Hva mener vi om overvåkningsgigantene?

Undersøkelsen ble gjennomført av Opinion, og utvalget ble spurt ila juni 2022. 1001 mennesker over 18 år har svart, representativt i henhold til kjønn, alder og bosted.

Overvåkningsgigantene brukes mest

I Amnesty kaller vi dem overvåkningsgigantene: Google og Facebook (Meta) har en forretningsmodell som baserer seg på omfattende overvåkning og profilering av brukerne. Dette fører til at vi kan utsettes for brudd på en rekke rettigheter, som ikke-diskriminering, tankefrihet og ytringsfrihet. Les mer om arbeidet vårt her (lenke temasida).

Overvåkningsgigantenes tjenester brukes desidert mest i Norge. Mer enn 9 av 10 bruker Google ukentlig eller oftere, uavhengig av alder. 8 av 10 bruker Facebook ukentlig eller oftere, det samme gjelder Facebooks Messenger. 63% under 30 bruker faktisk Messenger hver eneste dag. Youtube og Instagram er tjenester mange av oss kjenner, og de tilhører henholdsvis Google og Meta. Disse brukes mest og oftest av de yngre respondentene, men 6 av 10 svarer at de brukes ukentlig eller oftere.

Støtende reklame

Teknologigantenes overvåkning brukes til å målrette reklame mot oss, som de antar at skal treffe oss basert på alt de vet. Dette kan få uheldige utslag – reklamen, eller årsaken til at vi får den – er ikke alltid like taktfull. 21 % av de vi spurte har opplevd å få ubehagelig eller støtende reklame på sosiale medier det siste året. Flere av disse opplever den slik fordi den er tydelig usann, eller fordi innholdet oppleves seksualisert.

Radikalisering

Algoritmene i plattformene gjør at vi blir presentert for et lite utvalg av det tilgjengelige innholdet. Hva vi får se, er ikke tilfeldig, men baserer seg på det de allerede vet om oss. Slik forsterkes holdninger, mistanker og sympatier. Vi lar oss påvirke av det vi eksponeres for. 20 % av de vi spurte har sett at en bekjent har begynt å poste mer radikalt innhold på sosiale medier.

Hele 59 % har fått falsk informasjon eller falske nyheter, og 54 % har sett innhold basert på konspirasjonsteorier. Det er enighet om (7/10) at sosiale medier bidrar til at flere mennesker tror på konspirasjonsteorier. Mer enn 8 av 10 mener sosiale medier bidrar til mer hatefulle ytringer mellom mennesker.

Dårlige opplevelser på nett: verst for de unge

De yngre brukerne virker mer eksponert for dårlig innhold, og er mer utsatt for dårlige opplevelser på nett. I vår undersøkelse har 7 % under 30 år opplevd hets mot seg selv, blitt ekskludert eller utestengt på sosiale medier. Medietilsynet oppgir enda høyere tall for yngre aldersgrupper: 25 % mellom 16 og 20 år har opplevd hatefulle kommentarer mot seg selv i løpet av det siste året. Til sammenligning, har 4 % av den øvrige befolkningen opplevd det samme.

Vi vet at vi ikke vet

Det er nesten umulig å skaffe seg oversikt over all informasjonen som hentes inn om oss på nett. Hvordan denne brukes, og settes sammen til bygge profiler om oss, er enda mer komplisert. Selv om mange bruker disse plattformene jevnlig, opplever over 60 prosent av brukerne at de i liten grad har oversikt over informasjonen som samles om dem.

…men vi forstår hvorfor det skjer

Det er bred forståelse for at reklamen vi får er personlig tilpasset. Hele 9/10 oppgir også at de er klar over at reklamen de får er basert på en kontinuerlig registrering av det de gjør på nett. Mange opplever også dette som ok: Over 60 % syns det er greit at reklame målrettes basert på kulturinteresser, fritidsinteresser, interesse for mote og interiør og ulike typer produkter.

Samtidig er det visse grenser. Over 80 % svarer «Nei, det er ikke OK» når vi spør om det er greit at denne reklamen baseres på vår økonomiske situasjon, mentale helse eller fysiske helse, avhengighet man har, fertilitet eller sykdom i vår nære omgangskrets. Kun 2/10 mener det er ok med reklame basert på politisk ståsted eller religion.

Må vi godta det?

Er vi maktesløse i møte med teknologigigantenes overvåkning, dens konsekvenser, og dens omfang? Mer enn halvparten av befolkningen mener det er vanskelig for norske myndigheter å regulere virksomhetene til sosiale medier og nettselskaper. Men samtidig mener 65 % at reglene bør bli strengere for hva slags informasjon sosiale medier og nettselskaper skal kunne samle inn om enkeltpersoner.