Endelig vil Oljefondet sjekke først!

Målet til Amnesty er et Oljefond fritt for menneskerettighetsbrudd. For å få til dette har vi kjempet for at Oljefondet skulle få et nytt verktøy i kassen: Nemlig mulighet til å sjekke selskaper for menneskerettighetsbrudd og andre etiske spørsmål før investeringer.

Det har Oljefondet nå sagt at de gjør, og det er en fantastisk seier!

Ni selskaper filtrert ut

14. desember gikk leder for Oljefondet, Nicolai Tangen, ut og sa at Oljefondet hadde forhåndsvurdert alle de 442 selskapene som har blitt lagt til i investeringsuniverset i år. Av disse har fondet latt være å investere i ni. De har også flagget 65 selskaper som de vil følge opp spesielt.

At Oljefondet etikk-sjekker før investering, er kanskje spesielt viktig i land der menneskerettighetene er under press, uten ytringsfrihet og fri presse – som Kina og Saudi-Arabia.

- Hvis det ikke fins journalister eller organisasjoner som kan rapportere at menneskerettighetsbrudd skjer, får ikke Etikkrådet til Oljefondet den dokumentasjonen som de har trengt for å kaste ut selskapet. Derfor må Oljefondet ha flere etiske bein å stå på, og forhåndssjekk er ett av dem, sier Ingrid Stolpestad.

Den nye metoden etablerer dermed to viktige prinsipper:

1) at man kan sjekke selskaper før investering

2) at høy risiko for at noe skal skje er nok til at oljefondet ikke bør investere.

Dette har vi jobbet for lenge

Amnesty har lenge tatt til orde for en slik risikobasert forhåndsfiltrering av selskaper. I 2019 lanserte vi en rapport med anbefalinger til hvordan Oljefondet kunne styrke sitt arbeid med menneskerettigheter.

Forhåndsfiltrering av selskaper var et av de viktigste forslagene her. I februar 2021 lanserte Amnesty Norge en samling faglige argumenter for en slik mekanisme, med bidrag fra finanssektoren, akademia og sivilt samfunn.

Vi gjennomførte også en kampanje der vi oppfordret Stortingets finanskomité til å be Oljefondet sjekke selskaper før de investerte. Aktivistene twitret, la ut innlegg på Facebook og Instagram der de tagget politikere, skrev leserinnlegg i lokalaviser over hele landet, sendte e-post til Stortinget og noen skrev til og med dikt til de aktuelle politikerne. Vi debatterte også saken i media sammen med finansaktører som KLP.

- Dette nye grepet er en stor sier for Amnesty Norge, men også mange andre organisasjoner som vi har samarbeidet med. Det er også flere aktører i finans og akademia som har etterspurt denne mekanismen, forteller Stolpestad.

…men Oljefondet må vise hvordan de gjør det!

Amnesty mener altså at det å forhåndsvurdere selskaper kommer til å bidra til et mer etisk oljefond.

- Vi er spent på å følge utviklingen i dette arbeidet videre! Nå blir det viktig at NBIM velger åpenhet, og rapporter på utviklingen i dette arbeidet. Hva slags kriterier NBIM bruker i screeningen, og hvordan de rapporterer om dette, vil, i våre øyne, være avgjørende for hvor godt dette verktøyet blir, sier Stolpestad.