Den himmelske freds plass: Hva skjedde her i 1989?

Hver dag i dagene opp mot den 4. juni sender Amnesty International meldinger som denne til kinesere gjennom sosiale medier som Twitter, Facebook og Instagram. Meldingene er merket med hashtag #89June425. Selv om Facebook og Twitter offisielt sett er blokkert i Kina er det anslagsvis 95 millioner Facebook-brukere og 80 millioner Twitter-brukere i landet.

Aksjonen har som mål å lære unge kinesere mer om massakren som fant sted på Den himmelske freds plass i Beijing for 25 år siden og om den pågående vanskelige situasjonen disse aktivistene befinner seg i.

I Kina tillates ikke offentlig diskusjon om hendelsen, som ifølge kinesiske myndigheter førte til at over 200 sivile døde og over 3000 ble skadet. Det er sannsynlig at de offisielle tallene er lavere enn det faktiske antallet. Derfor er det mange kinesere, særlig de som er født etter 1989, som kun kjenner myndighetenes versjon av sannheten rundt massakren.

- I Kina blir folks samtaler på nett og i sosiale medier overvåket og ofte også sensurert. Hendelsen i 1989 er tabu i Kina. Det blir ikke skrevet om i skolenes historiebøker og om man søker informasjon på nett kommer det ikke opp noen resultater. Det blir heller ikke diskutert i media og dersom du skriver om det på en blogg eller på sosiale medier, er det sannsynlig at innlegget fjernes. Forsetter du å skrive om massakren kan kontoene dine på sosiale medier slettes og i verste fall kan du bli anholdt. Det er få villige til å risikere, forteller Patrick Poon som er kampanjeleder for Kina i Amnesty International.

Amnesty ønsker gjennom aksjonen å hindre kinesiske myndigheter i å viske ut sannheten om menneskerettighetsbruddene på Den himmelske freds plass fra folks bevissthet.

- Som den fremragende kinesiske forfatteren Lu Xun skrev: løgner skrevet med blekk kan aldri skjule en sannhet skrevet med blod, sier Patrick Poon.

Flere av demonstrantene ble fengslet kort tid etter massakren og har nå sonet i nærmere 25 år. Mange av disse ble tiltalt for mot-revolusjonære lovovertredelser, som ble fjernet fra straffeloven i 1997. Likevel har ikke de som ble fengslet under disse lovene fått sine saker revurdert.

De som søker rettferdighet for ofrene, ber om en revurdering av fangenes status eller markerer massakren offentlig opplever trakassering fra politiet og noen ganger fengsel. Nylig ble flere dusin aktivister anholdt og avhørt i forbindelse med markeringen av 25-årsjubileet.

Amnesty ber kinesiske myndigheter foreta en åpen og uavhengig undersøkelse av hva som skjedde 3. - 4. juli, 1989. De som står bak menneskerettighetsbruddene må holdes ansvarlige mens de som deltok i de pro-demokratiske demonstrasjonene på fredelig vis, må løslates. Amnesty krever også at myndighetene må gjøre rede for personene som ble drept eller såret under den militære aksjonen. Ofrenes familier, som ennå ikke kan minnes sine kjære i offentligheten, bør kompenseres.

Kampanjen begynte 26. april, for å markere dagen da avisen ‘the People’s Daily’ – Kinas største offisielle avis – skrev en lederartikkel som demoniserte demonstrantene og oppfordret myndighetene til å ta affære for å stoppe demonstrasjonene. Daglige meldinger med tekst og bilder om viktige hendelser og øyeblikk legges ut fra 26. april til 11. juni.

Flere kjente demokratiforkjempere i Kina har engasjert seg i aksjonen. Det gjør også Amnestys generalsekretær i Norge, John Peder Egenæs.

- Vi må ikke glemme hvordan hundrevis av kinesiske studenter og arbeidere ble slaktet ned av myndighetene på og rundt Den himmelske freds plass, og vi kan ikke lukke øynene for at de som snakker om dette i dag blir forfulgt, sier han.