at alle mennesker skal være frie og leve i fred. Det som startet med en engasjert advokat som skrev et brev i 1961, er i dag verdens største menneskerettighetsorganisasjon, med over 7 millioner medlemmer og støttespillere.

Amnestys historie er også full av festivaler, filmer, fotoutstillinger, teaterforestillinger og konsertturneer. Klikk her for å lese om artistene, kulturpersonlighetene og kunstnerne som har stilt opp for Amnesty gjennom tidene.