Datagiganter som Facebook og Google tjener store penger på å overvåke og spore deg på nett. Denne informasjonen brukes til å skreddersy annonser som treffer akkurat deg. Dette bryter med flere menneskerettigheter, ikke minst retten til privatliv.

Problemet

Facebook, Google og andre digitale bedrifter overvåker utrolig mye av det du gjør på nett – alt fra hvilke apper du bruker, til hva du søker på, til hvem du er venn med.

En mann står ved en grå vegg og ser på mobiltelefonen sin
Vi utsettes daglig for desinformasjon, manipulering og overvåkning på nett. Hele forretningsmodellen er i strid med menneskerettighetene.

Overvåket og manipulert 24/7

Det er anslått at Facebook har 27.000 ulike kategorier de plasserer brukerne sine i.

Dataene blir brukt for å sette deg inn i ulike kategorier, som igjen brukes for å målrette reklame mot akkurat deg. Dette gjelder det aller meste av reklamen du ser på nett.

Dette vet de om deg

Vi har ikke full oversikt over hvilke kategorier Facebook og Google bruker, men fra andre digitale aktører ser vi at kategoriene kan handle om:

  • Politisk standpunkt
  • Etnisk bakgrunn
  • Religiøs tilhørighet
  • Familiesituasjon
  • Økonomisk situasjon

Noe av det berører våre mest sårbare sider: for eksempel om man prøver å få barn, om man har personlig gjeld, om man sliter med sykdom eller om man vil slutte å røyke.

Slik tjener de penger på deg

Plattformer som Facebook, Instagram og YouTube bygd på en slik måte at de skal holde deg lengst mulig inne på plattformene. Det gjør de vet å rigge hvilke poster du får etter hverandre i nyhetsstrømmen, hvilke story du ser først, hvilke nye videoer som blir foreslått for deg og så videre. Dette er styrt av avanserte algoritmer.

Jo lenger du er inne på disse sidene, desto flere annonser ser du. Det betyr mer penger til datagigantene.

Slik utsettes vi daglig for desinformasjon, manipulering og overvåkning på nett. Hele denne forretningsmodellen er i strid med menneskerettighetene.

Disse menneskerettighetene blir brutt

  • Retten til privatliv – fordi datagigantene samler inn detaljerte data om alt du gjør, uten å gi deg tilstrekkelig informasjon om når du blir overvåket, hvilken informasjon som samles inn eller hvordan den brukes. Vi vet at Facebook og Google samler inn sensitive data om oss, men de gir oss ingen reell mulighet til å beskytte oss mot det.

  • Retten til ikke å bli diskriminert – fordi annonse-algoritmene kan brukes til å hindre at visse mennesker ser annonser. Et eksempel på dette er boligannonser som aktivt filtrerer bort mennesker med f.eks. en bestemt hudfarge eller tro. Dette er ren diskriminering.

  • Retten til ytringsfrihet – fordi algoritmene forsterker ekstremt innhold og hat. Høsten 2021 ble interne Facebook-dokumenterer lekket til offentligheten. De viste bl.a. at Facebook vektet sinnafjes-emojien mye tyngre enn f.eks. like eller hjerte, noe som betyr at negative reaksjoner ble spredd mer enn positive.

    Vi i Amnesty Norge har dokumentert igjen og igjen hvordan netthets gjør at folk trekker seg fra debatten på nett, og dermed skremmes til taushet. Netthets er Norges største ytringsfrihetsproblem, og algoritmene gjør det verre.  

Les mer her:

Politikerne må sette ned foten, beskytte rettighetene våre og temme overvåkningsgigantene - signer oppropet vårt!

Hva må skje?

1. Vi må stoppe overvåkningsbasert markedsføring

Amnesty krever et forbud mot markedsføring som er basert på overvåkning og sporing av det vi gjør på nett.

KRAV FRA FORBRUKERRÅDET

I juni 2021 gikk det norske Forbrukerrådet ut og krevde at norske myndigheter tar grep for å beskytte brukere i Norge mot reklame og annen påvirkning som er basert på at dataselskapene spionerer på dem.

I juni 2022 klaget Forbrukerrådet Google inn for brudd på personvernslovgivningen, fordi selskapet manipulerer brukerne til å ta valg som undergraver deres personvern.

Men hva vil skje med annonsene i feeden min, lurer du kanskje på. Vil jeg bare få helt irrelevante annonser?

Vi mener at det finnes gode alternativer som ikke bryter med retten til privatliv.

For eksempel kan vi se for oss at vi selv uttrykker hva vi ønsker å se annonser om. Et annet alternativ er mer kontekstuell reklame, altså at vi ser annonser som samsvarer med innholdet i f eks artikkelen vi leser.

2. Forbrukere kan ta små grep

Selv om det er omtrent umulig for forbrukere å beskytte seg fullstendig fra sporing på nett, så er det noen grep man kan ta for å redusere sporing:

  • Du kan endre innstillinger for lokasjonsdata og sporing på tvers av nettsteder og apper. Her kan du f eks endre det for Google: Google – Min aktivitet. Husk at du må scrolle litt for å finne alle innstillingene.
  • Vær forsiktig med å dele privat informasjon med apper og nettsteder, som for eksempel lokasjonsinformasjon og kontaktlister.
  • Slett kontoer og tjenester som du ikke bruker lenger. Husk å slette appene også!
  • Det finnes også flere selvhjelp-tjenester på nett som kan være nyttige. Du kan for eksempel vurdere å gjøre en sjekk hos det amerikanske forbrukerrådet, Consumer Reports her.

Dette krever Amnesty

Den norske regjering må sørge for bedre regulering og kontroll av datagigantene for å motvirke menneskerettighetsbruddene som deres forretningsmodell fører til. Så langt det er mulig bør det gjøres i samarbeid med andre land, for eksempel knyttet til prosesser i EU.

Norske myndigheter må imidlertid også bruke norsk lov i mye større grad for å beskytte menneskerettighetene til brukere i Norge.

Justiskomiteen på Stortinget skal behandle følgende forslag i høst, og vi krever at de vedtar dem:

  • Utredning av forbud mot markedsføring basert på sporing, overvåkning og profilering.
  • Algoritmetilsyn, slik at vi kan få mer åpnehet om, og kontroll med, algoritmene.
Hvordan jobber Amnesty?
Bilde
Bildet viser to hender som holder en iphone

Slik jobber Amnesty for å beskytte retten til privatliv og frihet fra diskriminering på nett:

Hvorfor bruker Amnesty plattformer som overvåker?

Plattformene som drives av Meta (bl.a. Facebook, WhatsApp og Instagram) og Google (bl.a. YouTube og Googles søkemotor) dominerer kommunikasjon og informasjonsformidling mellom mennesker både i Norge og i store deler av verden. Det er rett og slett viktig infrastruktur.

For en organisasjon som Amnesty, som er helt avhengig av å nå ut til og mobilisere flest mulig mennesker, er det umulig å velge bort for eksempel Facebook eller Instagram uten at det går sterkt ut over vårt arbeid for å forsvare menneskerettighetene.

Samtidig vet vi at når våre støttespillere og følgere bruker disse plattformene utsettes de for overvåkning og kartlegging fra datagigantene. Den samme utfordringen møter mange tusen andre store og mindre menneskerettighetsorganisasjoner og enkelte menneskerettighetsforkjempere over hele verden.

Det er én av mange grunner til at Amnesty kjemper for at Metas og Googles masseovervåkning av brukerne sine må stoppes.