Rekordfå land på dødsstraff-listen for 2023 - likevel var antall henrettelser skyhøyt

Tilbakeslag i USA

Fremgangen stoppet opp i USA der antallet henrettelser steg fra 18 til 24.

Mye av diskusjonen om dødsstraff i USA dreide seg om bruk av henrettelsesmetode. Alle amerikanske delstater bruker giftsprøyter (injeksjon av én eller flere legemidler som dreper den dødsdømte) som henrettelsesmetode, men det har blitt oppdaget en rekke saker der henrettelsene tok veldig lang tid eller antakeligvis påførte den henrettete store smerter. I tillegg nekter seriøse legemiddelselskaper å levere legemidler til henrettelser, og yrkesorganisasjoner for leger og helsepersonell nekter sine medlemmer å medvirke.

I delstatene Idaho og Tennessee ble det lagt frem lovforslag om å ta i bruk henrettelser ved skyting, mens Montana vurderer å lempe på de strenge kravene om hvilke substanser det er lov å bruke i giftsprøyter. Alabama tok i bruk henrettelser med nitrogengass, til tross for advarsler fra eksperter om fare for at dette kunne utgjøre tortur. Delstatsforsamlingen i South Carolina vedtok en lov om å skjule identiteten til personer som medvirker til henrettelser.

- Enkelte amerikanske delstatsmyndigheters desperate forsøk om å opprettholde illusjonen om «humane» henrettelser blir bare mer og mer absurde. Erkjennelsen om at dødsstraff alltid er en grusom, umenneskelig og nedverdigende straff og et virkemiddel for hevn, ikke rettferdighet, blir stadig tydeligere i den offentlige debatten i USA, sier Egenæs.

Han fortsetter:
- Dessverre er det fortsatt en del beslutningstakere som prøver å spille på velgernes hevnlyst og fordommer, eller som lar være å ta grep mot dødsstraff fordi de frykter opinionen. Vi venter også fortsatt på at president Biden innfrir sitt løfte om å fjerne dødsstraff fra USAs føderale rettssystem.

Statlig hemmelighold

Grunnet statlig hemmelighold inkluderer ikke Amnestys tall de tusenvis av menneskene som antas å ha blitt henrettet i Kina, som forblir verdens ledende bøddel. Tilsvarende gjelder for Nord-Korea og Vietnam, land som også antas å bruke henrettelser i stor grad. Det som Amnesty fikk tilgang til av rapporter og uttalelser fra disse landene viser imidlertid tydelig at myndighetene der fortsatt satser på dødsstraff som et virkemiddel for å vise handlekraft overfor kriminalitet, og for å slå ned på politisk motstand.

Statlige medier i Kina minnet befolkningen om at forbrytelser som narkotikahandel og korrupsjon ville bli mødt med strenge straffer, inkludert dødsstraff. Nord-Korea offentliggjorde en ny lov som truer de med dødsstraff som ikke bruker koreansk som språket sitt. De militære makthaverne i Myanmar fortsatte å avsi dødsdommer i hemmelige og grovt urettferdige prosedyrer i militærdomstoler.

Global fremgang

Til tross for negativ utvikling i noen få land, fortsatte fremgangen globalt. Per i dag har 112 land avskaffet dødsstraff fullstendig ved lov, og 144 land har avskaffet dødsstraff i lov eller praksis.

I Asia avskaffet Pakistan dødsstraffen for narkotikarelaterte lovbrudd, mens obligatorisk dødsstraff for den type lovbrudd ble avskaffet i Malaysia. Myndighetene i Sri Lanka bekreftet at presidenten ikke hadde til hensikt å signere henrettelsesordre, noe som dempet bekymringen for at henrettelser skulle gjenopptas.

I Afrika sør for Sahara var lovforslag om å avskaffe dødsstraff under behandling i både Kenya, Liberia og Zimbabwe. I Ghana vedtok parlamentet to lovforslag om å fjerne dødsstraff fra gjeldende lovgivning, men lovene hadde ikke trått i kraft ved utgangen av 2023.

- Dødsstraff er den ultimate grusomme, umenneskelige og nedverdigende straffen og forakt for retten til liv. I samfunn basert på menneskerettigheter og respekt for menneskeverd bør det ikke være plass til den type straff, sier John Peder Egenæs.